Å lære å lese på et andrespråk : en kvalitativ studie av leseopplæringen for minoritetsspråklige elever på andretrinn i to osloskoler

Abstract

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK EKSAMEN: Hovedoppgave i pedagogikk, profesjonsstudiet 2. avdeling, pedagogisk psykologisk rådgivning Cand. ed.

STIKKORD: Pedagogisk psykologi Flerkulturell pedagogikk Lesing

TEMA OG PROBLEMSTILLING Temaet for masteroppgaven er den tidlige leseopplæringen for minoritetsspråklige elever. Å lese nye ord ved hjelp av avkoding (å knytte bokstavene til deres språklyder, og blande sammen lydene til den korrekte uttalen) har vist seg å spille en avgjørende rolle for den videre leseutviklingen. I denne oppgaven var jeg interessert i å finne ut hvordan en tenker seg at slike avkodingsferdigheter utvikler seg på et andrespråk og hvordan leseopplæringen i skolen kan påvirke tilegnelsen av slike ferdigheter. Dette førte frem til følgende problemstilling:

• Hvordan tilrettelegges leseopplæringen på andretrinn i to osloskoler for elever som lærer å lese på et andrespråk?

For å besvare problemstillingen har jeg formulert tre forskningsspørsmål:

• Hva inneholder leseopplæringen på andretrinn i to osloskoler? • Hvordan benyttes kartlegging av minoritetsspråklige elevers leseferdigheter på andretrinn i to osloskoler? • Hvordan organiseres leseopplæringen på andretrinn i to osloskoler?

Hovedoppgaven skrives i tilknytning til ”Osloprosjektet”, ledet av Kamil Øzerk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Prosjektet har blant annet til hensikt å se på de praktiske følgene av Utdanningsetatens prosjekt ”Tilpasset norskopplæring med felles læreplan – likeverdig opplæring i praksis”, hvor norsk som andrespråkplanen i en prosjektperiode ikke skal benyttes. Det overordnete målet for Utdanningsetatens prosjekt er å bedre minoritetsspråklige elevers grunnleggende ferdigheter i norsk. Hovedoppgaven er ment å belyse en del av de utfordringer en da står ovenfor.

METODE I undersøkelsen er det benyttet kvalitative forskningsmetoder i form av observasjon ved andretrinn i to osloskoler, og intervju av ett personale på hver av disse skolene, en lærer og en spesialpedagog.

DATA/KILDER Undersøkelsen bygger på det empiriske materialet samlet inn ved hjelp av observasjon og intervjuer. Det er i tillegg gjort en gjennomgang av relevant litteratur. Kildematerialet består hovedsakelig av artikler fra internasjonale tidsskrifter som Journal of Educational Psychology og Scientific Studies of Reading. I tillegg til disse primærkildene har jeg benyttet meg av sekundærkilder som ”The Science of Reading: A Handbook” (Snowling & Hulme [red] 2005). En sentral normativ kilde er Utdanningsetatens prosjektplan ”Tilpasset norskopplæring med felles læreplan – likeverdig opplæring i praksis” (Utdanningsetaten 2004).

RESULTATER/HOVEDKONKLUSJONER Et gjennomgangstema i hovedoppgaven er nødvendigheten av leseopplæring som vektlegger opplæring i avkodingsferdigheter også for minoritetsspråklige elever. På begge skolene er slik opplæring en del av leseopplæringen for de minoritetsspråklige elevene. Når det gjelder denne elevgruppen virker det imidlertid til å være større utfordringer knyttet til å integrere denne opplæringen med meningsaspektet ved lesing. Begge informantene jeg har intervjuet pekte på at abc-bøker kan være lite tilpasset alle elever. Mens personalet på den ene skolen har lagd egne leselekser, oppgir informanten på den andre skolen at de bruker flere abc-bøker og vektlegger forskjellig avhengig av elevene. Uavhengig av tilnærmingsmåte hevder jeg at personalets kunnskap om leseutvikling vil være avgjørende for å få til en tilpasset opplæring.

Når det gjelder kartlegging tar personalet på begge skolene utgangspunkt i de minoritetsspråklige elevenes leseferdigheter på andrespråket. Dette problematiser jeg, siden eventuelle leseferdigheter på morsmålet kan gi viktig informasjon om hva en kan forvente seg av elevenes leseferdigheter på sitt andrespråk, norsk. Jeg ser det imidlertid som positivt at leseferdighetene blir kartlagt, fordi utsettelse med kartlegging til elevene har utviklet bedre muntlige ferdigheter på norsk kan frata elever som opplever vanskeligheter med lesingen muligheten for en mer tilpasset leseopplæring. Jeg peker videre på at det kan være uheldig at kun den ene skolen benytter seg av kartleggingsverktøy, siden det i andre undersøkelser har kommet frem at å bruke kartleggingsverktøy er bedre egnet til identifisere minoritetsspråklige elever med lesevansker enn læreres egne vurderinger.

På begge skolene får de minoritetsspråklige elevene leseopplæring hovedsakelig på sitt andrespråk, norsk. Jeg peker på at tospråklige programmer i gjennomganger av litteraturen ser ut til å ha en bedre effekt på elevers lesing på et andrespråk, enn opplæring som kun foregår på elevenes andrespråk. Kvaliteten på leseopplæringen anses imidlertid som viktigere enn språket den foregår på. Selv om det kan være en svakhet at de minoritetsspråklige elevene ikke får leseopplæring på morsmålet, anser jeg det som positivt at de får leseopplæring på norsk fra starten av, og at skolene ikke utsetter dette til elevene har oppnådd et visst nivå av muntlige ferdigheter på norsk, slik det iblant anbefales. Jeg fant videre at begge skolene organiserer elevene i lesegrupper på tvers av basisgruppene. Elevene kan delvis sies å være organisert etter nivå på leseferdighetene, noe som er ment å lette tilpasningen av opplæringen. Begge informantene oppgir at bortfallet av norsk som andrespråkplanen ikke har hatt noen innvirkning på hvordan de organiserer leseopplæringen.

I det hele tatt fant jeg fokuset på grunnleggende leseferdigheter å være en nyttig innfallsvinkel. Forhåpentligvis kan oppgaven bidra til å gi et mer nyansert bilde av hvilke utfordringer minoritetsspråklige elever står ovenfor når de skal lære å lese på et andrespråk, og samtidig si noe om hvordan skolene kan bidra til bedrete leseferdigheter for denne elevgruppen.