| dc.description.abstract | 1) Problemområdet/Problemstilling
I dag er det stadig flere som søker seg til frivillig organisasjonsarbeid, også i Norske Redningshunder har det vært en økning i antall medlemmer. Hva dette kommer av er nok både individuelt og ulikt i de forskjellige organisasjoner. Jeg ønsker i denne oppgaven å se på hvilke elementer ved motivasjon som kan føre til at man er engasjert i slikt arbeide. Tema for denne oppgaven er hva som motiverer medlemmene i Norske Redningshunder for frivillige organisasjonsarbeid.
Motivasjon er ikke målbart, og heller ikke et fenomen man kan observere direkte. Begrepet krever derfor en nærmere definering. Motivasjon kan defineres som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten i gang, og det som gir den mål og mening. Problemstillingen i oppgaven er: Hva motiverer til frivillig organisasjonsarbeid?- en studie av Norske Redningshunder.
Som en hjelp for å besvare problemstillingen har jeg formulert fire forskningsspørsmål, utledet fra teori om motivasjon. De fire forskningsspørsmålene er som følger:
1) Hvordan beskriver medlemmene i Norske Redningshunder sin egen selvbestemmelse?
2) Hvordan beskriver medlemmer i Norske Redningshunder sin egen kompetanse?
3) Hvordan beskriver medlemmene i Norske Redningshunder det sosiale miljøet i organisasjonen?
4) Hvilke forventninger og mål beskriver medlemmene i Norske Redningshunder?
Motivasjonsteorien i oppgaven består i hovedsak av selvbestemmelsesteorien og den målorientertteori. For å besvare problemstillingen har jeg også utledet en intervjuguide med elementer som passer i forhold til forskningsspørsmål og teori. Jeg har på bakgrunn av besvarelser i intervjuer, og fra teori så kommet frem til elementer som er brukt i oppgavens analysedel.
I en frivillig organisasjon som Norske Redningshunder ligger det i begrepet frivillig at de som er med arbeider av fri vilje, ulønnet. Det er i utgangspunktet derfor nærliggende å tro at medlemme er en gruppe med mennesker som er motiverte. Jeg synes det er interessant å benytte en slik gruppe med mennesker, fordi man ved å se på hvilke elementer som er tilstedet i deres motivasjonsprosess kanskje kan få en forståelse av hva som bør tilføres, i de situasjoner hvor man ikke opplever like motiverte mennesker. Teorien som er benyttet i denne oppgaven er i utgangspunktet forsket frem i ulike typer miljø, og kan derfor ses i sammenheng med ulike arena.
2) Metode
Metoden i oppgaven er kvalitativ, med semistrukturerte intervjuer. Det empiriske materialet er basert på ti informanter, som alle er medlemmer i Norske Redningshunder. Hensikten med disse intervjuene var å få fram momenter ved motivasjonsprosessen. Utvalgte av informanter er strategisk. I oppgavens metodekapitel presenteres de metodiske valg. Avslutningsvis gjøres en vurdering av disse valgene.
3) Data/Kilder
Oppgaven bygger i stor grad på selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryen, en sentral kilde her er deres bok: Instrinsic motivation and self-determination in human behavior (1985). Den målorienterte teori er også sentral i oppgaven. Her er mye av kildematerialet blant annet fra artikler. I tillegg er det benyttet noe litteratur om frivillig arbeidet, men dette er fra et mer samfunnsmessig perspektiv. Av den grunn har jeg først og fremst støttet meg til psykologien som har motivasjon som et av sine områder. Intervjuene ble gjort nov/des. 2005, og oppgaven baserer seg i stor grad også på dette materialet.
4) Resultater/hovedkonklusjoner
Hva som virker motiverende, og hvordan man motiveres er noe både selvbestemmelsesteorien og den målorienterte teorien er opptatt av. De to teoriene har tross sitt felles tema ulikt perspektiv på motivasjon. Selvbestemmelsesteorien er opptatt av hvor (indre/ytre) motivert man er, mens den målorienterte teorien er mer opptatt av hva (prestasjon/mestring) man er motivert for. Et viktig aspekt i selvbestemmelsesteorien er hva som fremmer indre motivasjon. Indre motivasjon antas å være gunstig, med gode effekter. Den indre motivasjonen kan fremmes ved å få de tre grunnleggende psykologiske behov selvbestemmelse, kompetanse og sosial støtte dekket. I praksis er nok indre motivasjon urealistisk, slik det teoretisk er definer. De flest har behov for et formål ved sine oppgaver. Her kommer den målorienterte teorien inn, som fokuserer nettopp på at de fleste trenger et mål med sine oppgaver.
