Elevråd og demokratisk praksis : kan elevråd i ungdomsskolen karakteriseres som et demokratisk organ med reell elevmedvirkning?

Abstract

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK

TITTEL: ELEVRÅD OG DEMOKRATISK PRAKSIS

Kan elevråd i ungdomsskolen karakteriseres som et demokratisk organ med reell elevmedvirkning?

AV: Trude MICHELSEN

EKSAMEN: Profesjonsstudiet i pedagogikk, cand.ed

SEMESTER: Våren 2006

STIKKORD:

Elevråd Demokrati Elevmedvirkning

1. PROBLEMOMRÅDE / PROBLEMSTILLING Tema for oppgaven er elevråd og demokratisk praksis. Problemstillingen er: Kan elevråd i ungdomsskolen karakteriseres som et demokratisk organ med reell elevmedvirkning? Elevmedvirkning i grunnskolen er et fascinerende tema som i denne oppgaven er begrenset til elevrådets intensjon og praksis på ungdomsskolenivå. Hensikten har vært å finne ut hva skolepolitiske dokumenter, relevant forskning og en empirisk studie angir som retning for elevrådsarbeid, hvordan demokratibegrepet brukes og om elevrådsrepresentanter kan sies å få demokratisk praksis. Det siste punktet er blant annet koblet opp mot de sakene elevråd får behandle. Da en hypotese kan være at elevrådssaker kan vise om elevrådsrepresentantene har reell medvirkning eller ikke, og om medvirkningen kan sies å gi demokratisk praksis.

2. METODE Den metodiske tilnærmingen er i hovedsak litteraturstudier av primær- og sekundærkilder. I tillegg foreligger en begrenset empirisk undersøkelse i form av kvalitativt intervju.

3. DATA / KILDER Den grunnleggende teorien denne oppgaven bygger på er John Deweys filosofi om utdanning og erfaring (1996, 1997, 2001). Annen litteratur som er brukt er forskning på tema av blant andre Bo Jacobsen et al. (2004), Rolf Mikkelsen et al. (2002), Fredrik Engelstad et al. (2003), Viggo Vestel et al. (2003) og Hanssen (1986). For å få fram elevrådets historie har Berger Hareide (1972) sin historiske fremstilling vært brukt. Andre kilder som er benyttet i forhold til læreplaner og tolkning av disse nevnes Britt Ulstrup Engelsen (2003). I den empiriske studien er kontaktlærer for elevråd ved ungdomsskoler intervjuet. I behandlingen av disse intervjuene refereres det til Steinar Kvale (1997). Videre har det vært brukt relevante skolepolitiske dokumenter og opplæringsloven.

4. RESULTATER / HOVEDKONKLUSJONER Forskningen denne oppgaven viser til synes samstemte i at elevråd kan karakteriseres som et deltaker- og representativt demokratisk organ. Men om elever har reell medvirkning og om elevrådsarbeid gir demokratisk praksis, kan det synes problematisk å besvare like klart. Det kan være flere årsaker til dette. I denne oppgaven fremheves følgende punkter for å sette lys på det som kan være årsak til problematikken:

* Elevrådets historie viser at de sakene elevråd behandlet for snart 100 år siden har sammenfallende trekk med i dag. Sakene hadde et sosialt preg, og det var fokus på orden og oppførsel. Flere av dagens elevrådssaker kan omtales på samme måte. Det kan dermed se ut til at utvikling av elevrådet er tuftet på (ureflekterte?) tradisjoner.

* Opplæringsloven og L-97 har på intensjonsplanet klare krav til at elever skal være aktive og delta i å planlegge, gjennomføre og vurdere faglige og sosiale sider i utdanningen. Det kan se ut til at det blir den sosiale delen elevråd får delta i.

* Elevråd skal ha en kontaktlærer som bistår arbeidet. Det kan se ut til at rådets aktivitet er avhengig av kontaktlærers interesse for elevrådsarbeid. Det kan videre se ut til at skolens ledelse sjelden involverer seg i elevrådsdriften. I tillegg kan det virke som elevrådsarbeid sjelden er nedfelt i skolens virksomhetsplaner. Det kan synes som demokratisk praksis i mindre grad er en del av pedagogenes faglige samtaler.

* Elevrådssakene kan fremstå som betydningsløse for elever, og kan bidra til at elever ikke oppfatter elevråd som et viktig organ. Sakene kan ha et sosialt og konsumentaktig preg.

* Deweys kjennetegn på en demokratisk oppdragelse er blant annet at opplæringen må være basert på en bevisst, målrettet og gjennomtenkt metode som utvikler elevenes evne til kognisjon. Elever må få øve seg og gis anledning til å reflektere over prosessen i etterkant. Det kan se ut til at flere av disse kjennetegnene ikke er tilstede, og at arbeidet da i følge Dewey fremstår som retningsløst og i liten grad bidrar til demokratisk praksis.