Mappe i ungdomsskoleopplæringen : et bidrag til en tilpasset opplæring?

Abstract

1. Problemområde/ problemstilling. Tema for denne oppgaven er å vurdere om mapper i opplæringen kan være et hensiktsmessig bidrag til en tilpasset opplæring på ungdomsskolenivå. Mappelæring og mappevurdering har blitt kjente pedagogiske begreper ved høyere utdanning. I tillegg anbefaler utdanningspolitiske myndigheter metoden også i grunnopplæringen (Stortingsmelding 30). Enkelte forsøk har blitt gjort med mapper på ungdomsskolenivå. Lærings- og vurderingsformen kan likevel betraktes som i forsøksfasen på dette nivået. Tilpasset opplæring er et annet velkjent pedagogisk begrep. Begrepet oppsto i M7, men innholdet har stått sentralt siden begynnelsen av 1900-tallet. Oppgaven presenterer tilpasset opplæring i et historisk perspektiv med et fokus på enhetsskoleprinsippene og differensiering. Dagens perspektiv på tilpasset opplæring er påvirket av forskning som har vist at norske elever ikke når de faglige resultatene som læreplanen forventer. Forbedring av forutsetningene for tilpasset opplæring blir betraktet som en løsning for å forbedre læringsresultatene. Hvordan dette kan gjennomføres kommer imidlertid ikke fram. Med utgangspunkt i behovet for arbeidsformer som bedrer tilpasset opplæring i skolen, vurderer jeg i denne oppgaven om mapper er en hensiktsmessig tilnærming. Problemstillingen er formulert som følger: Mapper i ungdomsskoleopplæringen; et bidrag til en tilpasset opplæring?

Med utgangspunkt i problemstillingens hovedbegreper; mapper og tilpasset opplæring, har jeg valgt å fokusere på tre spørsmål. For det første spør jeg om mapper i opplæringen klarer å ivareta balansen mellom individ og fellesskap. For det andre forsøker jeg å drøfte i hvilken grad mapper i opplæringen klarer å knytte undervisning og vurdering på en god måte. Oppgaven har også et endringsperspektiv. Endringsperspektivet er noe jeg har fokusert på siden innføring av mapper medfører endringer både for elever og lærere.

2. Metode. Oppgaven er en litteraturstudie hvor problemstillingen belyses ut fra skriftlige kilder. Hensyn i forhold til valg og tolkning av kilder har derfor vært viktig gjennom hele oppgaven. En av utfordringene ved en teoretisk oppgave er, i følge Tveit (2002), å finne kilder som egner seg for problemstillingen. I tillegg må en vurdere hvor gyldig eller valid en kilde er. På grunn av relativt lite forskning på mappepedagogikk i norsk sammenheng har jeg måttet benytte meg av en god del amerikansk forskning. Refleksjon rundt bruk av kilder, med særlig tanke på å overføre amerikanske resultater til norsk ungdomsskole, har vært viktig gjennom skriveprosessen.

3. Kilder. Da dette er en teoretisk oppgave har jeg valgt litterære kilder for å belyse problemstillingen. Jeg har benyttet både primærkilder og sekundærkilder. I kildene inngår utdanningspolitiske dokumenter og læreplaner. I tillegg har jeg benyttet fagpedagogisk litteratur om tilpasset opplæring og mappepedagogikk. For å kunne belyse problemstillingen har jeg også valgt å benytte primærkilder innenfor områdene læring, vurdering og motivasjon. Disse teoriene har jeg fremstilt i lys av problemstillingen.

4. Resultater/ hovedkonklusjoner. Oppgaven belyser ulike kvaliteter og begrensninger med innføring av mapper. En av utfordringene med opplæring på ungdomsskolenivå er å gi en formell vurdering på elevers prestasjoner. Mapper kan både være et redskap for læring og vurdering. Fordi elevene involveres i egne lærings- og vurderingsprosesser konkluderer oppgaven med at mapper i opplæringen kan bidra til å begrense gapet mellom undervisning og vurdering. Innføring av mapper innebærer endringer både for elever og lærere. I lys av et endringsperspektiv konkluderer oppgaven med at dersom en skole skal lykkes med å benytte mapper i opplæringen må skolens involverte være motivert for endringen og tilpasse mappepedagogikken til sin skole. I arbeidet med en tilpasset opplæring er forholdet mellom felles mål og individuelle behov en av utfordringene. Oppgaven konkluderer med at mapper kan være et bidrag til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. Mappepedagogikk gir læreren mulighet til å benytte mappene til å kartlegge elevenes sterke og svake sider og tilrettelegge for en opplæring ut fra denne informasjonen. En egenskap med mapper er at det er få strenge rammer med metoden. Det innebærer at lærerne kan tilpasse metoden til egen undervisningspraksis. I tillegg kan elevene selv engasjere seg i utformingen av mappen. Oppgaven konkluderer imidlertid med at målene som er definert i læreplanen kan begrense muligheten for individuell tilpasning. Inkludering av samtlige elever er et av målene med norsk skolepolitikk. Oppgaven konkluderer med at mapper i opplæringen kan benyttes for dette formålet men at metoden ikke nødvendigvis egner seg for de faglig svakeste.