Motivasjon og sykefravær : en empirisk studie av sammenhengen mellom endringer i arbeidsmiljø og motivasjon for nærvær.

Abstract

Problemområde

Sykefraværet i Norge er høyt og stadig økende. Min interesse for området knytter seg til de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene og hvordan motivasjon for nærvær blir påvirket av disse faktorene.

Tradisjonell industri er en av de sektorer i norsk arbeidsliv som har et høyt sykefravær og som i tillegg gjennomgår store forandringer knyttet til deres arbeidsmiljø for å overleve i den stadig tøffere internasjonale konkurransen.

Min undersøkelse ble foretatt ved Norske Skog Follum, som er en relativt stor industriarbeidsplass og som har hatt en økning i sykefraværet fra 6,7 % i 1996 til 8,6 % i år 2000. I tillegg har de gjennomgått store og omfattende endringer i de senere år, noe som påvirker de ansattes arbeidsmiljø.

I utgangspunktet var min arbeidstittel motivasjon og sykefravær men snevret seg inn gjennom forskningsprosessen til å ende opp med problemstillingen: ”Sammenhengen mellom endringer og motivasjon for nærvær ved Norske Skog Follum”.

Metode

I denne undersøkelsen har jeg valgt et kvalitativt forskningsdesign fordi jeg ønsket å undersøke mange variabler i et lite antall case. Som innsamlingsmetode valgte jeg åpent strukturert intervju fordi jeg, i tillegg til svar på de oppsatte spørsmålene, ønsket mulighet til fordypning på de oppsatte spørsmålene samt mulighet for informasjon om forhold som ikke fremkom i intervjuguiden. Som hjelp til å stille relevante spørsmål valgte jeg, foruten teori og dokumentstudier, å gjennomføre 8 forintervjuer hvor spørsmålene var knyttet til deres posisjon og kjennskap til bedriften. Utvalget i undersøkelsen består av yngre og eldre skiftarbeidere samt skiftformenn. I analysen har jeg valgt å diskutere empiri og relevant teori.

Resultater og hovedkonklusjoner

Som ovenfor nevnt var tema for oppgaven motivasjon og sykefravær, med en åpen tilnærming til hvilke arbeidsmiljøfaktorer de ansatte så som viktige for deres motivasjon for nærvær. Etter en kritisk gjennomgang av materialet, var det faktorer knyttet til endringsprosjektet ”Follum mot år 2000” som pekte seg ut som viktige arbeidsmiljøvariabler for nærværsmotivasjon. Årsaken til det kan selvfølgelig være at de ansatte tydeligere ser disse variablene fordi de nylig er endret.

De resultatene jeg så tyder på store forskjeller mellom yngre og eldre arbeidstakere i forhold til deres reaksjon på endringene i deres arbeidsmiljø. Deres kulturelle bakgrunn i tillegg til deres interesse har stor betydning for deres reaksjonsform, fra de eldres arbeiderkollektiv kultur til dagens individualiserte arbeidstakerkultur som de yngre er mer eller mindre en del av.

Min hovedkonklusjon er at det er hvordan endringene i arbeidsmiljøvariablene subjektivt blir oppfattet av den enkelte som bestemmer hans reaksjon, og ingen universal forståelse av endringene som enten positive eller negative. Dette viser hvor sammensatt og komplisert menneskets natur er og hvor vanskelig det er å finne løsninger som kan aksepteres av alle impliserte parter. Ikke minst kulturell bakgrunn og hvilke behov vi ønsker tilfredsstilt gjennom arbeidet påvirker vår forståelse av endringene. Ensartede krav kan synes vanskelig i dagens individualiserte samfunn, selv i industrien.