| dc.description.abstract | Tematikk og problemstillinger:
Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke faktorer som kan være av betydning for utviklingen av selvoppfatningen hos utenlandsadopterte i Norge. Videre ønsket jeg å sette søkelys på hvilke særlige utfordringer som møter de utenlandsadopterte i motsetning til norsk-fødte og hvordan disse takles.
Følgende problemstilling har vært utgangspunkt for teori, empiri og drøfting i oppgaven:
Selvoppfatning hos utenlandsadopterte : en kvalitativ undersøkelse av hvilke faktorer som kan være av betydning, med særlig vekt på etnisk identitet.
Begrepene selvoppfatning og etnisk identitet står sentralt i oppgaven og ulike teorier knyttet til disse begrepene blir presentert i teoridelen i oppgaven. Selvoppfatningsbegrepet er et mangetydig
begrep og det gis ulikt innhold av ulike forskere. I oppgaven vises det til at en viktig bidragsyter til dette feltet er James (1890). Senere har vi sett at også andre teoretikere har brukt ulike former
for inndeling og at flere har valgt å følge James i at denne inndelingen kan være hierarkisk strukturert. Et eksempel på dette er Shavelson m. fl. (1976) sin multidimensjonale modell for
selvoppfatning som blir presentert i teoridelen. Videre blir det vist til i oppgaven at mange teorier
på feltet vektlegger sosial interaksjon med andre som sentralt for utviklingen av en selvoppfatning (bl.a. sosial interaksjonisme, Rosenberg, 1975). I den sosiale samhandlingen vil gjerne ytre
markører som utseende være sentrale og jeg viser i denne oppgaven at flere forskere har lagt vekt på nettopp utseende når det gjelder utviklingen av en generell selvoppfatning (bl.a. Shavelson m.fl., 1976, Brodzinsky 1992 og Dalen og Sæterdal 1992). På bakgrunn av problemstillingen vil adopsjonsforskningen være en sentral kilde i denne oppgaven. Dalen og Sætersdal (1992) sitt syn på de adopterte er derfor valgt som bakteppe for oppgaven. Teorien til Dalen og Sætersdal (1992) forutsetter interaksjon mellom mennesker som tolker eller definerer hverandres handlinger. På bakgrunn av dette blir teorien om symbolsk interaksjonisme presentert i oppgaven. Den sentrale tesen i symbolsk interaksjonisme er at andres oppfatning av oss selv og andres handlinger overfor oss selv, er grunnlaget for vår egen oppfatning av oss selv. I oppgaven blir det argumentert for at
teorier om selvoppfatning alene, ikke er tilstrekkelig til å belyse utenlandsadoptertes situasjon i Norge. For å komplettere bildet har jeg gitt en gjennomgang av begrepet etnisk identitet, med basis i Jenkins sin (1994) beskrivelse. Jenkins argumenterer for at etnisk identitet må betraktes innenfor en generell teori om sosial identitet.
Metode og data:
Fordi et av målene med oppgaven var å belyse hvilke faktorer som er virksomme for utviklingen av selvoppfatningen hos de utenlandsadopterte, fant jeg det hensiktsmessig å velge kvalitativt
intervju som tilnærmingsmåte. Utvalget består av ni utenlandsadopterte, hvor alle er voksne. Intervjuguiden er konstruert på bakgrunn av det teoretiske fundamentet oppgaven bygger på. Den
retter seg mot de utenlandsadoptertes egne opplevelser i forhold til blant annet; utseende, fysikk, skole, venner, foreldre, det motsatte kjønn, forhold til kulturbakgrunn, forhold til innvandrere,
forhold til biologisk bakgrunn og hvordan de ser på seg selv som person. Intervjuene ble transkribert og materialet fikk en form som var mer oversiktlig, men det krevdes likevel at stoffet ble bearbeidet videre før det kunne analyseres og tolkes. Hovedhensikt med å sammenfatte meningsinnholdet var å utarbeide en sammenfattet versjon av dataene. På denne måten ble jeg mer kjent med innholdet, samtidig som den informasjonen som er mest sentral i forhold til
problemstillingen, ble presentert mer eksplisitt. Som neste trinn i bearbeidingen av datamaterialet, ble det valgt å dele teksten i kategorier med begreper som indikerer innholdet i kategoriene.
