Stor og ung : om motivasjon og motivasjonelle oppfatninger som forutsetning for varig endring av helseatferd hos ungdommer med overvekt og fedme

Abstract

Tema og problemstilling Temaet for denne oppgaven er overvektige og fete ungdommers motivasjon til endring av kost- og aktivitetsvaner. Oppgavens problemstilling er todelt og spør først om hvilke motivasjonelle oppfatninger som må ligge tilgrunn for å få til en varig endring av helseatferd hos disse ungdommene. Videre spørres det om i hvilken grad motivasjonsaspektet vektlegges i et spesifikt etablert behandlingsprogram. Den første delen av problemstillingen blir besvart gjennom presentasjon av sentrale elementer fra sosial-kognitiv teori og med eksempler fra forskning. Den andre delen belyses gjennom en kasusstudie av et etablert behandlingstilbud for overvektige barn og ungdom på et av landets sentralsykehus.

Metodisk tilnærming Litteraturen som er benyttet i oppgaven omfatter primært sosial-kognitiv teori eller faglitteratur om sosial-kognitiv teori og sosial-kognitive modeller (helseatferdsmodeller). I tillegg inkluderes elementer fra selvreguleringsteori. Vitenskapelige artikler er hovedsakelig funnet gjennom søk i Cochrane og PubMed. Formelle dokumenter som offentlige rapporter og utredninger relatert til temaene ”overvekt og fedme”, ”kosthold” og ”fysisk aktivitet”, har også stått sentralt.

Teorigjennomgangen resulterer i flere konkrete spørsmål eller delproblemstillinger som den empiriske undersøkelsen søker svar på. Disse delproblemstillingene er retningsgivende både for datainnsamlingen og for analyse av data. Selve undersøkelsen er lagt opp som en kasusundersøkelse. Gjennom dokumentanalyse, observasjoner og intervjuer er målet å avdekke hvordan motivasjonelle oppfatninger og andre betydningsfulle variabler inkluderes i et behandlingsprogram. Programmet baserer seg på tverrfaglig tilnærming der kontaktsykepleier, fysioterapeut og ernæringsfysiolog framstår som særlig sentrale. Disse tre behandlerne har derfor fått status som informanter. Ulike behandlingssituasjoner er filmet og transkribert. De samme tre informantene er intervjuet for å gi utfyllende informasjon om hvordan behandlingsprogrammet fokuserer på motivasjon i de tilnærmingene. Også intervjuene er filmet og transkribert. Sammen med tilgjengelig dokumentasjon om behandlingsprogrammet danner observasjoner og intervjuer grunnlag for analysen.

Resultater og hovedkonklusjoner Teorigjennomgangen besvarer problemstillingens første ledd ved å vise at motivasjon til varig endring av helseatferd forutsetter de motivasjonelle oppfatningene mestringsforventning, forventning om utfall og målsetting/ målforpliktelse. Observasjon av modeller tillegges også avgjørende betydning. Samtidig er selvregulerende evner helt sentrale for å aktivere og vedlikeholde helseatferd. Eksempler fra forskning bidrar til å bekrefte dette. Kasusundersøkelsen tjener dermed til å avklare hvordan disse variablene inkluderes i behandlingsprogrammet.

Når det gjelder endring av helseatferd viser teorien at det å ha klare målsetninger er helt avgjørende. Slike mål bør være kortsiktige, spesifikke og oppnåelige. Kasusundersøkelsen avdekker at det aktuelle behandlingsprogrammet i liten grad fokuserer på å avklare ungdommenes målsetninger eller hjelpe dem med å sette seg realistiske, hensiktsmessige mål. Forventning om positive eller negative utfall av kost- og aktivitetsvaner kan bidra til å lede fram mot en intensjon om endring av helseatferd. Imidlertid er det mestringsforventning som viser seg å være den av de motivasjonelle oppfatningene som har størst betydning for intensjon om endringer og for at disse blir varige. Behandlingsprogrammet legger ikke vekt på å kartlegge ungdommenes forventninger om å mestre endrede vaner. Det synes derimot som om de i noe større grad forsøker å bidra til å øke ungdommenes forventninger om mestring underveis. Sosial-kognitiv teori framhever modellers betydning for læring og videre for endring av helseatferd. Dette sammenfaller med behandlingsprogrammets ønske om å involvere foreldre. Det legges også til rette for innleggelse samtidig med en annen ungdom i samme situasjon. Dette gir muligheter for motivasjon gjennom andres framgang. Strategier for implementering av mål om vektreduksjon er avgjørende for varige resultater. Selvreguleringsteori fokuserer på planlegging, igangsetting, vedlikehold og håndtering av tilbakefall. Kasusanalysen viser at behandlingsopplegget først og fremst forsøker å etablere strategier for endring gjennom å øke ungdommenes kunnskap om temaer knyttet til overvekt og fedme.

Oppgaven konkluderer med at det er manglende sammenfall mellom hvilke motivasjonelle aspekter sosial-kognitiv teori og selvreguleringsteori holder som forutsetning for en varig endring av helseatferd og den behandlingspraksisen som kasusundersøkelsen avdekker. En slik manglende overensstemmelse kan skyldes flere faktorer. For det første er dette programmet knyttet til et sykehus og får dermed i stor grad et medisinsk fokus. Videre kan knapphet på ressurser sammen med høyt arbeidspress føre til at denne pasientgruppen nedprioriteres. Ungdomstiden er en vanskelig tid med krav og forventninger på mange plan. Dette kan gjøre det vanskelig å skulle stimulere ungdommene til endring av etablerte vaner og nærme seg sensitive temaer som kropp og vekt. Ikke minst har det til nå vist seg problematisk å skulle dokumentere effektive behandlingsprogrammer med langvarig effekt for denne målgruppen. Behandlerne ved dette sykehuset har derfor få konkrete retningslinjer å følge. Det er imidlertid viktig å framheve at selv om behandlingsprogrammet synes å mangle en systematisk tilnærming for motivasjonsarbeidet, så er programmets og behandlernes intensjoner gode og engasjementet for de overvektige ungdommene stort.