Unge, medier & intersubjektivitet : filosofiske refleksjoner

Abstract

Problemområde Den foreliggende teksten tar form som en sammensetning av filosofiske refleksjoner over forholdet mellom den unge, medier og intersubjektivitet. Den er formulert som et forsøk på å vise hvordan individet par excellence konstitueres intersubjektivt – i møtet med en annen enn seg selv. Intersubjektivitet handler om hvordan en oppnår innsikt i ens egen og andres livsverden, nettopp fordi begrepet holder i seg en idé om at individet er åpent for det det alltid allerede er en del av, nemlig den/det andre. Teksten tar utgangspunkt i en teoretisk erkjennelse om at individet i konstitueringen av selvet trekker på de ulike situasjonene det inngår i, noe som betyr at de unges interaksjon med og gjennom de elektrodigitale mediene må inkluderes i deres konstituering av seg selv som individ. Teksten vil således også være et forsøk på å vise hvordan intersubjektivitet kan tenkes innenfor rammen av de unges mediebruk.

Metode Unge, Medier & Intersubjektivitet – filosofiske refleksjoner fortoner seg som et rent tekststudium, noe som betyr at selve analysen av tekstene jeg studerer kommer i fokus. Teksten bærer i seg elementer av en problemorientert filosofididaktikk. For ved å forholde meg pragmatisk til tekstens problemområde – hvor jeg gjennom selve analysen av de utvalgte tekstene jeg mener utgjør meningsfulle bidrag forsøker å belyse de ulike sidene ved problemområde – vil området som ”helhet” bli kastet lys over. Måten jeg går frem på i lesningen av de utvalgte tekstene bærer også i seg elementer av en hermeneutisk-dialektisk metode. Ved å analysere de ulike tekstene vil jeg hele tiden konstruere nye bidrag, ” nye kombinasjoner”, som vil kunne kaste nytt lys over tekstens problematikk.

Sentrale kilder Jeg tar først og fremst utgangspunkt i de tre filosofiske feltene Bildungtradisjonen, pragmatisk filosofi og dekonstruksjon, med de tilhørende representantene Wilhelm von Humboldt og Lars Løvlie, George Herbert Mead og Hans Joas, og Jacques Derrida. Jeg vil i stor grad benytte meg av primærlitteratur, men også støtte meg til andres lesning av flere av disse representantene. Selv om disse utgjør store deler av rammen for teksten, hvor Jacques Derrida på mange måter kan sies å utgjøre hovedtyngden, vil jeg i teksten supplere med refleksjoner av blant annet Sherry Turkle, Torill Mortensen, Mike Sandbothe og Donna Haraway.

Resultater I den foreliggende teksten kommer det til syne ulike måter å forstå hvordan individet konstitueres intersubjektivt. Det som også kommer til syne er at denne konstitusjonen av individet er fullt mulig å tenke innenfor rammen av mediebruk. De ulike filosofiske feltene som i denne teksten står i fokus utgjør viktige bidrag til å etablere en forståelse av denne erkjennelsen. I både Bildungtradisjonen, pragmatisk filosofi og dekonstruksjon finner man måter å betrakte individets omgang med omgivelsene på, hvor den/det andre har en sentral plass – måter å betrakte forholdet mellom den unge og den/det andre på som lar seg sette inn i rammen av de unges bruk av medier. For det å være online, å benytte seg av kulturens teknologiske hjelpemidler i sin interaksjon med den/det andre, trenger ikke nødvendigvis å betraktes som kategorisk forskjellig fra det å være offline. Den unge skaper mening sammen med den/det andre der den befinner seg, være seg offline eller online – en erkjennelse pedagogikken må ta inn over seg.