| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE
Hensikten med denne oppgaven er å belyse forholdet mellom innvandrerungdom og kriminalitet. Temaet har fått mye oppmerksomhet i offentlig debatt, og ser ut til å engasjere bredt i befolkningen. Det er imidlertid grunn til å anta at forholdet er mer sammensatt enn hva som fremkommer i den offentlige debatten. Trolig er det mange faktorer som spiller inn på denne sammenhengen, og bare til en viss grad vil disse være identifisert. På hvilken måte ulike faktorer påvirker er heller ikke klart. En større forståelse av temaet søkes forstått gjennom følgende problemstillinger:
(1) Er det mer kriminalitet blant innvandrerungdom enn etnisk norsk ungdom?
(2) Hva er forklaringen på eventuelle forskjeller i kriminalitet blant innvandrerungdom og etnisk norsk ungdom?
Oppgaven vil redegjøre for utbredelse av kriminalitet blant innvandrerungdom sammenlignet med etnisk norsk ungdom. Dette gjøres gjennom bruk av kriminalstatistikk og selvrapporteringsundersøkelser. Med utgangspunkt i denne redegjørelsen vil forklaringer på eventuelle forskjeller i kriminalitet blant innvandrerungdom og etnisk norsk ungdom diskuteres. Eventuelle forklaringer vil søkes gjennom to innfallsvinkler. For det første vil oppgaven se nærmere på det som er spesifikt for innvandrerungdom og deres situasjon i Norge, og undersøke om forklaringen på eventuelle forskjeller i kriminalitet kan ligge her. Den andre innfallsvinkelen vil fokusere på generelle forhold som kan påvirke kriminalitetsutøvelse. Utgangpunktet for diskusjonen vil være om forskjeller i forhold til generelle faktorer kan være med å forklare forskjeller i kriminalitet blant innvandrerungdom og etnisk norsk ungdom.
METODE
Oppgavens metodiske innfallsvinkel er tekstanalyse. Hermeneutiske prinsipper vil stå sentralt gjennom en helhetlig tolkning av teksten og fokus på tekstens bakenforliggende eller intensjonelle mening. Empiriske undersøkelser utgjør en stor andel av de tekstene oppgaven bygger på. Oppgaven benytter seg hovedsaklig av kvantitative undersøkelser, men det overordnede metodiske perspektivet er kvalitativt.
DATA/KILDER
Oppgaven benytter seg hovedsakelig av primære kilder i form av artikler, forskningsrapporter og statistikk, men sekundære kilder vil også i mindre omfang bli tatt i bruk. I fremstillingen av kriminalitetsutbredelse vil gjennomførte analyser av selvrapporteringsundersøkelser og offisiell statistikk benyttes.
RESULTATER/HOVEDKONKLUSJONER
Når det gjelder utbredelse av kriminalitet, viser gjennomgangen av kriminalstatistikk og selvrapporteringsundersøkelser tildels sammenfallende resultater, men avslører også noen divergerende funn. Sammenfattende ser det tydeligste funnet ut til å være at ikke-vestlige innvandregutter skiller seg ut i negativ retning, med en overrepresentasjon av kriminelle handlinger. Til tross for at dette er et relativt konsistent funn i oppgaven, støttes det ikke av en selvrapporteringsundersøkelse hvor kriminalitet inkluderes i en variabel som også omfatter mindre alvorlige former for problematferd. En mulig forklaring på dette kan være at innvandrerungdom er overrepresentert i forhold til alvorlige handlinger, men ikke når det gjelder det som kan kalles mer normbrytende atferd. I de undersøkelsene som er gjengitt i denne oppgaven ser det imidlertid ut til å være bred enighet om at vold er det området hvor forskjellene i forhold til ikke-vestlige gutter blir spesielt store. Gjennom selvrapporteringsundersøkelser antydes det også at de forskjellene man finner i forhold til ikke-vestlige innvandrergutter er spesielt tydelige med hensyn til i andre generasjon.
Det er flere aspekter ved de innvandrerspesifikke forholdene som ser ut til å kunne ha betydning for utvikling av kriminalitet, men resultatene peker i flere retninger. Med enkelte unntak ser det imidlertid langt på vei ut til å være enighet om at opplevd etnisk diskriminering øker sannsynligheten for deltakelse i kriminelle handlinger. Hvilke akkulturasjonsstrategier individer benytter seg av i møte med en ny kultur ser også ut til å ha betydning for kriminalitetsutøvelse. Akkulturasjonsstrategiene er et resultat av i hvilken grad individet opprettholder sin egen kultur, og i hvilken grad de orienterer seg mot den nye kulturen. Den akkulturasjonsstrategien som omfatter både opprettholdelse av egen kultur og kontakt med annen kultur, integrasjon, ser ut til å bidra til en best mulig tilpasning i mottakersamfunnet, og vil således virke beskyttende i forhold til deltakelse i kriminalitet. Marginalisering, som kjennetegnes ved både lite kontakt med opprinnelig og ny kultur, bidrar negativt i tilpasningen til det nye samfunnet, og kan dermed hevdes å utgjøre en risiko for deltakelse i kriminelle handlinger.
En nærmere analyse av de innvandrerspesifikke forholdene gir grunn til å tro at visse aspekter ved deres selvstendige forklaringsverdi opprettholdes etter kontroll for generelle faktorer. Til tross for inkonsistens i resultatene ser sammenhengen mellom akkulturasjon og kriminalitet ut til å opprettholdes. I den grad innvandrerspesifikke forhold samvarierer med generelle forhold, kan det være vanskelig å vurdere deres selvstendige effekt på kriminalitetsutøvelse. Dette kan blant annet være tilfelle i forhold til etnisk diskriminering som samvarierer med lav sosioøkonomisk status. Det kan også se ut som en innvandrerungdom er utsatt for en opphopning av generelle risikofaktorer for kriminalitet. Resultatene er heller ikke her entydige, men i forhold til lav sosioøkonomisk status er det mye som tyder på at innvandrerungdom er overrepresentert. Når det også er grunn til å anta at det eksisterer en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og kriminalitet, kan dette være et eksempel på en generell risikofaktor for kriminalitet hvor innvandreungdom er overrepresentert. Skoleprestasjoner, psykisk helse og familieforhold fremholdes også som risikofaktorer i forhold til kriminalitet, og oppgaven indikerer at det kan eksistere etniske forskjeller i utbredelsen av disse faktorene. Til slutt viser oppgaven at generelle risikofaktorer kan ha en annen effekt på innvandrerungdom og etnisk norsk ungdom, og at både kjønns- og generasjonsforskjeller kan gjøre at de generelle faktorene får ulik betydning.
Sprikende resultater både når det gjelder innvandrerspesifikke og mer generelle forhold gjør at man bør være varsom med å trekke konklusjoner. Trolig eksisterer det påvirkningsfaktorer som ennå ikke er identifisert, og i tillegg hersker det usikkerhet omkring hvordan de faktorene man kjenner til utøver sin påvirkningskraft. | nor |