Begrepsinnlæring i fagundervisningen : - for minoritetsspråklige elever

Abstract

TITTEL: BEGREPSINNLÆRING I FAGUNDERVISNINGEN - for minoritetsspråklige elever

AV: TALLAKSEN, Cathrine Benedicte

EKSAMEN: Masteroppgave i pedagogikk Pedagogisk- psykologisk rådgivning SEMESTER: Vår 2006

STIKKORD: Språk og språkutvikling Begrepsinnlæring og innholdslæring Minoritetsspråklige elever Opplæring

SAMMENDRAG

1) Problemområde I 2004 startet Utdanningsetaten et 3-årig prosjekt, ”Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk – likeverdig opplæring i praksis”. Prosjektet omhandler hele grunnskolen i Oslo. Hensikt med prosjektet er å styrke norskopplæringen for minoritetsspråklige elever ettersom nasjonal og internasjonal forskning viser at denne gruppen for det meste har dårligere faglige resultater enn majoritetselever. I samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo, gjennomfører professor Kamil Øzerk ved Universitetet i Oslo et delprosjekt tilknyttet Utdanningsetatens prosjekt. Denne delen av prosjektet kalles ”Oslo-prosjektet” og omhandler evaluering, veiledning og kompetanseutvikling. Min masteroppgave er knyttet til del 1, evaluering, av Oslo-prosjektet. En utfordring for lærere vil være hvordan de på best mulig måte skal organisere fagopplæringen for en elevgruppe der mange ikke disponerer et godt nok begrepsrepertoar. Denne oppgaven fokuserer på begrepsinnlæring og innholdslæring i fagopplæringen. Jeg benytter fagopplæring som et samlebegrep for alle teoretiske fag der tema for opplæringen ligger utenfor det rent språklige. Språkopplæringen vil likevel være et sentralt aspekt i fagopplæringen ettersom undervisningsspråket er minoritetselevenes andre språk. Min hovedproblemstilling er følgende: Hvordan lærere tilrettelegger for begrepsforståelse og innholdslæring i fagopplæringen for elever med annet morsmål enn norsk Jeg har valgt ut fire fokuseringsområder som jeg vil belyse problemstillingen ut i fra. Det er begrepsutvikling, forkunnskap, forståelse og meningsdanning, og å lære det akademiske språk. 2) Metode Tilnærmingen av denne oppgaven har vært gjennom en kvalitativ metode, med utgangspunkt i observasjon og intervju. Utvalget består av to lærere som underviser i 5. klassetrinn på to ulike skoler i Oslo, der elevgruppen hovedsakelig består av minoritetsspråklige elever. Det halvstrukturerte livsverden-intervjuet definerer Kvale (1997) som ”et intervju som har som mål å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk på fortolkning av de beskrevne fenomenene”. Formålet med mine intervju var å få frem lærerens egne erfaringer, vurderinger og refleksjoner av deres undervisningspraksis. I forkant av intervjuene observerte jeg lærerne i deres undervisningstimer. Den informasjonen observasjonen gav gjorde det lettere senere å forstå læreren under intervjuet. Samtidig gav den tiden jeg tilbrakte i klasserommene meg mulighet til å utforme intervjuguiden med hensyn på spørsmål det kan være vanskelig å få svar på kun ut i fra observasjon. 3) Data I min undersøkelse har jeg besøkt to skoler i Oslo og sett hvordan to lærere tilrettelegger opplæringen på 5. klassetrinn. Den innsamlede dataen fra observasjon og intervju har jeg sett i lys av teorien som er lagt til grunn i denne oppgaven. Det teoretiske grunnlaget baserer seg på Vygotskys teori om språkutvikling og tospråklighet, samt annen sentral forskning og litteratur om minoritetsspråklige elever i opplæringssammenheng. Litteraturen er hentet frem ved hjelp av søk i ulike databaser, litteraturhenvisninger i bøker, og tips fra veileder.

4) Resultater På fire av spørsmålene fra intervjuet ville jeg at lærerne skulle vurdere svaret sitt ut i fra hver enkelt elev. I senere bearbeidelse av datamateriale, skilte jeg de minoritetsspråklige elevene fra de majoritetsspråklige. Ut i fra fire variabler jeg fokuserer på er det ikke entydig hva som påvirker for hva. Variablene er elevenes begrepsnivå, begrepsutvikling, faglig progresjon, og ekstra hjelp fra læreren. Skolens pensum baserer seg på et begrepsrepertoar en forventer at elevene på alders- og klassetrinnet behersker. På de to skolene jeg observerte viser det seg at 26% i liten grad har et utviklet begrepsnivå i forhold til disse forventningene. Dette fører til utfordringer for lærerne for å kunne formidle lærestoffet. De to skolene er meget ulike både med hensyn på antall elever i klassen og lærerens valg av metode for å formidle lærestoffet. Læreren på Lilletunet skole synes å fokusere mer på samtale som metode slik at elevene får uttrykt seg muntlig. Læreren på Toppenhaug legger mer fokus på andre sanser som å se, kjenne og la elevene selv få prøve ut. Lærene kjenner sine elever, og en innlæringsmetode kan fungere bedre i et klasserom enn det nødvendigvis vil gjøre i et annet. Det vil være vanskelig, om ikke umulig, ut i fra dette å konkludere med et pedagogisk verktøy som vil kunne sikre for begrepsforståelse og innholdslæring i fagopplæringen for minoritetsspråklige elever. Alle klasserom har sine særpreg og er komplekse. De variablene jeg har valgt å fokusere på vil ikke alene kunne gjengi og forklare opplæringssituasjonen på en korrekt måte. En må ta forbehold mot at andre variabler også påvirker. Lærerne må selv vurdere sin undervisningspraksis og hva som fungerer hos sin elevgruppe. Dette ser det ut til at lærerne ved de to skolene jeg observerte ved gjorde i stor grad.