Familievold : konsekvenser for barn

Abstract

Sammendrag av oppgaven

Problemstilling I denne oppgaven prøver jeg å besvare problemstillingen; ”Hvilke konsekvenser kan det ha for barn å vokse opp i et voldelig familiemiljø?”

Dette er en teoretisk oppgave, der hovedfokus rettes mot barn som enten er vitne til eller offer for vold i hjemmet. I tillegg til innledning og avslutning, består oppgaven av tre kapitler. Først presenteres sentrale begreper og et teoretisk rammeverk for oppgaven. Deretter diskuteres det hvilke konsekvenser familievold kan ha til for barn. Til slutt presenteres ulike beskyttelsesfaktorer.

Sentrale begreper og et teoretisk rammeverk for oppgaven For å diskutere hvilke konsekvenser det kan ha for barn å oppleve familievold, er det nødvendig å presisere hva som menes med risiko og kausale årsaksforhold. Generelt kan man si at risiko dreier seg om tilstedeværelse av en eller flere faktorer som øker sannsynligheten for et negativt utfall. Barn som opplever vold i familien er i betydelig risiko for å utvikle problemer både atferdsmessig, kognitivt, sosialt og emosjonelt. Sentralt i denne sammenheng er det å kunne identifisere hvilke faktorer som utløser eller bevirker disse konsekvensene. Forenklet kan man si at kausale årsaksforhold dreier seg om forholdet mellom årsak og virkning.

Som en del av det teoretiske rammeverket for oppgaven presenteres Bronfenbrenners økologiske modell. Denne modellen presenteres for å presisere det komplekse samspillet som finner sted mellom barn, familie og samfunnet rundt. Dette er viktig for en bred forståelse av hvilke konsekvenser familievold kan ha for barn. Hovedfokus rettes imidlertid mot familien i denne oppgaven. ”The Family Disruption Hypotesis” presenteres for å forklare hvordan familievold kan påvirke barn både direkte og indirekte. Til slutt presenteres et transaksjonsperspektiv for å forklare den gjensidige interaksjonen som finner sted mellom barn og dets omgivelser.

Konsekvenser for barn Hvilke konsekvenser familievold kan ha for barn, diskuteres hovedsakelig i forhold til tre sentrale tilpasningsprosesser. Disse prosessene antas å være avgjørende for utviklingen til de fleste barn og omfatter; tilknytning, kognisjon og selvregulering av emosjoner og atferd.

De tidlige tilknytningsforholdene som etableres mellom barn og omsorgsgivere, antas å ha stor betyning for barns videre utvikling på flere områder. Barn som opplever familievold er i risiko for å utvikle utrygg tilknytning til omsorgsgiver. Dette kan blant annet ha negative konsekvenser for barns sosiale utvikling og selvoppfatning.

Å utsettes for vold i familien kan også påvirke barns kognitive utvikling. Dette kan ha negative konsekvenser både for hjernens utvikling og barns evne til å bearbeide informasjon. I tillegg kan barns verbale ferdigheter bli svekket som en følge av et lite stimulerende hjemmemiljø.

I forhold til selvregulering av emosjoner og atferd, viser voldsutsatte barn oftere problemer enn andre barn. På det emosjonelle området kan disse barna være forsinket eller mindre kompetente på flere områder. Dette viser seg særlig i forhold til empati og prososial atferd. Følelser av skam, skyld og angst er også vanlig hos barn denne gruppen barn. I forhold til selvregulering av atferd, er barn som opplever familievold i betydelig risiko for utvikling av problematferd. Dette dreier seg både om internaliserte og eksternaliserte problemer. Internaliserte vansker dreier seg om emosjonelle vansker som angst og depresjon, mens eksternaliserte vansker primært omhandler utagerende og aggressiv atferd.

Beskyttelsesfaktorer Selv om barn som opplever familievold er i risiko for å utvikle problemer på flere områder, vil en betydelig andel av disse barna ikke utvikle observerbare problemer. Disse barna karakteriseres ofte som resiliente. I denne sammenheng er det sentralt å finne ut hvorfor noen barn klarer seg bedre enn andre, til tross for oppvekst i risikomiljøer. Forskere har identifisert et sett av beskyttelsesfaktorer de mener kan være med på å redusere eventuelle negative konsekvenser av det å oppleve familievold. Dette dreier seg om individuelle, familiære og samfunnsmessige beskyttelsesfaktorer. Individuelle faktorer dreier seg blant annet om; gode kognitive evner, høy selvtillit og tro på egne evner, samt det å ha et lett temperament. Familiære faktorer dreier seg om trygg tilknytning til minst en av foreldrene og god kvalitet på foreldrenes omsorgskompetanse. Samfunnsmessige faktorer omhandler blant annet tilknytning til en prososial voksen utenfor hjemmet, det å ha venner og et godt skolemiljø. Hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som er til stede i barns liv og hvordan disse påvirker hverandre, vil være avgjørende for hvilke konsekvenser familievold kan ha for barn.

Konklusjon Barns tilknytingsforhold, deres kognisjon og evne til å regulere egne emosjoner og atferd, er sentrale tilpasningsprosesser som påvirker utviklingen til de fleste barn. Når disse prosessene blir alvorlig svekket eller skadet er barn i betydelig risiko for mistilpassning. Flere forhold ved det å oppleve familievold bidrar til å øke risikoen for at barn utvikler problemer knyttet til disse prosessene. Det er derfor grunn til å konkludere med at familievold i betydelig grad kan føre til negative konsekvenser for barn. Samtidig er det også grunn til å konkludere med at man kan forhindre en slik negativ utvikling, ved å styrke beskyttelsesfaktorer hos barn som utsettes for familievold. I denne sammenheng vil det være spesielt viktig å fokusere på de faktorene som kan virke beskyttende og fremmende for de sentrale tilpasningsprosessene.