Hvorfor fikk Shazia og Mario så gode karakterer? : en gruppe minoritetsspråklige elevers tilbakeblikk på grunnskolen i lys av deres nåværende situasjon i videregående skole

Abstract

PROBLEMOMRÅDE: Forskning viser at minoritetsspråklige elever som gruppe oppnår svakere skoleresultater sammenlignet med majoritetsspråklige elever. Samtidig er det stadig større forskjeller mellom de minoritetsspråklige elevene som gjør det bra, og de som gjør det dårlig i skolen. Videre viser forskningen at en tredjedel av de minoritetsspråklige elevene oppnår bedre karakterer enn gjennomsnittet ved utgangen av ungdomsskolen (Bakken 2003, Øzerk 2003). Denne hovedfagsoppgaven fokuserer på minoritetsspråklige elever som har gått ut av grunnskolen i Norge, og som ser ut til å klare seg godt i skolen. Det overordnede tema i oppgaven er spørsmålet om hva skolen kan lære av minoritetsspråklige elevers erfaringer slik at flere minoritetsspråklige elever kan oppnå bedre skolefaglige resultater. Følgende problemstilling er valgt: Hva kjennetegner minoritetsspråklige elever som oppnår gode skolefaglige resultater? Er det mulig ut fra deres erfaringer å finne fram til faktorer som fremmer bedre skolefaglig utvikling for flere minoritetsspråklige elever? Med utgangspunkt i problemstillingen settes søkelyset på en gruppe minoritetsspråklige elevers karakterer ved utgangen av ungdomsskolen. Videre belyses deres situasjon ut fra botid i Norge og deres familieforhold. Deretter undersøkes elevenes skolebakgrunn med tanke på norskopplæring og tospråklig opplæring. Elevenes deltakelse i norskspråklige aktiviteter blir også gjenstand for oppmerksomhet. Det er en uttalt målsetting at alle elever skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og til å bruke sine ressurser (St.meld. 17). Siktemålet med oppgaven er å se nærmere på hvordan skolen kan legge forholdene til rette slik at det kan skapes like muligheter til utdanning for alle elever i norsk skole. METODE: Det empiriske materialet for denne oppgaven baserer seg på intervjuer med femten elever i videregående skole. Formålet med samtalene var å få fram elevers erfaringer, opplevelser og refleksjoner. Samtidig var det nødvendig å plassere informantene i en kontekst for å forstå og tolke den enkeltes uttalelser. For å få opplysninger om elevenes situasjon ble det i intervjuene spurt etter en del kvantiserbare fakta. Det er derfor benyttet både kvantitativ og kvalitativ metode i oppgaven. Prosjektet har sitt fundament i et reflektivt forskningssyn. Refleksjon innebærer en skepsis mot det som ved første øyekast kan synes uproblematisk. Samtidig innebærer refleksjonen en tro på at det som studeres, kan gi viktig grunnlag for kunnskapsdanning som åpner for forståelse snarere enn å fastsette sannheter (Alvesson og Skøldberg 1994). TEORI: Teorigrunnlaget for denne oppgaven er hentet ut fra en bevissthet om at det er en rekke faktorer som er avgjørende for elevers skoleprestasjoner. Noen av faktorene som forklarer en elevs skoleprestasjoner, er å finne innenfor opplæringstilbudet, andre tilskrives individuelle forhold, mens foreldrenes holdning til skolen og deres utdanningsbakgrunn også tillegges vekt. Oppgavens teoretiske grunnlag bygger på en erkjennelse av at individet ikke forstås løsrevet fra sin sammenheng. Teorigrunnlaget settes derfor inn i en sosiokulturell forståelsesramme. Anton Hoems teori om sosialisering er valgt for å belyse at det barnet bringer med seg til skolen i form av erfaringer og kultur, er viktig å ta hensyn til. Han argumenterer for at barns erfaringsverden må bli respektert og brukt som utgangspunkt for videre læring. Oppgaven bygger på et perspektiv på læring der menneskers sosiale samhandlinger vektlegges som grunnlag for læring og utvikling. Kjennetegnet på dette læringssynet er språkets betydning i læringsprosessen. Den russiske lingvisten Lev Vygotsky vektlegger kommunikasjonens rolle for tenkningen og samspillet med andre mennesker som viktig element i kognitiv utvikling. Vygotskys teori er videre valgt for å peke på nødvendigheten av tospråklig opplæring for minoritetsspråklige elever. Elevens erfaringer utenom skolen virker også inn på elevers skoleprestasjoner. Kamil Øzerk argumenterer for en sirkulær tankegang der det blant annet eksisterer et gjensidig påvirkningsforhold mellom språket elevene lærer på skolen, og det de lærer ved deltakelse i norskspråklige aktiviteter utenom skolen. I denne oppgaven er Øzerk sin teori benyttet for å vise hvordan minoritetsspråklige elevers deltakelse i norskspråklige fritidsaktiviteter kan ha betydning for deres skoleprestasjoner.

RESULTATER: De femten informantene i utvalget ble delt inn i to grupper etter hvilke karakterer de oppnådde ved utgangen av ungdomsskolen. Det viste seg at de elevene som hadde de beste resultatene, var enten kommet til landet før 1.klasse eller i ungdomsskolen.. De elevene som kom til Norge i løpet av ungdomsskolen, hadde mange års skolebakgrunn fra hjemlandet. De som var født her, eller hadde kommet før treårsalderen, hadde gått i norsk barnehage i mer enn to år. Alle informantene i gruppen med de beste skolefaglige resultatene, bodde sammen med begge foreldrene. De fleste hadde foreldre som begge var i arbeid. Elevene opplevde at foreldrene så på skolen som viktig, og at foreldrene støttet dem og var interessert i skolearbeidet deres. De fortalte også at de hadde noen hjemme som kunne hjelpe dem med skolearbeidet. Samtlige informanter i denne gruppen hadde PC og tilgang på Internett i hjemmet. De elevene som hadde de beste skoleresultatene, var aktive i norskspråklige aktiviteter på fritiden. Dette gjaldt for alle med unntak av de elevene som kom til Norge i løpet av ungdomsskolen Det var ingen klare tendenser til hva slags opplæring elevene i dette utvalget hadde fått utover det ordinære skoletilbudet. Et hovedtrekk i undersøkelsen var snarere at opplæringen var preget av tilfeldig praksis enn tilpasset opplæring.