| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Problemområde og problemstilling
Med denne oppgaven ønsker jeg å sette fokus på lærerens veilederrolle overfor elever ut fra L97. Utgangspunktet for temavalg i oppgaven er relatert til erfaringer jeg har som veileder fra egen lærerpraksis i ungdomsskolen og voksenopplæring, samt til videreutdanning i pedago-gisk veiledning og hovedfagstudiet i pedagogikk. Jeg har lenge vært nysgjerrig på lærernes kompetanse i veiledningspedagogikk overfor elever, og ikke minst hva veiledning av elever ut fra L97 handler om.
Jeg har erfart at veiledning av elever krever en annen type veiledning enn voksne gjør, blant annet med sterkere innslag av konkrete anvisninger, råd og oppdragelse. Lærere i grunnskol-en har både lengre livserfaring og gjerne større faglig kompetanse enn elevene. Relasjonen som veileder blir ofte mer assymetrisk enn det en ideelt sett ønsker å ha overfor voksne ut fra H/r-modellen til Handal og Lauvås – det rådende paradigme i norsk veiledertradisjon (Skagen 2004). Vygotskys teori om ” Den nærmeste utviklingssonen” kan således illustrere et alternativt veiledersyn, der læreren framstår mer som pådriver enn støttespiller. Med disse begrunnelsene for valg av tema, ønsker jeg å fokusere på læreres veiledningsoppgave av elever i lys av L97, ut fra følgende hovedproblemstilling:
Lærerens veilederrolle overfor elever – mest støttespiller eller pådriver slik den framstilles i L97?
Teorier
Det teoretiske grunnlaget for arbeidet med problemstillingen, ligger i en gjennomgang av to veiledningstradisjoner som framstiller veilederrollen noe ulikt; teorien til Handal og Lauvås og deres Handlings- og refleksjonsmodell, samt Lev Vygotskys teori om hvordan kognitiv utvikling skjer. Begge teoriene kan knyttes til et konstruktivistisk læringssyn. Refleksjons-tradisjonens helling mot en individualistisk form for konstruktivisme, og den sosiokulturelle tradisjonens tilknytning til den sosiale og kollektive form for konstruktivisme, får imidlertid konsekvenser for hva som vektlegges i veiledningen.
I redegjørelse for H/r-modellen, vektlegges særlig innholdet i modellens prinsipper og strategi. Stikkord er begreper som praksisteori , reflekterende praktiker og refleksjon over handling. I Vygotskys teorier har jeg valgt spesielt å se på Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for veiledning. Stikkord her er det sosiale miljøet og språkets betydning for begrepsdannelse, mediering og internalisering. Jeg tar også for meg sosiokulturelle teoretik-ere som har videreutviklet Vygotskys tanker til å gjelde samtidspedagogikk; Tharp & Galli-mores modell for undervisning som assistert utførelse og Säljøs idèer om appropriert kunnskap er sentrale.
Metodisk tilnærming
I oppgaven har jeg gjennom teksttolkning, forsøkt å finne mer ut av hvordan veilederrollen i L97 framstilles. Ved å stille spørsmål, komme med foreløpige hypoteser og en forhåndsteori til materialet, har intensjonen vært å finne et mønster, men også inkonsistenser i L97s beskriv-elser av lærerens veilederolle overfor elever. Metoden jeg benytter, kan betegnes som dialektisk-hermeneutisk litteraturstudie.
Lærernes relasjon til veilederrollen i L97, analyseres i lys av to ulike forhold; hvordan hen-holdsvis H/r-modellen og Den nærmeste utviklingssonen framstiller veilederrollen, og hvor-dan veilederrollen framstilles i L97, i lys av refleksjonstradisjonen og den sosiokulturelle tradisjonen. Det første forholdet tar utgangspunkt i refleksjonsteori og sosiokulturell teori. Det andre forholdet belyses ut fra dokumentanalyse av L97, der analysen blir satt opp mot disse to teoretiske perspektivene – for deretter tentativt å bli satt opp mot resultater i fra følgeforsk-ningen av Reform 97.
Kilder
Jeg skriver en teoretisk oppgave, og tar først og fremst utgangspunkt i skriftlig kildemateri-ale. Primærkilder er Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L97, samt veilednings-teorien til Handal & Lauvås, og Vygotskys opprinnelige teorier i forhold til barns kognitive læring og utvikling. Følgeforskningen fra evalueringen av Reform 97 regner jeg også som primærkilder. Her har jeg har særlig benyttet arbeidene til Rønning, Alseth mfl og Klette mfl. Sekundærkilder er litteratur som tolker veiledningsteorien til Handal & Lauvås, samt tolker og viderefører Vygotskys opprinnelige lærings- og utviklingsteorier. Skagen, Bråten, Säljø, Tharp & Gallimore er her sentrale navn.
