| dc.description.abstract | Probleminnramming og problemstilling
Denne oppgaven handler om strukturreformer i Bologna-prosessen og ”Kvalitetsreformen” og hvordan disse kan sees i lys av to ulike utdanningstradisjoner. Tradisjonene danner bakgrunn for konstruksjon av to idealtyper som betegnes som den kontinentale tradisjonen og den anglo-amerikanske tradisjonen.
I nyere tid har to reformer preget høyere utdanning i Norge. Disse er ”Kvalitetsreformen” og Bologna-prosessen. Den første er en nasjonal reform av den typen som er vanlig i høyere utdanning. Bologna-prosessen er mer partikulær gjennom at den er en internasjonal, nærmere bestemt europeisk, utdanningsreform. I denne oppgaven ønsker jeg å se reformene i forhold til ulike utdanningstradisjoner. Den kontinentale utdanningstradisjonen har blant annet på grunn av det Humboltske universitetet preget høyere utdanning i lengre tid. Stadig oftere er det nå snakk om anglo-amerikanske strømninger. Disse utdanningstradisjonene, og ulikhetene mellom disse, har jeg brukt som analyseredskap videre i oppgaven.
En utdanningsreform kan søke å endre ulike elementer ved utdanningssystemet. Her ønsker jeg å se på den delen av reformene som kan kalles strukturreformer. For å forenkle fremstillingen har jeg delt strukturen inn i vertikal og horisontal struktur. Dette skillet er ikke absolutt. Under den horisontale strukturen ønsker jeg å se nærmere på om høyere utdanning primært sees som et system av offentlige institusjoner eller om også et privat marked kommer til uttrykk i dokumentene, om det er få eller mange utdanningssystemer og sektorer og til slutt om mobilitet mellom sektorer og institusjoner beskrives i dokumentene. Under det jeg har kalt vertikal struktur ønsker jeg å se nærmere på hva St.meld. nr. 27 (2000-2001) og hoveddokumentene i Bologna-prosessen sier om nivåinndeling i utdanningssystemet, om grad av bredde og/eller spesialisering i høyere utdanning og til slutt selektering eller differensiering i systemet.
På bakgrunn av dette ønsker jeg å drøfte følgende problemstilling:
Hvorvidt kan strukturreformene i ”Kvalitetsreformen” og Bologna-prosessen sies å representere en kontinental eller anglo-amerikansk utdanningstradisjon?
Metodisk refleksjon
For å besvare problemstillingen ønsket jeg å gjøre en deskriptiv analyse av dokumenter i forbindelse med ”Kvalitetsreformen” og Bologna-prosessen. Jeg har forsøkt å kontekstualisere disse dokumentene for at analysene i større grad skal være meningsbærende. I analysen har jeg både sett analysedokumentene i forhold til konteksten og en kontinental og anglo-amerikansk tradisjon. Jeg har valgt en hermeneutisk tilnærming, hvor jeg har søkt å se delene i forhold til helheten. Også ved bruk av annen litteratur har jeg søkt å være kritisk til kilden og sett om dennes innhold stemmer overens med annen faglitteratur.
Kilder
St.meld. nr. 27 (2000-2001) er hoveddokumentet i ”Kvalitetsreformen”. Bologna-prosessen er ennå ikke fullført, men jeg har valgt de dokumentene som hittil er undertegnet av ministrene for de respektive deltakerlandene. Disse dokumentene er Bologna-erklæringen, Praha-kommunikeet, Berlin-kommunikeet og Bergen-kommunikeet. Alle disse kildene er politiske formuleringer og normative utdanningspolitiske dokumenter. Andre kilder jeg har brukt er faglitteratur som beskriver en kontinental og anglo-amerikansk utdanningstradisjon. I fremstillingen av disse har jeg brukt flere kilder for å få et mer helhetlig bilde av tradisjonene.
Resultater/hovedkonklusjoner
Jeg har ønsket å undersøke om strukturdelen av ”Kvalitetsreformen” og Bologna-prosessen trekker i retning av en kontinental utdanningstradisjon, en anglo-amerikansk utdanningstradisjon eller begge deler. Slik jeg ser det er ingen av reformene ensidig formulert i retning noen av tradisjonene, men det er allikevel en overvekt av tiltak som har vært vanligere i en anglo-amerikansk tradisjon. Det er også interessant at de reformene ofte går i samme retning.
Bologna-prosessen er en pågående prosess som involverer en rekke aktører på et makronivå. I motsetning til nasjonale reformer, har dette beslutningsnivået færre styringsredskaper til rådighet. Reformen er også preget av at den har som mål å lage et overordnet rammeverk. I forhold til den horisontale strukturen i Bologna-prosessen trekker den i noen grad i retning av en kontinental tradisjon gjennom at man ønske at høyere utdanning skal være et offentlig ansvar. Det sies derimot ikke at institusjonene ikke skal være private. Videre handler store deler av reformen om horisontal mobilitet, som er et trekk ved en anglo-amerikansk tradisjon. Det sies lite om antall sektorer, men ut i fra konteksten er det naturlig å tro at man ser for seg et mangfold av sektorer. Under den vertikale strukturen står nivådeling sentralt, som er typisk for en anglo-amerikansk tradisjon. Videre sier Bologna-prosessens dokumenter lite om selektering og grad av spesialisering i høyere utdanning.
”Kvalitetsreformen” er en nasjonal reform som i større grad enn Bologna-prosessen ligner tradisjonelle reformer i høyere utdanning. Under den horisontale strukturen ser det ut til at man anerkjenner private utdanningsinstitusjoner, men at disse til en viss grad reguleres gjennom at de i mindre grad enn offentlige institusjoner tildeles autonomi. Her har jeg valgt å se dette som et kontinentalt trekk, fordi man ikke etterspør et privat utdanningsmarked, men kun et statlig kontrollert supplement. Det ser også ut til at man ønsker et begrenset antall sektorer, som også er i tråd med en kontinental utdanningstradisjon. Horisontal mobilitet trekker allikevel sterkt i retning av en anglo-amerikansk tradisjon under den horisontale strukturen, og dette er ganske sentralt i St.meld. nr. 27 (2000-2001). Under den vertikale strukturen uttrykkes det et ønske om nivådeling i gradsstrukturen, som er et anglo-amerikansk trekk. Det uttrykkes også et ønske om utvidet adgang til høyere utdanning, som også er i tråd med en anglo-amerikansk tradisjon, men dette er vagere fordi dette skal være opp til den enkelte institusjon. Når det gjelder grad av spesialisering er det vanskelig å si om ”Kvalitetsreformen” går i retning av en kontinental eller anglo-amerikansk tradisjon fordi man ikke går inn for kun spesialisering. Det er allikevel slik at det ikke i hovedsak er i spesialiseringen det kuttes når man anbefaler en kortere lavere grad i høyere utdanning. Dermed er det altså bredden det hovedsakelig kuttes i der man korter ned graden. | nor |