Evaluering som resultatevaluering : en diskursanalyse av beslutninger knyttet til innføringen av nasjonale prøver i norsk grunnopplæring

Abstract

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK

TITTEL: EVALUERING SOM RESULTATEVALUERING En diskursanalyse av beslutninger knyttet til innføringen av nasjonale prøver i norsk grunnopplæring

AV: Hedda Birgitte HUSE

EKSAMEN: Hovedoppgave i profesjonsstudiet pedagogikk 2. avdeling, undervisning og ledelse cand. ed.

SEMESTER: Vår 2006

STIKKORD: Nasjonale prøver Resultatevaluering Diskursanalyse

TEMA OG PROBLEMSTILLING Hovedoppgaven omhandler beslutningsprosessen knyttet til innføringen av nasjonale prøver i norsk grunnopplæring. Innføringen av nasjonale prøver har vakt stor debatt, og debatten har vært preget av mange og sterke meninger om hva de nasjonale prøvene er og ikke er. I de politiske grunnlagsdokumentene presenteres nasjonale prøver som en del av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, og som en evaluering av resultatkvalitet. Med utgangspunkt i dette rettes det i hovedoppgaven fokus mot nasjonale prøver som en evaluering på systemnivå, der evalueringen er rettet mot utdanningssystemets resultater. Innenfor evalueringsforskning har resultatevaluering blitt satt i sammenheng med en New Public Management – modell og et prinsipp om resultatstyring. I hovedoppgaven gjøres det en analyse av hvordan beslutninger om nasjonale prøver i utdanningssystemet reflekterer en forståelse av evaluering som resultatstyring. Oppgavens problemstilling er formulert på følgende måte: Hvordan preges beslutninger om nasjonale prøver i det norske utdanningssystemet av en hegemonisk diskurs om resultatstyring, og hvordan dekonstrueres en slik betydning gjennom konkurrerende betydninger av evalueringens hensikt og bruk?

METODISK TILNÆRMING Hovedoppgaven har en kvalitativ metodisk tilnærming som består av diskursanalyse og forskningsintervju. Den valgte diskursanalytiske tilnærmingen gjennomføres som en tekstanalyse, der en bred forståelse av tekstbegrepet legges til grunn. Utdanningspolitiske dokumenter, avisartikler og transkriberte intervjuer inngår som sentrale tekster i analysen. Hovedoppgavens diskursanalytiske tilnærming er utformet med den hensikt å belyse hvordan formelle beslutninger på nasjonalt nivå i utdanningssystemet, og diskusjoner og dokumenter knyttet til dette, reflekterer ulike forståelser av nasjonale prøver som evaluering. Det legges i diskursanalysen vekt på å vise hvordan en resultatstyringsdiskurs er dominerende i beslutningsprosessen. I tillegg legges det vekt på å vise hvordan de dominerende forståelsesmåtene omgis av konkurrerende forståelser av evalueringen.

LITTERATUR OG KILDER Litteraturen som benyttes i oppgaven omfatter didaktisk teori og teori om styring av offentlig sektor. Diskursteoretiske perspektiver som ligger til grunn for gjennomføringen av diskursanalysen, inngår også i litteraturutvalget. Hovedvekten ligger her på Ernesto Laclau og Chantal Mouffe`s diskursteoretiske perspektiv. Hovedoppgavens sentrale kilder er tekster og intervjuer med personer som er tilknyttet beslutningsprosessen om nasjonale prøver. Formelle dokumenter som danner det politiske grunnlaget for innføringen av evalueringen, står sentralt.

HOVEDKONKLUSJONER Gjennom diskursanalysen vises det til eksempler på beslutninger hvor forståelsen av nasjonale prøver som resultatstyring er dominerende. Forståelsen av evalueringen som resultatstyring, framstår imidlertid ikke som én enhetlig diskurs. I stedet inngår ulike forståelser i måten evalueringen framstår som styrende på. Ett aspekt ved resultatstyringen er at resultater fra nasjonale prøver framstilles som nøytrale styringsdata som kan danne grunnlag for styring av utviklingsarbeid i utdanningssystemet. Et annet aspekt ved resultatstyring er at prøveresultater knyttes til forhåndsbestemte sanksjoner. Dersom evalueringen framstår som sanksjonerende, kan den fungere som en styring av hvordan aktører ved den enkelte skole utfører sitt vurderings- og utviklingsarbeid. En konklusjon fra analysen er at forståelsen av nasjonale prøver som sanksjoner ikke framstår som dominerende i beslutningene om nasjonale prøver. Imidlertid kan flere av beslutningene dersom de sees i sammenheng, bevege seg i retning av at prøveresultater framstår som sanksjoner. Forståelsen av offentliggjøringen som et eksternt press ovenfor enkeltskoler, er et eksempel på at prøveresultater kan framstå som sanksjoner. I diskursanalysen vises det også til flere forståelser som bidrar til å dekonstruere resultatstyringsdiskursen. Dette innebærer at det i beslutningsprosessen finnes eksempler på forståelser som viser hvordan evalueringens hensikt og bruk kan forstås på en annen måte enn i den dominerende resultatstyringsdiskursen. Eksempler på dette er forståelser som knytter nasjonale prøver til skolebasert vurdering og lærerens profesjonelle ansvar. Her utelukkes det at evalueringen skal inngå i en ensidig ovenfra og ned – styring. Vektlegging av testbaserte evalueringers begrensninger, og behovet for å se resultatene i sammenheng med andre forhold ved opplæringen, viser hvordan prøveresultater ikke kan forstås som styringsdata i seg selv. Dersom en resultatstyringsdiskurs dominerer i beslutninger om en evaluering, vil det komplekse ved evaluering av utdanningens kvalitet, og aspekter knyttet til evaluering som kunnskapsproduksjon, utelukkes fra beslutningene. Dette vil kunne gå utover fokuset på å ivareta evalueringens potensial som lærings- og utviklingsredskap.