I Norske Redningshunder er medlemmene ytre motivert ut fra selvbestemmelsesteoriens definering, de ønsker en utdannet redningshund. De er dermed målorienterte. Dette betyr ikke at man ikke kan etterstrebe elementer fra indre motivasjon. En indre motivering er gunstig for medlemmene i Norske Redningshunder fordi det kan føre til at organisasjonen får kompetente medlemmer som opplever en personlig vekst, og interesse for det de holder på med. Det kan gi organisasjonen medlemmer som har gode sosiale forhold og ønsker å fortsette i organisasjonen. De ønsker å fortsette i organisasjonen blant annet fordi de får valg, informert tilbakemelding og opplever en frihet.
Hva som motiverer medlemmene i Norske Redningshunder er en prosess som jeg beskriver ved hjelp av teori, empiri og drøfting. Jeg har i stor grad basert meg på internaliseringsprosessen, fra selvbestemmelsesteorien, i den oppsummerende drøfting. Jeg ønsker å få en forståelse av i hvilken grad sitatene fra informantene innholder momenter fra det som defineres som indre motivasjon, og hva som eventuelt reduserer den indre motivasjonsprosessen. Internaliseringsprosessen tar hensyn til at man i utgangspunktet er ytre motivert. Den beskriver grader av ytre motivasjon, ut fra i hvilken grad reguleringen er integrert og internalisert i selvet. Siden medlemmene til Norske Redningshunder i utgangspunktet ikke kan defineres som indre motiverte, de har alle et formål med sine oppgaver, er internaliseringsprosessen et godt analyseverktøy.
Informantene i Norske Redningshunder viser et komplekst og sammensatt motivasjonsmønster. Jeg har funnet sitater som kan plasseres som introjeksert, identifisert og integrert regulert. Hva dette kommer av er vanskelig å svare på, men det kan virke som erfaring, og hvilket tidspunkt/situasjon man ser på har betydning for hvor man kan plassere sitatet. Sitater plassert som identifisert regulert er det jeg tolker som hyppigst representert blant utsagnene. Dette er et nivå i den motivasjonelle prosessen som tyder på en opplevelse av atferdens betydning, og at man opplever valg i forhold til handling.
Avslutningsvis trekker jeg i drøftingen frem det som viser seg som hemmende og fremmende i prosessen mot indre motivasjon. På bakgrunn av dette konkluder jeg med at medlemmene i Norske Redningshunder motiveres ut fra både individuelle og organisatoriske forhold. Indre motivasjon innebærer en positiv motivasjonell prosess som fører med seg gode effekter både organisatorisk og individuelt, og er derfor noe å etterstrebe.
- At medlemmer arbeider mot et realistisk verdifullt mål, med valg av treningsmetoder, moderate utfordringer, og en opplever av at andre er engasjerte, vil sammen med en positiv forventning fra en selv og andre, virke motiverende i arbeidet.
Selv om utgangspunktet for denne oppgaven er motivasjon i en frivillig organisasjon, antas den motivasjonsteori som er benyttet å vise generelle tendenser om motivasjon. Resultatene må likevel ses i sammenheng med denne oppgaven, fordi generaliserbarhet ikke har vært noe mål, og heller ikke tilfredsstiller de krav som stilles for å trekke slike slutninger. En overføring av kunnskap er likevel et ønske.
Denne oppgaven er skrevet rundt et tema jeg har funnet lite forskning på. Siden Norge er et land med mange frivillige organisasjoner kan det med fordel forskes mer på dette emnet. Den jobben de frivillige gjør er viktig. Både i forhold til rekruttering, trivsel, og for å beholde medlemmer, er det mange tema man kan undersøke og forske mer på. Pedagogisk er dette et relevant område fordi de prosesser som motiverer oss mennesker i stor grad har noen av de samme elementer i seg. Selv om det ikke finnes fasitsvar på hva som motiverer den enkelte, er det noen elementer som fremmer eller hemmer motivasjonsprosessen. Særlig i de sammenhenger hvor man ønsker å vite noe om hva som kan øke motivasjonen er det vesentlig å være bevisst slike sammenhenger. Indre motivasjon beskrives i sin form som en opplevelse av trivsel eller glede. Ved en bevisstgjøring rundt de motivasjonelle prosesser som leder mot indre motivasjon, tror jeg derfor mange vil oppleve en større frivillighet rundt sitt arbeid. | nor |