Et hovedpoeng med denne analysen var å gå i dybden på de enkelte temaene. I og med at temasentrerte analyser belyser spesielle temaer eller begivenheter ved å sammenligne informasjon fra alle informantene i en undersøkelse, ble denne framgangsmåten valgt (Thagaard 1998). Utgangspunktet for analysen av datamaterialet var hovedfunnene i dette materialet og drøfting rundt disse i lys av teorien som rammer inn oppgaven.
Resultater/hovedkonklusjoner:
Resultatene av denne undersøkelsen viser at de utenlandsadopterte er en uensartet gruppe med tanke på utviklingen av selvoppfatningen. Det er derfor vanskelig å peke ut noen felles faktorer som har betydning for de utenlandsadopterte som gruppe. Denne analysen har likevel vist at det er visse områder som har mer å si for noen enn for andre, og som er knyttet til det å være utenlandsadoptert. For innformatene i dette materialet handlet dette blant annet om et annerledes utseende og forholdet til innvandrere og kulturbakgrunn. I likhet med tidligere studier fant jeg at ungdomstiden var en spesielt utfordrende tid for informantene. Kognitive, sosiale og emosjonelle
endringer i overgangen til ungdomsalderen bidro til at de i større grad enn tidligere reflekterte over adopsjonen og betydningen av de forskjellene som skilte dem fra andre. Spørsmål, tanker og
usikkerhet om egen tilhørighet meldte seg. For de fleste var usikkerheten først og fremst knyttet til eget utseende. Utseende skilte dem fra familien og andre mennesker som var viktige for dem.
Flere teoretikere (Rørbech 1989, Gibbs 1990, Kich 1992) har i sine undersøkelser konkludert med at det ser ut til at ungdom som ikke lykkes å akseptere begge sine etniske deler, vil oppleve problemer på en rekke områder i ungdomsalderen (f eks i forhold til foreldre, jevnaldrende, kjæreste og skole). Denne undersøkelsen har vist at flertallet av de spurte var ambivalente i synet på innvandrere og etniske minoriteter i ungdomsårene. De utenlandsadopterte kan oppleve sin etnisitet som et rollehandikap, fordi de kan oppleve å bli stigmatisert og satt i bås med en lavstatusgruppe. Dette kan være en uheldig og vanskelig situasjon for de utenlandsadopterte, fordi
de ved å ta avstand fra flyktninger og innvandrere samtidig tar avstand fra deler av seg selv. Dette gjør at en del av de utenlandsadopterte kan ha behov for å utvikle strategier for å takle den negative oppmerksomheten de kan bli utsatt for på grunnlag av hudfargen. Botvar (1999: 87) konkluderer med i sin studie, om utenlandsadoptertes levekår og livskvalitet, at de som er trygge
på sin norskhet, er gjennomgående mer tilfreds med livet enn dem som ikke føler seg fullt ut norske. Ut i fra fortellingene i denne undersøkelsen blir det ikke riktig å hevde at utenlandsadopterte som sier at de er ”norske” har misforstått sin etniske identitet. Spørsmålet blir ikke om en identitet er falsk eller riktig, men om den fungerer i møtet med livet.
Denne undersøkelsen har vist at de spurte velger ulike identitetsløsninger til ulike stadier i livet, samtidig som vektleggingen av kulturell bakgrunn ikke synes å ha noen klar sammenheng med hvordan de har det på andre områder i livet. Analysen har vist at forholdet til innvandrere og flyktninger har sammenheng med emosjonell selvoppfatning. Ut i fra dette kan det være grunn til
å advare mot faren for at vedvarende problematisering og fokusering på etniske markører kan føre til emosjonelle problemer for noen av de utenlandsadopterte. Fortellingene i dette materialet viser at informantenes identitet primært tar utgangspunkt i de nære relasjonene som utvikles i adoptivfamilien og den nærmeste omgangskretsen. Holdingene til dem som vet at barnet er
utenlandsadoptert vil være informert av kunnskapen om adoptivbarn og ikke om innenlandske innvandrer- og minoritetsgrupper. At utenforstående kan oppfatte de adopterte som tilhørende disse gruppene (ekstern kategorisering), er en annen side av saken. | nor |