Asperger syndrom : en teoretisk tilnærming til kommunikasjonsferdigheter og konsekvenser for pedagogisk arbeid

Abstract

Hovedtema for denne oppgaven er Asperger syndrom. Gjennom en teoretisk tilnærming belyser oppgaven sentrale kjennetegn på syndromet med hovedvekt på kommunikasjonsvansker. Oppgavens problemstillinger tar utgangspunkt i hvordan ulike kognitive teorier på autisme kan forklare karakteristiske vansker innen kommunikasjon og hvilke utfordringer man står overfor i pedagogisk arbeid. Asperger syndrom har lenge vært en relativt ukjent og sjelden diagnose, og er fremdeles en av de mest omdiskuterte psykiatriske diagnosene innenfor barne- og ungdomspsykiatrien og i voksenpsykiatrien (Gillberg 2002). I dag befinner det seg omkring 900 barn i Norge med denne diagnosen, men det er trolig store mørketall. Oppgaven innleder med en drøfting av noen av kjernespørsmålene knyttet til debatten rundt Asperger syndroms validitet som en egen diagnose og avgrensning til andre diagnoser. Hovedkjennetegnet på en person med Asperger syndrom er normal intelligens, men med en rekke autistiske trekk. Et av hovedspørsmålene synes å dreie seg om Asperger syndrom kan sies å være det samme som intelligente mennesker med autisme eller om man står overfor to kvalitativt forskjellige kliniske diagnoser.

Videre i oppgaven presenteres tre hovedhypoteser, eller kognitive teorier, som har vært benyttet for å forklare de særegne kjennetegnene for denne diagnosegruppen. Rigide atferdsmønstre, ekstrem hukommelse på enkeltområder og manglende sosial forståelse er bare noen få av de mange særegne trekk som preger mennesker med autisme eller Asperger syndrom. Disse årsaksforklaringene presenteres hovedsakelig gjennom hypotesene ”theory of mind”, ”sentral koherens” og ”eksekutive funksjoner”. Hypotesen om ”theory of mind” har hatt stor ”gjennomslagskraft” som en kognitiv forklaringsmodell på autisme og regnes fortsatt som en fruktbar tilnærming til forståelsen av mennesker innen det autistiske spektrum. Til tross for mange likhetstrekk mellom autistiske mennesker og mennesker med Asperger syndrom i sammenheng med sosiale avvik, virker denne hypotesen ikke like godt å kunne forklare sosiale avvik hos mennesker med Asperger syndrom. Dette kommer frem av at denne gruppen synes å mestre de ulike testene som måler evne til ”theory of mind”, men at de likevel har store vansker innen kommunikasjon og sosial samhandling (Twatchman – Cullen 1998).

Et utpreget kjennetegn på denne gruppen er at de ofte oppleves som svært verbalt ”sterke”, som dyktige lesere eller som velformulerte i uttale. Likevel synes selv ”dagligdags” kommunikasjon ofte å svikte eller virke uforståelig på denne gruppen. Slik manglende evne til å forstå vanlige ”spilleregler” for kommunikasjon, gjør at denne gruppen i mange tilfeller havner sosialt på sidelinjen. I denne sammenheng har man funnet det interessant å se nærmere på hva som betinger ”vellykket” kommunikasjon. Pragmatisk kompetanse eller evnen til å bruke språket kommunikativt synes å utgjøre kjernen i kommunikasjon (Twatchman – Cullen 1998). I denne sammenheng har en rekke studier foretatt en nærmere analyse av hva som betinger evnen til pragmatisk bruk av språk og om det eventuelt finnes spesifikke komponenter innen pragmatikk som er svekket hos mennesker med Asperger syndrom.

En av problemstillingene i oppgaven lyder: Hvordan kan kognitive forklaringsmodeller på autisme forklare kommunikasjonsvansker typisk for denne gruppen? Ulike kognitive teorier representerer ulike måter å tilnærme eller forklare syndromet. Verken hypotesen om en sveket ”theory of mind”, sentral koherens” eller ”eksekutive funksjoner” virker hver for seg å kunne dekke hele årsaken til de karakteristiske kommunikative vanskene typisk for Asperger syndrom. Samlet virker det mer hensiktsmessig å se disse teoriene som komplementære, og at de til sammen utgjør en ”innsikt” i ulike årsaker til forskjellige symptomer. Nyere ”sosiolingvistiske” studier kritiserer de overnevnt kognitive teoriene for å ha noe ”feil fokus” i tilnærming til kommunikasjonsvansker eller analyser av språkbruk. I stedet for å analysere ”indre” kognitive strukturer, hevder denne tilnærmingen at språket og dets funksjoner kun kan forståes og analyseres i kontekst (Bartlett mfl. 2005). I forsøk på å forstå eller forklare mennesker med Asperger syndroms konkrete kommunikative avvik, vil det i følge denne retningen se seg som hensiktsmessig å ta utgangspunkt i ”virkelige” samtaler for så å kunne direkte observere når samtalen synes å ”bryte sammen”.

Forskere innen denne retningen hevder at pragmatiske vansker hos mennesker med Asperger syndrom langt på vei er blitt påvist og at det mer konkret kan dreie seg om spesifikke pragmatiske vansker knyttet til spesifikke elementer i kontekst. Slik tenker man at nærmere analyser av spesifikke kontekstuelle faktorer kan gi konkrete indikasjoner på hva som kjennetegner kommunikasjonsvansker hos mennesker med Asperger syndrom. Oppgavens andre problemstilling setter fokus på konsekvenser for pedagogiske arbeid i skolen. Gray (1998) påpeker at all sosiale samhandling krever en ”kompetent motpart”. Forståelse for elever med Asperger syndroms særegenheter og potensialer utgjør derfor et fundamentalt viktig element i arbeid med denne elevgruppen. Uten kjenneskap til diagnosegruppens typiske kjennetegn innen språk og kommunikasjon og derav sosial samhandling, vil man som lærer kunne stå i fare for å misforstå eller ”overse” elevens egentlige intensjoner eller hensikter. Gray (1998) introduserte sosiale historier som en metodisk tilnærming til utvikling av sosiale ferdigheter og forståelse for sosiale kontekster. Gjennom denne metoden er målet å tilrettelegge for undervisning med bakgrunn i forståelse for karakteristiske tolknings og forståelsesvansker samtidig som denne metoden åpner for innsikt til mennesker med Asperger syndroms ”unike” måter å forstå verden på. Ved bruk av slike metoder og kunnskap om elevenes egenart økes sjansen for gode læringsforutsetninger med ”kompetent” pedagogisk arbeid.