| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE:
Temaet for denne avhandlingen er å vokse opp med vold i hjemmet, innagerende atferd hos barn og unge knyttet til dette, og tiltak og behandling rettet til denne gruppen barn. Min problemstilling er som følger: ”Er det noen sammenheng mellom å vokse opp med vold i hjemmet og innagerende atferd, og hvilke tiltak og behandlingsprogram kan iverksettes?”
Vold i parforhold har fått større oppmerksomhet i dagens samfunn, men det eksisterer fortsatt et mindre fokus på barn som eksponeres for slike traumer. Denne avhandlingen retter derfor søkelyset spesielt mot denne gruppen barn. For å bedre forstå tematikken ”barn som vokser opp med vold”, er det også hensiktsmessig å studere nærmere vold i parforhold og de ulike faktorene som inngår her. Sammenhengen mellom å vokse opp med vold og innagerende atferd hos barn og unge er et felt som ulike fagfolk lett kan overse, da symptomene under innagering er relativt skjulte og vanskelige å oppdage. Det er derfor av betydning at årsaken til barns problematferd blir sett i dens rette kontekst, det vil si at man burde forsøke å se etter miljømessige forklaringer i en større grad enn det tidligere har blitt gjort. Dette for å kunne avsløre vold i familien, men også for å kunne iverksette ulike tiltak og behandlingsprogram på en tilfredsstillende måte.
Ulik teoretisk forankring har vært nødvendig i forhold til forklaring og debattering av ulik problematikk, slik som vold og barns psykososiale fungering. I denne oppgaven anvendes blant annet en systemorientert forklaringsmodell og ulike varianter av stress og mestringsperspektivet.
METODE:
Oppgavens problemstilling belyses gjennom et litterært teoristudium. Her blir relevant faglitteratur, teori og empiri presentert og drøftet, deriblant syv ulike studier fra ulike amerikanske tidsskrifter. Et gjennomgående element her er blant annet selvstendig kritisk analyse.
KILDER:
Teoretisk og empirisk materiale som er anvendt i forhold til blant annet feltene vold, konsekvenser av å være vitne til vold, innagerende atferd, og tiltak og behandling, er hovedsakelig engelsk og amerikansk, men også enkelte norske. Forfattere her er R. Emerson Dobash, Russel P. Dobash, Lenore E. Walker, Peter G. Jaffe, David A. Wolfe, Susan K. Wilson, og Honore M. Hughes, men også noen norske og nordiske som Kristin Skjørten, Halldis Leira, Per Isdal, Else Christensen, Barbro Metell og Birgitta Lyckner.
RESULTATER:
Sammenhengen mellom det å vokse opp med vold og innagerende atferd blir forsøkt besvart ved å diskutere resultater fra syv ulike empiriske studier. Her deles innagerende atferd inn i tre grupper hvor det i hver gruppe blir presentert ulike studier. Den første gruppen består av resultater fra sammenhengen mellom barn som har vært vitne til vold og personlighetsproblemer/personlighetsforstyrrelser. De to studiene her viser ingen signifikant sammenheng mellom de målte variablene, men det blir funnet en signifikant sammenheng mellom graden av vold barn har vært vitne til og skåren på personlighetsproblemer. Gyldigheten av disse to studiene kan stilles i tvil, da utvalgene ikke ser ut til å være tilfredsstillende. Den andre gruppen av innagerende symptomer består av undersøkelser rundt angst, selvtillit og depresjon. Tre ulike studier diskuteres her, og viser blandede resultater. Et av studiene har kun enkelte signifikante resultater, mens de to resterende viser flere klare statistiske sammenhenger mellom nivå av angst, selvtillit og depresjon. Studiene med en klar sammenheng er også de med et bedre metodisk utgangspunkt. Den siste gruppen undersøkelser inneholder ingen spesielle inndelinger av innagerende atferd, men er betraktelig forbedret metodisk og forskningsmessig. Begge undersøkelsene viser en klar sammenheng mellom de målte variablene, hvor det i tillegg kommer frem at jenter viser en langt høyere frekvens av innagerende atferd enn gutter som har vokst opp med vold. Et annet interessant funn gjelder ulike mekanismer som man antar spiller inn i sammenhengen mellom barns utsatthet for partnervold og innagerende atferd, her ”verbal aggresjon/streng oppdragelse hos mor” og ”mødres depresjon”. Disse ser begge ut til å mediere effekten av å vokse opp med vold i forhold til innagerende atferd. Oppsummert tyder resultatene på at det ser ut til å foreligge en klar sammenheng mellom det å vokse opp med vold og innagerende atferd, så lenge de metodiske kravene er tilstrekkelig oppfylt.
Ulike tiltak og behandlingsprogram for barn som har vært eksponert for vold, er til dags dato (så vidt jeg vet) ikke utarbeidet spesielt for barn med innagerende atferd. Disse barna vil derfor bli inkludert i ulike program sammen med barn og unge generelt som har vokst opp med vold. I et hvert arbeid med barns ulike vansker, slik som innagerende atferd, spiller fagpersonenes kartlegging stor rolle. Tiltak rettet til barn og unge kan være direkte råd til dem som fortsatt lever med volden, og praktiske tips for hvordan å psykisk og fysisk mestre en terrorfylt hverdag. Også barnets mor kan være en delaktig og betydningsfull aktør i barnets helbredelsesprosess, og kan med rett veiledning utgjøre en positiv forskjell i barnets hverdag. Av de ulike behandlingsmetodene som i dag anvendes, ser gruppeterapi ut til å være den beste for barn som har vært vitne til vold. De ulike programmene inkluderer blant annet mål som å bryte hemmeligholdelse av volden, og å styrke barnets selvtillit. | nor |