Hovedkonklusjon og resultater
Etter å ha valgt flere innfallsvinkler til problemstillinga gjennom arbeidet med ulike tekster, er hovedinntrykket mitt at veilederrollen i L97 mest handler om å være støttespiller overfor elevene, framfor pådriver.
Analysen av lærerens veilederrolle i L97, viser imidlertid både en variert og sammensatt veilederoppgave, slik den framstilles i de utvalgte beskrivelsene som ligger til grunn for analysen. En rekke ”ansikter” ved veilederrollen tegner seg gjennom beskrivelsene i lære-planen, og tilkjennegir et bilde av lærerens veilederoppgave som beveger seg i spennet mellom to ulike veilederperspektiver; veilederen som pådriver og veilederen som støtte-spiller. Jeg stiller imidlertid spørsmål om pådriverperspektivet er noe underkommunisert i læreplanen – da jeg opplever at særlig lærerens faglige veilederrolle – en sentral dimensjon i dette perspektivet - synliggjøres svakt.
Hvilken forankring oppleves så disse perspektivenes å ha i forhold til de to teoretiske tradi-sjonene oppgaven tar utgangspunkt i? Inntrykket mitt er at H/r-modellen til Handal og Lauvås oppleves å ha noe mer preg av veileder som støttespiller, mens pådriveren gjør seg litt mer gjeldende Vygotskys modell om Den nærmeste utviklingssonen. Overraskende er det derfor ikke at lærerne fra følgeforskningen jeg har sett på, oppfatter at veilederrollen mest handler om å være støttespiller. Denne tradisjonen, representert ved H/r-modellen, har som nevnt hatt betydelige innflytelse i norsk pedagogisk veiledertradisjon de siste tiårene som herskende paradigme. Av den grunn er det kanskje denne modellen norske lærere kjenner best til, og som det er naturlig å hente mest inspirasjon
Med det som utgangspunkt, er det heller ikke så overraskende at lærerne fra følgeforskningen jeg har benyttet, oppfatter veilederrollen som gangske tilbaketrukket – særlig når dette sees opp mot resultatene fra teoridelen. Her viser gjennomgangen at de to modellene jeg opererer med i oppgaven, har noe ulike fokusområder som får konsekvenser for hvor tydelig lærerens veilederrolle er: H/r-modellen prioriterer refleksjon, med et individuelt kognitiv fokus primært på eleven. Her kan veilederen tolkes til å være kommentator og samtalepartner (Skagen 2000). Den sosiokulturelle modellen tar på den andre siden utgangspunkt i at læring skjer i samhandling med andre og vektlegger den erfarnes rolle. Her er læreren/veilederen den mest kompetente og kan tolkes til å nærmest være en pådriver i elevens utvikling og progresjon. Læreren og veilederen i ”Den nærmeste utviklingssonen” får dermed en tydeligere rolle enn i H/r-modellen.
I resultatene jeg har brukt fra følgeforskningen av Reform 97, er mange lærere er både positive til veilederrollen og mestrer å utfordre elevene til problemløsende og utforskende undervisning. Allikevel hersker det usikkerhet ved egne veiledningsferdigheter hos mange lærere her. Kombinert med en oppfatning av at lærere skal ha en tilbaketrukket rolle som veileder, gjør at jeg har et inntrykk av at mange lærere fra disse forskningsprosjektene, oppfatter veilederrollen mer som støttespiller enn pådriver. Det er imidlertid vanskelig å uttale meg om hvorvidt denne oppfatningen er overførbar til å gjelde flesteparten av norske lærere – til det er ikke utvalgene store nok. Det er også mulig at mine valg av forsknings-prosjekter har ført til en for ensidig framstilling av lærerens veilederpraksis, og som kan bidra til at mitt inntrykk er feil. Sånn sett burde jeg kanskje ha gjort en empirisk undersøkelse som kanskje ville gitt et annet bilde enn det jeg nå har av lærerens veilederrolle i L97.
Sees dette allikevel opp mot resultatene både fra analysen og gjennomgangen av teori, er det ikke uventet at veilederrollen av elever slik den framstilles i L97, mer kan assosieres med støttespilleren enn med pådriveren. | nor |