Mapper i spenningsfeltet mellom intensjoner og erfaringer : i høyere utdanning

Abstract

Sammendrag

Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Stortingsmelding nr. 27(2000-2001)) trekker frem flere forslag til endringer i utdanningssektoren. Alternative vurderingsformer er ett av de, og mappevurdering blir konkret foreslått. I tillegg oppfordres det til mindre bruk av store eksamener. Forskning på sammenhengen mellom læring og vurdering (f. eks Gibbs 1992, Ramsden 1999, Dyrstad 2001) har vist at tradisjonelle vurderingsformer som slutteksamener fremmer overflatelæring, i motsetning til dybdelæring og forståelse. Mappe som vurderingsform innebærer at vurdering blir brukt til å fremme læring, og legger derfor endrete rammer for hvordan læring skal finne sted. Dette samt økt fokus på kommunikasjons- og informasjonsteknologi (IKT) i utdanning og økt bruk av nettbaserte læringsplattformer i høyere utdanning (Beck 2005), er bakgrunnen for valg av følgende problemstilling: Hva innebærer mappe som lærings- og vurderingsform, og på hvilken måte representerer det en ny vurderingsform? Og: hvordan inngår læringsplattformen Classfronter, som et eksempel på et IKT, i undervisning hvor mappe inngår? Problemstillingen belyses dels teoretisk og dels empirisk. Teorien benyttes til å belyse intensjonene om innføring av mappe som alternativ vurderingsform og overgangen fra tradisjonelle vurderingsformer. Teoretiske perspektiv som benyttes for å belyse oppgavens problemstilling er sosiokulturell læringsteori, deretter teori om tradisjonelle vurderingsformer og mappe som alternativ vurderingsform. Å bruke mappe som vurderingsform innebærer en endring av bruken av vurdering, i tillegg til endrete rammer for hvordan læring skal finne sted. Oppgavens problemstilling ønsker derfor å belyse mappe som lærings- og vurderingsform. Empirisk blir problemstillingen belyst gjennom kvalitative forskningsintervjuer med fire vitenskapelige ansatte på ulike institutt på Universitetet i Oslo. Svakheter som overflatelæring, pugg og memorering er trekk tradisjonelle vurderingsformer hevdes å legge opp til (Dyrstad 2001, Wittek 2003). I tillegg blir kunnskap testet kvantitativt ved en sluttvurdering (Boud 1995). Ved å bruke mappe som alternativ vurderingsform, innebærer dette at vurdering også skjer underveis i læringsprosessen. Denne vurderingsformen kalles formativ og representerer noe nytt ved mappe som vurderingsform. De empiriske funnene viser at formativ vurdering blir vektlagt i mappe. Formativ vurdering anses som læringsmessig bra, og positivt ved mappe. Trekk fra sosiokulturell læringsteori blir trukket frem når informantene beskriver mappe som lærings- og vurderingsform og sammenlikner den med tradisjonelle vurderingsformer. Funnene viser også at informantene mener tradisjonelle vurderingsformer og mappe som vurderingsform måler ulik type kunnskap. I hvilken grad kunnskapen mappe som alternativ vurderingsform måler er utelukkende positiv, er derimot delt. Et dilemma som informantenes synes å være enige om, er om mappe burde være eneste vurderingsform i høyere utdannelse. Informantene setter mappe i en større sammenheng enn bare Kvalitetsreformens intensjoner, endringer i samfunnet blir også trukket frem. I det sosiokulturelle læringsperspektivet blir det blant annet hevdet at redskaper eller artefakter er kulturelle fenomen som må inngå i læringsbegrepet fordi det hele tiden er til disposisjon i læringsarbeidet (Ludvigsen, Rasmussen og Solheim 2001). De empiriske funnene viser at artefaktet Classfronter inngår som en integrert del av informantens undervisning hvor mappe blir brukt. Det kan derfor sies å inngå som en kulturell fenomen i informantenes hverdag.