Høgskolebiblioteket som læringsressurs : hvilke oppfatninger har undervisningspersonale og bibliotekarer i høgskolene om høgskolebibliotekets funksjon og om studenters behov for informasjonskompetanse?

Abstract

SAMMENDRAG

Problemstillinger

Problemfeltet for oppgaven er hvordan undervisningspersonale og bibliotekarer i høgskolene vurderer høgskolebibliotekenes betydning i læringssammenheng. Bakgrunnen for dette er at det finnes bibliotek ved de fleste utdanningsinstitusjoner, på alle nivå. Mye av forskningen vedrørende skolebibliotek er utført med utgangspunkt i bibliotek- og informasjonsvitenskap og omhandler ofte bibliotek innenfor grunnskole og videregående skole. Det bør være relevant også å studere skolebibliotekenes funksjon fra et pedagogisk ståsted, samt å fokusere på bibliotek ved høyere utdanningsinstitusjoner. Gjennom oppgaven min ønsker jeg å bidra til dette. Det preger likevel oppgaven at temaet også har tilhørighet innenfor bibliotek- og informasjonsfag.

Følgende problemstillinger er utviklet for undersøkelsen: 1. Hvilken betydning mener lærere og bibliotekarer i høgskolene at høgskolebiblioteket kan ha for studentenes læring? 2. Hvilken betydning har begrepet informasjonskompetanse for lærere og bibliotekarer i høgskolene?

Videre problemstillinger under første hovedproblemstilling er: Hvilken betydning kan lærernes læringssyn ha for deres vurdering av høgskolebibliotekets funksjon? Hvordan bruker lærere i høgskolen biblioteket i tilknytning til undervisningen? Underproblemstilling til andre hovedproblemstilling er: Hvordan vurderer lærere og bibliotekarer nødvendigheten av opplæring i bruk av høgskolebiblioteket?

Ettersom en hensikt med oppgaven er å undersøke høgskolebibliotekets betydning fra et pedagogisk utgangspunkt, velger jeg å anvende læringsteorier for å belyse resultatene. En tradisjonell inndeling av læringsteorier er å skille mellom behavioristiske, kognitive og sosiokulturelle teorier. Fordi resultatene i undersøkelsen kan tolkes ulikt ut fra forskjellige læringsteoretiske synsvinkler, presenteres flere teoretiske perspektiver med forankring i ulike læringsteoretiske hovedretninger. Det gjøres rede for konstruktivistisk teori, sosial-kognitiv teori og fenomenografisk læringsforskning.

Metode

For å finne svar på problemstillingene har jeg valgt å benytte kvantitativ metode. Jeg har utarbeidet et strukturert spørreskjema. Populasjonen for undersøkelsen min er undervisningspersonale og bibliotekarer ved høgskoler i Norge, mens utvalget i undersøkelsen er undervisningspersonale og bibliotekarer ved sykepleierutdanningene, allmennlærerutdanningene og bibliotekene ved tre norske høgskoler. Utvalgsstørrelsen og sammensetningen av utvalget er foretatt etter skjønnsmessig vurdering. Jeg sendte en forespørsel til ledelsen ved de aktuelle utdanningene og bibliotekene om å få få sende ut spørreskjema til de ansatte. Samtidig opplyste jeg om at jeg ønsket å oppgi i oppgaven hvilke høgskoler som ville inngå i undersøkelsen. Alle stilte seg positive til dette. Ved bearbeidingen av innsamlede data ble statistikkprogrammet SPSS benyttet, og resultatene presenteres i frekvenstabeller og enkelte krysstabeller.

Data / kilder

Det ble sendt ut strukturert spørreskjema til alle ansatte ved allmennlærerutdanningene, sykepleierutdanningene og bibliotekene ved Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Vestfold. Jeg sendte ut 24 spørreskjemaer til bibliotekarer og 490 spørreskjemaer til lærere. Fra bibliotekarene fikk jeg 21 svar, mens det kom inn 176 svar fra lærere. Datainnsamlingen resulterte i et omfattende materiale, og det som er trukket fram i hovedoppgaven, er de dataene som i størst grad gir svar på problemstillingene.

Resultater/konklusjoner

Bearbeidingen av innkomne data har avdekket flere funn. Undersøkelsen tok sikte på å finne mulige sammenhenger mellom undervisningspersonalets vektlegging av læringsteoretiske retninger og deres vurdering av bibliotekets betydning for studentenes læring. Videre ble betydningen og nødvendigheten av informasjonskompetanse og bibliotekopplæring problematisert. Et resultat som peker seg ut, er at det er full samstemmighet blant undervisningspersonale og bibliotekarer om at høgskolebiblioteket er viktig for studentene. Resultatene tyder også på at respondentene mener høgskolebiblioteket har betydning i studentenes læringsprosess. De fleste lærere mener at bibliotekbruk i form av informasjonssøking og lån av støttelitteratur har størst betydning. De fleste bibliotekarene legger mest vekt på bibliotekopplæring.

Funnene gir holdepunkter for at det kan være sammenheng mellom respondenters orientering i retning av et læringssyn og hva de mener studentene lærer ved bibliotekbruk. Samtidig tyder resultatene på at mange respondenter, uansett læringssyn, mener at biblioteket har størst betydning ved at studenter lærer hvordan de selv skal kunne tilegne seg fakta. Det kan konkluderes med at respondentene mener studentene har behov for opplæring i bibliotekbruk og informasjonssøking gjennom hele studieforløpet. Dette funnet synes å samsvare med annen forskning utført innenfor universitets- og høgskolesektoren.