Livslang læring i et europeisk perspektiv : jakten på den gode globaliseringstrategi?

Abstract

Denne oppgaven har analysert hvilken funksjon Livslang Læring i har som utdanningspolitisk begrep og tema i dagens europeiske høyere utdanning. Teoretisk hviler oppgaven på at vi dagens vestlige samfunn lever i et hyperkompleks og global tilstand, en ide som er hentet fra den danske medieforskeren Lars Qvortrup. Ved å bruke denne teorien ønsker jeg å vise hvordan en hyperkompleks og global samfunnstilstand bidrar til å gi nye utfordringer til samfunnets utdanningssystemer. Det kjennetegnes av raske forandringer, et raskt omskiftelig arbeids og samfunnsliv, som er godt hjulpet at en rivende teknologisk utvikling, og dette har bidratt til å endrede vilkår. Hensikten med denne oppgaven er dermed å vise hvordan den nye samfunnskonteksten har bidratt til å aktualisere ideen om Livslang Læring, man ønsker nå å få Livslang Læring inn som et overordnet perspektiv også i høyere utdanning. I oppgaven hevder jeg at grunnen til dette er at det har fått en viktig funksjon å tjene for å fange opp noen av utfordringene som følger med det komplekse samfunn.

For å få en større forståelse for hvilket perspektiv man inntar på Livslang Læring på det utdanningspolitiske plan, har jeg vist til diskusjoner som gjøres i Bolognaprosessen, en europeisk samarbeidsprosess rundt høyere utdanning, samt trukket veksel på den forståelsen som kommer frem rundt tematikken i organisasjonene OECD, EU og UNESCO. Dette er viktige utdanningspolitiske aktører som på ulike vis har bidratt og fortsatt bidrar til å sette ulike temaer på dagsorden på den Europeiske utdanningspolitiske scenen, og dette gjelder også Livslang Læring.

Gjennom oppgaven viser jeg at fokuset på Livslang Læring har endret seg siden det kom inn som tema på sekstitallet. Fra utdanningspolitisk hold ønsker man å oppmuntre til læring gjennom hele livet for å være en kompetent del av samfunnet, fordi et viktig krav i dag har blitt kravet om endringskompetanse. Motivene for å satse på Livslang Læring slik det fremstår, er både økonomiske og sosiale. I dag oppfattes Livslang Læring ikke bare som voksenopplæring, men man har også fått en bredere utlegning av begrepet, det skal dreie seg om læring gjennom hele livsløpet. Ideen om Livslang Læring fremstår som et viktig perspektiv i det globale og komplekse samfunn, fordi det krever endringskompetanse for å håndtere samfunnets krav. Likevel hevder jeg at det fremstår som et ganske instrumentelt prosjekt, og skiller seg fra idealer som tradisjonelt har stått sterkt i europeisk utdanningstradisjon. Sett fra en pedagogisk optikk hevder jeg at man i dagens samfunn trenger begge deler.