Abstract
Sammendrag
Masteroppgaven er skrevet inn mot all pedagogisk virksomhet, deriblant både i skole og organisasjoner, og er en fenomenologisk refleksjon over det sosiale, transcendentale, og kropp/natur i den pedagogiske læringsprosessen som finner sted i fenomenet ungjazz. Ungjazz er hybridmusikk der interaksjonen mellom kollektiv jazzimprovisasjon og moderne teknologi danner en ”ny” enhet
Oppgaven søker å bidra til pedagogikken ved å sette spørsmålstegn ved at den er underlagt en myndighets domene. Nærmere bestemt står en slik pedagogikk for at mennesket mer eller mindre nøyaktig skal representere interessen til - og verdensbilde hos den rådende myndighet. Skal pedagogikken springe ut av ”samfunnsverdi - og/eller menneskesyn”, eller finnes det noe grunnleggende i alle mennesker, uansett samfunnsverdi eller menneskesyn, som kvalifiserer mennesket til å drive pedagogisk virksomhet. Jeg tilkjenner pedagogikken en politisk funksjon og politisk kraft, men i motsetning til dagens pedagogikk, finner jeg menneskets politiske kraft i mennesket selv, i dets liv som sådan.
Masteroppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan kan en analyse og beskrivelse av fenomenet ungjazz bidra til teoretisk og pedagogisk refleksjon rundt læringsprosesser i samtiden?
Masteroppgaven er organisert rundt fenomenet ungjazz og læringsprosesser i samtiden. En hver distinksjon mellom subjekt og objekt forutsetter deres enhet. Husserl er opptatt av det allmenne ”transcendentale jeg”, mens Heidegger fokuserer på jegets forhold til omverden. Hos Skjervheim møtes imidlertid begge retninger i oppmerksomhet på subjektiv bevissthet, samt i konstatering av en tilgrunnliggende perspektivitet i oppfattelsen av den fysiske verden. Man kan derfor si at jeg både har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming.
Den pedagogiske virksomheten i ungjazz utforskes ved hjelp av et begrepsapparat hentet fra Hans Skjervheim, Knud E. Løgstrup, Roy Bhaskar og Emmanuel Levinas perspektiver på menneskelig interaksjon. Et ytterligere grunnlag henter jeg blant annet fra idéhistorie, musikkvitenskap, sosiologi og etikk. De sentrale forskningsspørsmålene angår: 1. Hvorvidt interaksjonen i ungjazz vil forutsette en viss innstilling eller holdning hos utøverne. Det betyr at interaksjon ikke bare handler om deg og meg, men om Vi og den sak vi er felles om. Videre: 2. At disse holdningene er ontologisk forankret og betingelser for all interaksjon.
Det avsluttende kapitlet søker å gi klarhet over forholdet mellom ungjazz og læringsprosesser i samtiden, og hvorfor pedagogikken må være der livet er. Masteroppgaven diskuterer også derved noen gjennomgående konstituerende trekk og spenningsforhold der en pedagogisk virksomhet er underlagt en myndighet, derav forholdet mellom subjekt og objekt, hvordan artefakter som informasjons- og kommunikasjons teknologi virker konstituerende på praksisen, og hvordan læringsprosessen i ungjazz drives fram gjennom utøvernes behandling av utfordringer og spenningsforholdet mellom deres forskjellige preferanser - nærmere bestemt forholdet mellom motstand, kaos og orden og innsikt og autonomi.
Masteroppgaven søker å bidra til forståelse av den immanente og transcendentale deltakerholdning som opererer i utformingen av et kollektivt Vi i ungjazz, og som videre kan bidra til et grunnlag for utformingen av læringsprosesser på andre arenaer. Forskningsmetodisk er denne oppgaven et eksempel på bruk av en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i utforskingen av et bestemt fenomen, slik det utspiller seg i sin hverdagslige kontekst.