Synshemming etter hjerneskade og konsekvenser av synsvanskene for opplæringssituasjonen belyst ved en kasusstudie

Abstract

Målet med denne oppgaven er å vise hvordan man kan tilrettelegge undervisningen for synshemmede elever med hjerneskade i form av cerebral parese (cp) og konsekvenser av tilrettelegging og mangel på tilrettelegging i undervisning/opplæring i videregående skole. Hjerneskaden omfatter synshemming, cp og derav temporeduksjon og lærevansker. Dette er noen av de vansker en person med cerebral parese kan ha. Problemstillingen er: Hvordan kan man tilrettelegge undervisning/opplæring for en synshemmet elev med hjerneskade i videregående skole? Dette er en kasusstudie med hovedsakelig kvalitative data som bygger på innsyn i elevens journal ved Syns- og audiopedagogens kontor, tidligere forskning som gjelder hjerne og syn og intervju av eleven og en lærer i videregående skole. Begrunnelsen for valg av et kasus er at jeg ønsker å belyse temaet og problemstillingen ved å presentere en person som et eksempel på hvordan synshemming etter hjerneskade kan arte seg. Spekteret av hjerneskader er stort og gir et meget komplekst bilde av personene. Ved først å gå til teorien og lese om syn og hjerne, prøver jeg å få forståelse for kombinasjoner av funksjonshemming. Man vil vite ,så godt som mulig, hvor i hjernen skadene ligger. Man har journalen å gå ut ifra og samtaler med nevrologen som følger eleven opp i dag som kilde og grunnlagsmateriale til å kartlegge eleven videre i hennes utvikling. Man bør ta ulike teorier, tidligere forskning og prøve å sette sammen til et hele for å få en helhetlig forståelse av en komplekst sammensatt funksjonshemming. Hvilke deler av teorier kan binde dette sammen til et hele? Jeg valgte å se på tidligere forskning om syn og hjerne: cerebral parese, visuelle områder i hjernen, synsfelt, synsimpulsenes vei fra øyet til korteks (hjernebarken). Videre gikk jeg inn på WHO’s kategorisering av synshemming for å sammenholde dette for å se på persepsjon og kognisjon. Denne teorien var med på å underbygge og gi innsikt i elevens sammensatte funksjonshemming. Det var nødvendig i denne sammenhengen å fordype seg i emnet: tilpasset opplæring. Dette fører frem til en forståelse av elevens rettigheter utfra et lovverk og viser noe av den historiske utviklingen i begrepsbruken og ulike måter å tenke tilrettelagt eller tilpasset undervisning/opplæring på. Undersøkelsen skal knyttes opp til en læreplan for synshemmede som ligger inne til vurdering i Utdanningsdirektoratet. Læreplanen skal vise momenter som bør vektlegges i undervisning av blinde og sterkt svaksynte elever. Det er vektlagt flere momenter som kommer frem som mangler i undervisning/opplæring i den kasusbeskrivelsen jeg har gjort. I metoden går jeg inn i en elevs journal. Denne kilden gir meg et grunnlagsmateriale til å kunne jobbe videre med de dataene som kommer ut i resultatene. Jeg bruker dette grunnlagsmaterialet og teorier til å fortolke intervjuene: ett av eleven og ett av læreren. I det neste kapittel: resultatkapittelet, ser jeg på likheter og forskjeller i svarene fra intervjuene som blir mine funn og peker på tilretteleggingen i undervisning/opplæring av eleven med synshemming etter hjerneskade. Ikke minst viser dette til manglene i undervisning/ opplæring for henne. I diskusjonskapittelet, drøfter jeg hvorvidt det i noen situasjoner av undervisning/-opplæring er tilstrekkelig tilrettelagt for denne typen elev sett opp mot manglene i denne undervisningen. Avslutningsvis konkluderes det med at det er uheldig med langvarig vikarbruk til funksjonshemmede elever som trenger en omfattende tilrettelegging utfra tidligere deler av teorier kan binde dette sammen til et hele? Jeg valgte å se på tidligere forskning om syn og hjerne: cerebral parese, visuelle områder i hjernen, synsfelt, synsimpulsenes vei fra øyet til korteks (hjernebarken). Videre gikk jeg inn på WHO’s kategorisering av synshemming for å sammenholde dette for å se på persepsjon og kognisjon. Denne teorien var med på å underbygge og gi innsikt i elevens sammensatte funksjonshemming. Det var nødvendig i denne sammenhengen å fordype seg i emnet: tilpasset opplæring. Dette fører frem til en forståelse av elevens rettigheter utfra et lovverk og viser noe av den historiske utviklingen i begrepsbruken og ulike måter å tenke tilrettelagt eller tilpasset undervisning/opplæring på. Undersøkelsen skal knyttes opp til en læreplan for synshemmede som ligger inne til vurdering i Utdanningsdirektoratet. Læreplanen skal vise momenter som bør vektlegges i undervisning av blinde og sterkt svaksynte elever. Det er vektlagt flere momenter som kommer frem som mangler i undervisning/opplæring i den kasusbeskrivelsen jeg har gjort. I metoden går jeg inn i en elevs journal. Denne kilden gir meg et grunnlagsmateriale til å kunne jobbe videre med de dataene som kommer ut i resultatene. Jeg bruker dette grunnlagsmaterialet og teorier til å fortolke intervjuene: ett av eleven og ett av læreren. I det neste kapittel: resultatkapittelet, ser jeg på likheter og forskjeller i svarene fra intervjuene som blir mine funn og peker på tilretteleggingen i undervisning/opplæring av eleven med synshemming etter hjerneskade. Ikke minst viser dette til manglene i undervisning/opplæring for henne. I diskusjonskapittelet, drøfter jeg hvorvidt det i noen situasjoner av undervisning/-opplæring er tilstrekkelig tilrettelagt for denne typen elev sett opp mot manglene i denne undervisningen. Avslutningsvis konkluderes det med at det er uheldig med langvarig vikarbruk til funksjonshemmede elever som trenger en omfattende tilrettelegging utfra tidligere informasjon som foreligger om eleven. Videre kartlegging av eleven fra læreren begynner å undervise og gradvis fremover i tid i samarbeid med andre fagpersoner fra pp-tjenesten for videregående skole, syns- og audiopedagogtjenesten i fylket, habiliteringstjenesten og sentralsykehuset, er helt nødvendig.