Identitetsdannelse i en frivillig organisasjon : - et sosialt læringsperspektiv

Abstract

Problemområde Den foreliggende teksten tar for seg identitetsdannelse som en læringsprosess gjennom frivillig arbeid. Det er en teoretisk fundert empirisk oppgave hvor Visitortjenesten i Oslo Røde Kors er fokusområde. I oppgaven ser jeg på hvordan de frivillige i Visitortjenesten knytter seg til organisasjonen og de øvrige visitorene, og hvordan de gjennom dette danner fellesskap. Fellesskapet er sentralt for å skape en identitet som visitor. Dette fordi jeg ser på læring som en sosial aktivitet. Hvordan dannes fellesskap i Visitortjenesten og hvordan tilegner visitorene seg den kompetanse de opplever som viktig i det arbeidet de gjør? Problemstillingene som oppgaven tar for seg er: 1. Hvordan knytter og danner visitorene fellesskap gjennom deltagelse i virksomheten? 2. Hvordan danner de frivillige en identitet som visitor gjennom praksis? I tillegg til å svare på disse to problemstillingene knyttet til Visitortjenesten i Oslo Røde Kors forsøker oppgaven å bidra til en videre teoretisk forståelse av identitetsdannelse som en læringsprosess. Metode/Kilde Identitetsdannelse i en frivillig organisasjon – et sosialt læringsperspektiv er som skrevet over en teoretisk fundert empirisk oppgave. Innsamling av data er hovedsakelig gjort gjennom intervju med 5 visitorer i Visitortjenesten i Oslo Røde Kors. I tillegg har jeg deltatt på et par møter i Oslo Røde Kors og hatt flere samtaler med ansatte i Visitortjenesten. Det empiriske datamaterialet analyseres i gjennom relevant teoretisk litteratur. Særlig benyttes kommunitaristisk sosiologi gjennom Amitai Etzioni, Robert D. Putnam og Håkon Lorentzen, og et sosialt læringsteoretisk perspektiv gjennom Etienne Wenger. I tillegg benyttes Basil Bernsteins kodeteori som et supplement for å forstå identitetsdannelse gjennom deltagelse i fellesskap. Teoriene presenteres ikke i sin helhet, men jeg har forsøkt å ta utgangspunkt i relevante konsepter og begreper som belyser empirien. Allikevel oppfatter jeg presentasjonen av de to overordnede teoriene som gode nok til å gi leseren en forståelse av forfatternes teoretiske ståsted. Resultater/Hovedkonklusjoner Oppgaven tar for seg dannelse av fellesskap i Visitortjenesten i Oslo Røde Kors ut fra to forhold. For det første ser den på tilknytningen mellom de frivillige. Gjennom analysen går det frem at visitorene danner fellesskap basert på svake bånd. Dette med bakgrunn av at visitorene argumenterer for at deres deltagelse ikke er motivert ut fra å danne sosiale relasjoner. Deres motivasjon for deltagelse begrunnes ut fra å ville gjøre noe meningsfylt og bidra til å gjøre de innsattes liv lettere. I stor grad samsvarer denne begrunnelsen med de mål Røde Kors setter for virksomheten. For det andre ser jeg på visitorenes tilknytning til organisasjonen. Selv om visitorenes mål med deltagelsen samsvarer med organisasjonens mål opplever visitorene avstand til Visitortjenesten og da særlig Røde Kors. Den strukturelle oppbyggingen gjør at man gjennom tjenesten kan ha liten kontakt både til de andre visitorene og til Visitortjenesten. Slik sett ser jeg også på tilknytningen visitorene har til organisasjonen som basert på svak bånd. Dette har også implikasjoner for identitetsdannelsen som visitor. Wengers fellesskapsbegrep er ikke tilstrekkelig for å se på identitetsdannelse i Visitortjenesten. Her dannes fellesskap med bakgrunn i nære ansikt-til-ansikt-relasjoner mellom medlemmene. Slik sett bidrar et kommunitaristisk perspektiv til en bredere forståelse av dannelse av fellesskap. Gjennom visitorene deltagelse i virksomheten får de innsyn i noe veldig få andre har adgang til: fengsler og innsattes hverdag. Denne kunnskapen gjør at de utvikler en identitet som visitor. Visitorene fremhever at de er blitt mer tolerante og ikke så fordomsfulle gjennom arbeidet. De danner et ”vi”, hvor visitorene, ansatte i fengslene og Visitortjenesten inngår, og hvor visitorene gjennom den kunnskap de utvikler, i møte med innsatte, sier de har fått et mer humant og medmenneskelig forhold til kriminalitet og straffedømte, enn det de opplever ”andres” forståelse av dette. I tillegg går det frem av oppgaven at visitorene fremhever overholdelse av regler som en meget viktig kompetanse for arbeidet som visitor. I denne sammenheng tar oppgaven opp hvordan visitorene forholder seg til reglene som er satt. Reglene må reifiseres og bli en del av visitorenes felle repertoar. På denne måten blir reglene en del av identiteten som visitor og ikke kun regler de må forholde seg til og pugge og memorere. De skaper en forståelse for og mening rundt reglene som settes fra Oslo Røde Kors. Reglene er en del av Visitortjenestens kontroll over visitorene. I denne sammenheng trekkes Bernsteins kodeteori inn for å argumentere for kontroll og regler som identitetsbyggende. Wengers sosiale læringsteori fremhever autonome og meningsforhandlende individer, og fokuserer på identitetsdannelse i forhold til dette. I Visitortjenesten er det viktig at visitorene overholder reglene som er satt, slik sett bidrar Bernsteins kode teori til at vi kan se hvordan individene i virksomheten som en del av fellesskapet og de grenser som settes her utvikler en identitet. Oppgaven ser på forholdet mellom fellesskapets og individenes betydning for identitetsdannelse i et sosialt læringsperspektiv, og viser hvordan de overordnede teoretiske perspektivene supplerer hverandre i en forståelse av identitetsdannelse i Visitortjenesten.