Mediefaget som møteplass : digital literacy i et tv-prosjekt

Abstract

Problemområde Denne oppgaven undersøker mediefagets rolle i det digitale kommunikasjonssamfunnet, nærmere bestemt hvordan mediefaget kan ha en undervisningsform der skolen som formell læringsarena kan gi plass til den tilnærming til digitale artefakter og medieringsformer som elevene har utenfor skolen, på den uformelle læringsarenaen. Premisset for oppgaven er at det eksisterer et betydelig skille mellom skolen og samfunnet rundt i forhold til bruk og forståelse av medier og IKT. Forutsetningen for at mediefaget kan være en felles møteplass for kunnskap knyttet til både formell og uformell læringsarena, er at undervisningen har digital literacy som mål. Digital literacy blir av Ola Erstad oversatt til norsk som digital kompetanse, og kan forstås som... ”ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn” (Erstad 2005:131), og denne oppgaven legger til grunn at digital literacy er sentralt som kobling mellom skolen og kommunikasjonssamfunnet den befinner seg i. Oppgaven beskriver både i teori og i praksis hvordan et mediefag med mål om digital literacy skaper et klasserom som ikke er en lukket arena, men et sted der informasjonssamfunnets kilder og kanaler gis rom, og hvor uformell læringsarena blir gitt en plass. Problemstillingen belyses ved hjelp av empiri samlet inn i forbindelse med fire elevers produksjon av en tv-reportasje. Tv-reportasjen var en del av undervisningen om medier og kommunikasjon VK1.

Metode Til grunn for framstillingen av hva digital literacy er og hvordan en medieundervisning med digital literacy som mål vil kunne utføres, har jeg brukt sentral teori om literacy og digital literacy. Videre er kvalitativ forskningsmetode benyttet for innsamling av data. Den empiriske undersøkelsen ligger tett opp til å være en casestudie, og tar i bruk videoobservasjon i tillegg til skriftlige kilder.

Sentrale kilder Kathleen Tyner, Lankshear & Knobel, David Buckingham og Ola Erstad er alle sentrale i forskning rundt digital literacy, og de sistnevnte spesielt innenfor skole og medieundervisning. I de kvalitative dataene har fire elevers arbeid med en tv-reportasje gitt tre typer kilder; to ferdige tv-reportasjer, interaksjonsdata og skrevne rapporter. I tillegg har lærerens skriftlige tilbakemeldinger blitt benyttet som empiri.

Resultater Konklusjonen viser at mediefaget med digital literacy som mål kan fungere som en møteplass for formell og uformell læringsarena i forhold til elevenes bruk av og kunnskap om medier og digital teknologi. Forutsetningen er at medieundervisningen kombinerer teknologi og innholdet i teknologien, framfor å ha beskyttelse mot mediesamfunnet som mål. Det må være fokus på at elevene skal opparbeide en kritisk og analytisk forståelse og de må få lage egne medieprodukter, praksis må være et sentralt element i undervisningen. Jeg mener at det er mulig å gjennomføre i praksis i dagens eksisterende medier og kommunikasjonsfag VK1, ut fra hovedmålene i fagplanen. I de empiriske undersøkelsene ga elevene uttrykk for digital literacy på forskjellige måter, og undervisningen la til rette for både læring av nye digital literacies. I tillegg ble det ble gitt rom for den digital literacy elevene hadde opparbeidet seg utenfor skolen. På den annen side var det flere sider ved måten læreren ga tilbakemelding på som ikke fremmet et møte mellom uformell og formell læringsarena. Blant annet premierte læreren i større grad det som representerte det tradisjonelle og ”skolske” framfor det som representerte ungdommens egne medieuttrykk. For eksempel ble refleksjon gjennom skrift gitt stor vekt, mens uttrykk for kritisk evne gjennom bilde og lyd ikke ble kommentert. Dette er i tråd med oppgavens utgangspunkt; at det eksisterer et skille mellom skolens og samfunnet rundt sin tilnærming til IKT.