Den estetiske erfaring : en analyse av begrepet sanselig klokskap

Abstract

Problemområde Tema for masteroppgaven er den estetiske erfaring med dans som fenomen. Utgangspunktet for avhandlingen er en refleksjon over hva som konstituerer dansepedagogens filosofiske fundament i utøvelsen av faget dans. Problemstillingen jeg har valgt for å belyse temaet er; Hva forstås med begrepet sanselig klokskap, og hvordan kan begrepet sanselig klokskap forstås i forhold til dans som estetisk erfaring? Problemstillingen reiser tre hovedområder for avhandlingen, den estetiske erfaring, dans som fenomen og sanselig klokskap. Den estetiske erfaring leses i avhandlingen som samlebetegnelsen for dans som fenomen og sanselig klokskap. Formålet med avhandlingen er en utvikling og en analyse av begrepet sanselig klokskap. Til grunn for denne analysen ligger en antagelse om at den estetiske erfaring med dans som fenomen skaper en forbindelse mellom en indre opplevelse og en ytre erfaring. Denne forbindelsen gjør det mulig at kroppen som helhet sanser, begriper og erfarer verden. Gjennom denne analysen er en målsetting å gi et bidrag til begrepssetting og verbalisering av dans som estetisk erfaring

Teori og metode Denne avhandlingen er et teoretisk bidrag innen pedagogisk filosofi hvor jeg utvikler og analyserer begrepet sanselig klokskap. Utviklingen og analysen tar utgangspunkt i utvalgte tekster av Lars Løvlie, Immanuel Kant, Friedrich Schiller, John Dewey og Margaret N.H`Doubler. Jeg nevner også andre filosofer i avhandlingen, men de vies ikke like stor plass på grunn av avhandlingens omgang. I lesing og tolkning av avhandlingens tekster vil jeg nærme meg tekstene ut fra et hermeneutisk perspektiv hvor tekstene, slik de presenteres og analyseres i avhandlingen, viser til hvordan jeg leser og forstår disse. For å skape god til gang til min argumentasjon har jeg valgt å stå i tett dialog med tekstene som hovedsaklig er primærlitteratur. Avhandlingens analyse går derfor i dybden på tekstene i stedet for at kildematerialet spres. Med referanse til Alvesson og Sköldberg (1994) sentrerer et hermeneutisk perspektiv sitt gyldighetskrav rundt spørsmål som; ”hva betyr dette”?, og ”hvilken mening har det”?, og ikke rundt spørsmål om et korrespondanse- eller anvendelsesforhold til virkeligheten. Dette perspektivet leder frem til en refleksjon over denne tekstens gyldighet slik den produseres her. Jeg har av den grunn valgt å støtte meg til Alvesson og Sköldbergs (1994) trilaterale sannhetsbegrep. Avhandlingens tekst befinner seg således i spenningsfeltet mellom tolkningen av tekstens skapende dialog sammen med virkeligheten og anvendelsen teksten undersøker.

Konklusjon Avhandlingens analyse viser til hvordan kunnskap og kompetanse i og om faget dans kan verbaliseres. I avhandlingen har dette tatt form gjennom et forsøk på å etablere et filosofisk refleksjonsgrunnlag for dansepedagogens arbeid, her gjennom en analyse av begrepet sanselig klokskap. Analysen dannet grunnlaget for å utvikle sanselig klokskap videre gjennom en dialektisk erfaringsforståelse uttrykt i kroppens evne til kognisjon. Kroppens evne til kognisjon utrykker en erfaringsforståelse hvor forbindelsen mellom en indre opplevelse og en ytre erfaring er intakt. Det vil si at pedagogen utøver sanselig klokskap gjennom å utvikle kroppens evne til kognisjon hos elevene. Sanselig klokskap er i avhandlingen definert slik; Sanselig klokskap er kroppslig akkumulert erfaringsviten som kan omsettes til estetisk situasjonell kompetanse. Sanselig klokskap spiller med dette på flere forhold. Det viser til dansens akademiske tilsnitt som kan illustreres med denne avhandlingen. Sanselig klokskap handler videre om å anerkjenne dansens utenom - estetiske mål, hvor fokus er lagt til omgivelsene rundt dansen som kan skape trivsel, mer læring og nytte for andre fag. Sanselig klokskap handler sist, men ikke minst, om en erfaring på dansens egne premisser gjennom dets særegne erfaringsstruktur. Avhandlingen retter med dette fokus på hvordan dansepedagogen gjennom et bevisst forhold til egen kunnskap og kompetanse i og om faget dans, kan hjelpe danseelevene til å bli selvstendige utøvere med et reflektert forhold til eget arbeid sammen med kompetent persepsjon av andres.