Hørselshemmede barn : talespråk eller tegnspråk : både/og eller enten/eller? : en teoretisk studie om forholdet mellom hørsel og fonologiske evner - konsekvenser for opplæringen av barn med cochleaimplantat

Abstract

Problemstilling: Hvilke teorier innen moderne forskning kan gi oss ny innsikt om hørselshemmedes muligheter i tilegnelsen av norskspråklige ferdigheter, og derigjennom leseferdigheter på høyere kognitive nivåer? Er dagens pedagogisk-politiske føringer som er lagt til grunn i opplæringen av hørselshemmede faglig forsvarlig når det gjelder cochleaimplanterte barn? Teoretisk studie: Forskning viser at barns språklige ferdigheter synes å ha sammenheng med det fonologiske systemet i arbeidsminnet. Hvordan dette systemet fungerer, synes å innvirke på mulighetene for å utvikle leseferdigheter på høyere kognitive nivåer. Fonologiske vansker synes dermed å ha konsekvenser for utvikling av leseevnen. Denne evnen har noe med å kunne manipulere de minste byggesteinene i talespråk, fonemene. Forskere enes om at lesevansker skyldes vanskeligheter i avkodingsprosessen med hensyn til fonemene. Med et hørselstap vil den fonologiske analysen og syntesen i ordavkoding ofte bli problematisk. Dette får mer eller mindre konsekvenser for forståelsen. Hørselshemmede må derfor tilegne seg et presist foneminventar. Til det trengs hjelp utenfra til å bli bevisst på alle talespråklydene og selv kunne nytte dem i talekommunikasjon. Når det gjelder cochleaimplanterte barn med utviklingsbar hørselsfunksjon indikerer denne studien at for å utvikle funksjonelt talespråk må man ha fullt fokus på talespråk. Samtidig må barnet oppleve et reelt behov for å snakke norsk. Disse ferdighetene tar tid å lære. Årsaken skyldes først og fremst hørselstapet, auditive vansker. Lærer ikke barnet å rette oppmerksomheten mot talespråklyder på bevisste og aktive måter, synes de å bære økt risiko for utvikling av fonologiske vansker i tillegg. Konklusjon: I habiliteringen av cochleaimplanterte barn bør man satse fullt og helt på talespråk dersom målet er at de skal få best mulige tale-, lese- og skriveferdigheter. Det er dermed umulig å støtte en både/og -tilnærming, en opplæring basert på både tegnspråk og talespråk.