Motivasjon hos underytere

Abstract

Oppgaven retter fokus på motivasjonens rolle for underyting. Ulike motivasjonsteorier belyses, og drøftes opp i mot anvendbarhet for å vurdere hvilke type tiltak som vil være mest virkningsfulle i klasserommet. Drøftingen viser at det har betydelig relevans at man tilpasser virkemidler og tiltaksprosesser til ulike elevgrupper, tiltaksarenaer og hvor i læringsprosessen elevene befinner seg.

Ulike elevgrupper Elever har behov for ulike motivasjonsfaktorer for å stimuleres optimalt. I undervisningssituasjonen må det tas hensyn til dette, hvis ikke oppnås det underytende elevgrupper. I oppgaven drøftes tiltak rettet mot angstdominerte og mestringsdominerte underytere. • Angstdominerte elever har særlig positiv effekt av: o Styrkede mestringsforventninger o Lette oppgaver, litt fram i tid, som ikke anses som særlig viktige o Fokus på små skritt og mestring underveis • Mestringsdominerte elever har særlig positiv effekt av: o Mål som er spesifikke, middels vanskelige og nært i tid o Autonomistøttende klasserom o Oppgaver som anses som viktige

Tiltaksarena For at tiltak skal ha effekt må de tilpasses konteksten de skal virke i. Oppgaven argumenterer for at tiltak som settes i gang på elevenes naturlige arena i klasserommet har bedre virkning enn tiltak som gjennomføres utenfor klasseromssituasjonen. På grunn av elevers ulike behov gir det en utfordring i å tilpasse tiltak i klasserommet til hver enkelt elev.

Læringsprosess Oppgaven belyser hvilke virkemidler som er effektive i ulike faser av læringsprosessen. • Affekter, mestringsforventninger og attribusjon er avgjørende for elevers appraisalprosess som videre påvirker deres mestringsformer • I planleggingsfasen vil det være viktig med målsetting, spesielt prosessmål, fordi dette gir rom for evaluering underveis, slik at tiltak kan endres eller justeres underveis. Ved automatiserte ferdigheter kan det fokuseres på utfallsmål uten negative virkninger.

Konklusjon Iverksetting av tiltak må kunne tilpasses underveis til endrede elev- og situasjonsbetingelser. Stressmestringsprosessen vektlegger læring gjennom prosessene appraisal og mestring. Gjennom disse to prosessene må elever lære seg å møte utfordrende situasjoner. Teoriens vektlegging av en gjensidig interaksjon mellom individ og situasjon gir grunnlag for tilpasninger i forhold til ulike elever, kontekster og læringsprosesser. Ved iverksetting av intervensjoner i forhold til dette brukes selvregulering som et verktøy til hjelp for elever i stressmestringsprosessen. Dette for å ta hensyn til elevers ulikheter, tiltaksarena, og som et virkemiddel til å overvåke og justere læringsprosessen underveis etter endrede betingelser.