| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE/PROBLEMSTILLINGER
Det overordnede temaet for oppgaven er skoleutvikling og skoleledelse. Nærmere bestemt har jeg tatt utgangspunkt i et lokalt initiert utviklingsarbeid. Gjennom en omfattende prosess der målet er å virkeliggjøre skolens visjon har personalet ved Vik barneskole satt fokus på å utvikle skolen som organisasjon. ”Visjonsarbeidet” er deres egen betegnelse på denne prosessen. Min analyse bygger på følgende to problemstillinger:
1.Hvordan kan ledelsespraksisen i tilknytning til visjonsarbeidet på Vik skole, beskrives ut fra et distribuert perspektiv på ledelse?
2.Hvordan kommer individuelle faktorer, kollektive faktorer og kontrollfaktorer til syne i informantenes refleksjoner rundt visjonsarbeidet og de initiativer til endring som dette arbeidet fører med seg?
Som det fremkommer av den første problemstillingen har jeg valgt å ta utgangspunkt i et distribuert perspektiv på ledelse. Dette innebærer at oppmerksomheten rettes mot hvordan ledelse oppstår i samhandling mellom mennesker innenfor en sosiokulturell kontekst. Den andre problemstillingen fokuserer mer eksplisitt på endring. De tre kategoriene - individuelle faktorer, kollektive faktorer og kontrollfaktorer - utgjør mitt rammeverk for denne delen av empirien. I tillegg har jeg anvendt to perspektiver på endring i skolen, henholdsvis et strukturelt – funksjonelt perspektiv og et kulturelt – individuelt perspektiv, som en overordnet teoretisk ramme i forhold til oppgavens andre problemstilling. Slik jeg oppfatter det kan de ulike perspektivene og det tilhørende begrepsapparatet oppgaven rommer, ha nytteverdi for aktører som arbeider med utvikling av skolen som organisasjon og systemrettet arbeid i praksisfeltet.
METODE
Til innsamling av data har jeg brukt kvalitative intervjuer. Intervjuguiden ble bygd opp rundt spesifikke temaer og intervjuformen kan dermed karakteriseres som halvstrukturert. Jeg har transkribert alle intervjuene i etterkant. I analysen av empirien har jeg anvendt en kombinasjon av deduktive og induktive metoder. Ved å ta utgangspunkt i det distribuerte perspektivet på ledelse hadde jeg noen begreper å tolke ut ifra, og dette la grunnlaget for en deduktiv strategi. I forhold til den andre problemstillingen har jeg i større grad arbeidet induktivt med utgangspunkt i Grounded Theory.
DATA/KILDER
Oppgavens empiriske grunnlag er i all hovedsak kvalitativt. Mine informanter har vært rektor, en undervisningsinspektør og to lærere ved Vik skole. Intervjuene med disse fire representerer mitt datagrunnlag. Dataene er imidlertid satt inn i en kontekst i og med at jeg var til stedet ved Vik skole i en uke.
Innenfor distribuert ledelse som teoretisk perspektiv, er Peter Gronn og Spillane et al. sentrale kilder i oppgaven. Videre har jeg også anvendt Etienne Wengers teoridannelse rundt praksisfellesskapet. Dette representerer en situert tilnærming til distribuert ledelse. Anthony Giddens` ”structuration theory” fungerer som et grunnleggende teoretisk fundament for forståelsen av ledelse innenfor det distribuerte perspektivet. Når det gjelder de to perspektivene på endring som kan knyttes til oppgavens andre problemstilling, bygger jeg blant annet på artikler av Sleegers et al., Philip Hallinger og Louise Stoll.
