Hvordan skape en bedre arena for læring i dagens skole, med spesiell fokus på disiplin og problematferd.

Abstract

Denne studien består av en sammensatt metodisk tilnærming, med anvendelse av litteratur, sekundærdata og egen undersøkelse. Utgangspunktet er å se nærmere på hvordan skolen kan skape en bedre arena for læring. Og disiplin og atferdsproblemer var temaer en spesielt ønsket å rette fokus mot.

Med undervisningsbakgrunn i ungdomsskolen, var det spesielt interessant å rette søkelyset mot elever i denne aldersgruppa. En tidligere kartleggingsundersøkelse ble raskt funnet interessant og valgt som sekundærlitteratur for oppgaven. Med Ann- Mari Sørlie og Thomas Nordahl sitt forskningsprosjekt Skole og samspillsvansker hadde jeg en rekke relevante kartleggingsundersøkelser for hånden. Rapport nr. 12A (1998) som omhandler problematferd i skolen ble valgt som sekundærdata i denne sammenheng, da den var spesielt relevant for min problemstilling. Sørlie og Nordahl hadde gjennomført undersøkelser på flere klassetrinn, men med min spesielle interesse for ungdomstrinnet, ble dataene for 7. klasse (tilsvarende dagens 8. klasse) valgt ut som datagrunnlag.

Problemstillingene i studien er relatert til å beskrive dagens læringsarena, har fokus på disiplin og atferdsproblemer og setter fokus mot en eventuell endring av skolens struktur.

I tillegg til valgte sekundærdata, ble et utvalg forfattere valgt ut som teoribakgrunn. Det er ansett som interessant å bruke teori for å støtte opp om tendenser. Det er interessant både å se flere sider av en sak, bekrefte/falsifisere teori ved hjelp av undersøkelser og å sette ting opp mot hverandre.

Med bakgrunn i valgte sekundærdata og teori, ble det utviklet en egen undersøkelse i form av spørreskjema. Undersøkelsen ble gjennomført på et utvalg på 53 elever og 5 lærere ved èn utvalgt ungdomsskole i Norge vinteren 2006. Elever og lærere i utvalget var fra 8. klassetrinn. Det er særlig lagt vekt på eleven som informant.

Med vekt sekundærdata, teori og egen undersøkelse ble det spesielt fokusert på ulike kontekstuelle forhold som kan påvirke elevenes læringsarena. Kontekstuelle forhold som er funnet spesielt relevante er valg av metode og fagstoff, i form av å gjøre undervisningen interessant og engasjerende for elevene. Gode sosiale forhold og relasjoner, en god læringskultur, er trukket fram som èn viktig faktor. Nærmere bestemt å utvikle en god læringskultur. Sosial kompetanse er en annet kontekstuell faktor som anses som viktig. Skolen som læringsarena og skolen som sosial arena er drøftet som to sider som begge er viktige i forhold til læringsmiljø. Grunnleggende ferdigheter i forhold til å utvikle god sosial kompetanse er blant annet samarbeid, selvhevdelse og empati, og det reises spørsmål om dagens skole bør vektlegge sosial kompetanse i sterkere grad. Problematferd har vært vektlagt. En har sett på hvordan problematferd i skolen oppstår og hvordan problematferd påvirker læringsmiljøet for elevene i skolen, både elevene med problematferd og resten av klassen. Det stilles spørsmål ved om dagens skole har tilfredsstillende tiltak i forhold til problematferd.

Undersøkelser har vist at det kan se ut til at både forhold på skolen og forhold hjemme spiller inn i forhold til problematferd. Og at det ser det ut til at problemer med det faglige spesielt er en faktor som gir utslag i problematferd, men at ogap faktorer som at skolen ikke er streng nok og klassemiljø påvirker graden av problematferd i klasser, noe som videre kan antas å ha noe å si for hvordan læringsmiljøet i klassen er. Men det er viktig å understreke at det her er snakk om flere påvirkningsfaktorer.

Videre drøftes det om dagens skole passer godt nok for alle. Funn i egen undersøkelse gjorde at det drøftes om en skole med flere praktiske fag kanskje kan være en løsning i forhold til at skolen vil passe bedre for alle. Det ble også gjort interessante funn som ledet en til å anta at mer praktiske fag i skolen kanskje kan bidra til å redusere omfanget med problematferd. Med bakgrunn i at problematferd er med på å svekke elevenes læringsarena, kan dermed flere praktiske fag i skolen kanskje ses på som en faktor som kan bedre elevenes arena for læring? Men det er her viktig å se at det er et samspill av flere faktorer som leder til det ønskede målet.