| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE/PROBLEMSTILLINGER
Tema i denne oppgaven er utbrenthet som begrep og fenomen. Utgangspunktet for dette temaet er den oppmerksomhet som utbrenthetsbegrepet har fått i ulike jobbrelaterte sammenhenger. Utbrenthet beskrives da ofte som en spesifikk helserelatert konsekvens av dagens arbeidsliv (Hallsten, mfl., 2002). Fokuset i denne oppgaven er derfor en nærmere vurdering av hva utbrenthet egentlig er. Oppgaven tar utgangspunkt i to problemstillinger; hva inneholder det teoretiske begrepet ”utbrenthet”, og hva er årsakene til at utbrenthet oppstår. Den siste problemstillingen inneholder to underproblemstillinger; hvilke faktorer er av betydning, og hvordan innvirker disse faktorene på utbrenthet. Utgangspunktet for denne oppgaven er utbrenthet i arbeidslivet, og det avgrenses således til utbrenthet i andre kontekster.
METODE
Oppgavens tema og problemstillinger vil bli belyst gjennom en teoretisk fremstilling og analyse av aktuell teori og empiri på området. Oppgaven presenterer således ikke noen ny empiri, men har som siktemål å systematisere eksisterende litteratur og forskning knyttet til utbrenthet.
KILDER
Kildene er valgt ut fra det formål at de skal belyse de generelle oppfatningene og tendensene innenfor utbrenthetsforskningen. Det er lagt vekt på å bruke primærkilder i den grad det er mulig. Sekundære kilder vil dog bli brukt der det ansees hensiktsmessig for å få en bedre forståelse av primærkildenes budskap. I hovedsak er kildene hentet fra internasjonale tidskrifter. Enkelte forskere har hatt en særlig stor betydning innenfor utbrenthetsforskningen, og vil i særlig grad bli brukt som kilder. Disse er blant annet Christina Maslach, Wilmar B. Schaufeli og Ayala M. Pines.
RESULTATER
Utbrenthet som begrep ble første gang brukt i vitenskaplig sammenheng på begynnelsen av 1970 tallet. Fra å bli ansett som et lite vitenskaplig begrep er det i dag publisert mer enn 5500 studier av utbrenthet (Borritz, mfl., 2005). I den tiden som er gått er det utviklet flere teorier som har et svært ulikt meningsinnhold av hva utbrenthet er. I hovedsak har det vært en uenighet knyttet til definisjonen av utbrenhet. De to dominerende definisjonen er særlig forskjellig ut fra en vurdering av om utbrent er et syndrom bestående av en eller flere dimensjoner. En endimensjonal oppfattelse av utbrenthet viser til at utbrenthet er en kronisk opplevelse av utmattelse. Den flerdimensjonale definisjonen, viser til at i tillegg til utmattelse så kjennetegnes utbrenthet av en kynisk holdning til arbeidet og en opplevelse av redusert opplevd jobbytelse. Den flerdimensjonale definisjonen har fått størst oppslutning i forskningen. Det har også vært en uenighet i forhold til hvem som blir rammet av utbrenthet. Definisjonene av utbrenthet var i utgagnspunktet relatert til såkalte hjelpeprofesjoner, det vil si arbeid som innebærer en relasjon mellom den arbeidende og de arbeidet er rettet mot. I dag er det en generell oppfatning av at utbrenthet forekommer i alle yrker. Det substansielle innholdet i definisjonen har således endret seg i takt med denne utvikling. Gjennom et syn på utbrenthet bestående av flere dimensjoner har det vært en diskusjon i forhold til relasjonen mellom dimensjonene, og om det er en kausal sammenheng mellom dem. Den vanligste oppfatningen er at utmattelse er en reaksjon på utenforliggende krav i omgivelsene, og at dette vil føre til en utvikling av en kynisk holdning til arbeidet. På sikt vil dette medføre en redusert opplevd jobbytelse. Begrepets avgrensning til andre lignende begrep, som stress og depresjon har også hatt stor oppmerksomhet i forskningen. Avgrensningen i forhold til stress går i hovedsak ut på et skille i tid. Utbrenthet, i motsetning til stress, er en kronisk tilstand. Når det gjelder depresjon har dette blitt atskilt ved at utbrenthet er relatert til en bestemt kontekst, her arbeidslivet og jobben, mens depresjon er generell og kontekstuavhenigig.
Forskning på årsakene til utbrenthet har i hovedsak fokusert på arbeids- og organisasjonsfaktorer. Det har her vist seg at arbeidsmengde og tidspress utgjør en særlig risiko for utbrenthet. Forskningen har videre vært opptatt av om visse aspekter ved arbeidet, som kontroll og sosial støtte, kan innvirke og moderere for effekten av krav. Til tross for en antagelse om at økt kontroll eller sosial støtte vil redusere effekten av krav på utbrenthet, har forskningen vist varierende støtte for denne effekten av kontroll og sosial støtte. Det har også vært et fokus i forskningen om visse personlighetsvariabler gjør noen mer sårbare for utbrenthet. Det er påvist en sammenheng mellom blant annet negativ affektivitet og utmattelse. Det har dog vært vanskelig å påvise om ansatte med denne personlighetsbeskrivelsen er mer utsatt for utbrenthet. Avslutningsvis må det påpekes at det er visse begrensninger i den empiriske vurderingen av utbrenthet. Det er lite bruk av longitudinelle studiedesign, noe som blant annet gjør det vanskelig å vurdere utbrenthetsprosessen og relasjonen mellom dimensjonene. I tillegg har teoriene ofte tatt utgangspunkt i generell stressforskning, noe som kan gjøre det vanskelig å påpeke det spesifikke ved utbrenthet. Det er i dag mer bruk av spesifiserte forskningsprosjekter rettet mot utbrenthet, i tillegg er det mer internasjonal forskning, noe som kan bidra til en bedre kartlegging og forståelse av utbrenthet som begrep og fenomen. | nor |