RESULTATER/HOVEDKONKLUSJONER
For å beskrive ledelsespraksisen på Vik skole har jeg satt fokus på hvordan visjonsarbeidet som ledelsesoppgave, blir definert av de involverte. På den ene siden handler dette arbeidet om skolens fire satsingsområder: Tilpasset opplæring, mobbing (sosial kompetanse), kultur og samarbeid skole/SFO. Samtidig omfatter visjonsarbeidet også det å skape en felles tenkemåte på skolen. Vik skole benytter en spesifikk metodikk – Appreciative Inquiry (AI) – i arbeidet med realiseringen av visjonen. Denne metodikken kan oppfattes som en del av situasjonen, det vil si den sosiokulturelle konteksten, som ifølge Spillane et al. (2001, 2004) er et integrert element i ledelsespraksisen.
Ledelsespraksisen på Vik skole kan videre beskrives ut fra hvilke arenaer for ledelse som tas i bruk. Her har jeg anvendt Gronns (2002) tredeling: spontant samarbeid, intuitive arbeidsrelasjoner og institusjonalisert praksis. I intervjuene er det institusjonaliserte former for samarbeid som kommer klarest til uttrykk. Når det gjelder samhandlingen på Vik skole har jeg også tatt utgangspunkt i Gronns begreper om overlappende og komplementære roller. Både relasjonene innad i ledergruppa på Vik og mellom medlemmene av ledergruppa og resten av personalet kan karakteriseres ut fra disse begrepene.
Med bakgrunn i Wenger (1998) sin teoridannelse har jeg satt fokus på ”ledelse som forhandling”. Ulike forhandlingsprosesser har kommet til syne i intervjuene. I forhold til visjonsarbeidet har personalet på Vik måttet inngå kompromisser på veien. Også innholdet i sentrale begreper, bl.a. tilpasset opplæring, har vært oppe til diskusjon. Jeg har i tillegg pekt på hvordan forståelsen av selve begrepet ledelse kan gjøres til gjenstand for forhandling innenfor praksisfellesskapets rammer. Intervjuene har på den ene siden synliggjort ideen om ledelse som en personlig egenskap. Samtidig gir informantene uttrykk for at de anerkjenner en gjensidig avhengighet i forholdet mellom ledere og etterfølgere. Ut fra de fire intervjuene blir det tegnet opp et bilde av rektor som en sterk leder på Vik, og hierarkiet i styringsstrukturen på skolen kommer til syne. Samtidig fører visjonsarbeidet med seg en flat styringsstruktur fordi medbestemmelse er en grunnleggende forutsetning for dette arbeidet.
I forhold til oppgavens andre problemstilling har jeg rettet oppmerksomheten mot hvilke faktorer de involverte opplever spiller inn på visjonsarbeidet på Vik. Ulike individuelle faktorer kom frem i det empiriske materialet, blant annet den enkeltes motivasjon, holdninger og emosjonelle reaksjoner. Dette er i tråd med et kulturelt – individuelt perspektiv på endring der subjektiv meningsskapning sees på som avgjørende for å forstå endringsprosesser i skolen (jfr. Sleegers et al. 2002). Når det gjelder kollektive faktorer har jeg på bakgrunn av intervjuene trukket frem felles holdninger, kollektiv læring, gjensidig involvering og faglige og personlige relasjoner. Kontrollfaktorer, som er den siste kategorien, kan relateres til et strukturelt – funksjonelt perspektiv på endring. Innenfor dette perspektivet forstås endring som en lineær prosess og fokuset rettes mot ulike former for kontroll og den formelle ledelsens rolle. Ulike mekanismer for intern evaluering synes å gjøre seg gjeldene på Vik skole. Dette innebærer imidlertid ikke en standardisering av praksis. De to perspektivene på endring i skolen kan komplimentere hverandre i forhold til å forstå informantenes refleksjoner rundt visjonsarbeidet. I oppgaven har jeg også knyttet det distribuerte perspektivet på ledelse opp mot et kulturelt – individuelt perspektiv på endring fordi ledelse ut fra begge tilnærmingene kan oppfattes som løsrevet fra formell posisjon. | nor |