| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en diskursanalyse av virkemidlene TV-programmet Idol benytter for å tiltrekke seg unge seere, og en vurdering av hvilke literacies som utfordres hos de unge i møte med disse virkemidlene.
Målsettingen er å synliggjøre hvordan mening skapes i møte med seeren, og hvordan det ikke er mulig å utskille ett budskap som overordnet, for så å drøfte hva dette impliserer for en funksjonell mediesosialisering. Analysen bygger på en tese om at Idol sender et flerstemmig budskap, og at grupper av seere har ulik motivasjon for å se programmet. Inspirert av Johan Tønnessons (2001; 2004) analyser ønsker jeg å synliggjøre flerstemmighet ved å identifisere parallelle modellesere i teksten. Modelleserne er ikke virkelige seere, men strategier i teksten – sannsynlige tolkninger.
De tre modelleserne jeg har skapt, Brukeren, Kikkeren og Meningsjegeren, er konstruert med utgangspunkt i Thomas Ziehes (1989) markering av tre kulturelle strømninger i det senmoderne: subjektivering, ontologisering og estetisering. Modelleserne skal sannsynliggjøres ved tekstanalyse av ekstrakter fra Idol 2005-sesongen.
Mitt faglige ståsted er mediepedagogikk, og befinner seg i spenningsfeltet mellom medievitenskap og pedagogikk, med metodeinspirasjon fra språkvitenskaplige fag. Ola Erstad definerer mediepedagogikk som: … studiet av læringsprosesser knyttet til undervisning på mediefeltet og oppvekst i mediesamfunnet (Erstad, 2005, ss.32-33). Med utgangspunkt i den sosiokulturelle læringsteoriens markering av læring som situert – at læring skjer i interaksjon med omgivelsene – argumenterer jeg for at det er fruktbart å benytte literacy-begrepet for å beskrive unges dyktighet i samspillet med medier. Det britiske mediereguleringsorganet Ofcom definerer media literacy som:
(..) the ability to access, understand and create communications in a variety of contexts. (Ofcom, 2006)
Ofcoms definisjon oppsummerer i stor grad min forståelse av literacy-begrepet. Uavhengig av hvilket prefiks som er valgt: digital, ICT, media, visual eller andre, betegner literacy en handlingskompetanse, som fokuserer på individet snarere enn innholdet. Literacy er en kompetanse som kun får mening i konkrete læringssituasjoner, og beskriver dyktighet til å skape mening i møte med symbolsystemer (Buckingham, 2003; Lankshear & Knobel 2006; Østerud, 2004).
Diskursanalyse kan defineres som analyse av det meningsbærende i et språklig uttrykk, en metode som er fundamentert i en forståelse av at verden er gitt mening gjennom språklig samhandling – poststrukturalistisk teori. Det analytiske rammeverket for å forstå forholdet mellom tekst og kultur er inspirert av Norman Faircloughs (2001) kritisk diskursanalyse. Faircloughs tredimensjonale modell, som viser hvordan en tekst gis mening i møte med den konkrete situasjonskonteksten og den overbyggende kulturkonteksten, er sentral i min analyse av Idol.
Gjennom tekstanalyse av seks ekstrakter fra Idol 2005-sesongen har jeg forsøkt å gi eksempler på retoriske grep som skaper engasjement hos modelleserne:
Musikken har et intertekstuelt ekko med en viktig funksjon for seernes opplevelse
Merkevaren Idol uttrykkes og kan speiles i metaforen ”Jakten på en superstjerne”. ”Det skinnende vakre” er målet, og programmets suksess hviler på at jakten skal være vellykket – at programmet skaper en stjerne.
Konflikter mellom modellesernes interesser skaper temperatur og tolkningspotensial. Gjennom mulighetene for medbestemmelse/ interaktivitet blir denne funksjonen styrket.
Idol ironiserer og leker med sjangere. Det er tydelig hvordan programmet bygger opp spenninger mellom dommere, programledere og deltakere gjennom lek med konvensjoner.
Det konstrueres en naturliggjøring og en tautologisk fremstilling av Idol. For eksempel får Tor Milde hard kritikk for sine tilbakemeldinger, men ”Idol er Idol” – programkonseptet tas ikke opp til diskusjon.
Deltakernes evne til å skape seg selv som Idoler er en viktig del av seernes motivasjon for å se programmet.
De som absolutt ikke mestrer å kontrollere hvordan de fremstår på skjermen fremheves som underholdningsobjekter. Det skapes nærhet for å gjøre effekten sterkere.
Reality- virkemidler brukes for å skape nærhet og engasjement i en talentkonkurranse. At programmet viser både frontstage- og backstage-elementer (Meyrowitz, 1986) skiller Idol fra tradisjonelle talentkonkurranser.
Analysen har som mål å synliggjøre Idols tolkningspotensial. Gjennom tekstanalyse og en teoritilknytning som ser språk som grunnleggende situasjonelt og kontekstavhengig, har jeg fremhevet hvordan ulike modellesere kan oppfatte samme program ulikt. På bakgrunn av dette argumenterer jeg for at tradisjonelle grep for å skjerme unge fra skadelige inntrykk, som statlig kontroll, kanoniserte tekster og ensidig kritisk analyse er utilstrekkelige.
På samme tid fremhever jeg at Idol benytter seg av kraftfulle retoriske grep for å tiltrekke seg unge seere, og at dette gir unge seere stadig nye utfordringer. Jeg tar avstand fra Don Tapscotts teknologioptimisme samt Neil Postmanns teknologipessimisme, og inntar en pragmatisk mellomposisjon som forsøker å se både muligheter og utfordringer. Jeg argumenterer for at literacy-begrepet er en fruktbart innfallsvinkel for å snakke normativt om undervisning og mediebruk, og har med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring som situert, belyst aktiviteter som kan stimulere media literacies som utfordres i møte med Idol:
Stimulering av kompetanse til deltakelse i gruppeprosesser der medieuttrykk skapes, kritiseres eller konsumeres.
Sjangerkunnskap.
Kunnskap om medierte uttrykksformer.
Å kunne bruke og forstå analytiske begreper og perspektiver som er fruktbare både for å konstruere og dekonstruere medieuttrykk.
Evne til refleksivitet i møte med medier.
Kunnskap om økonomiske forhold i medieindustrien.
Kunnskap om produksjon av medieuttrykk.
Kompetanse til selv å skape medieinntrykk.
Om mening skapes i møte med seeren, er det lite fruktbart å rangere tekstlige uttrykk som "gode" og "dårlige". Jeg argumenterer for økt fokus på en kompetanse til å tolke – literacy – for å sette de unge i stand til å utfordre sin forforståelse og være handlende i sitt eget liv. | nor |