Innagerende atferd og selvoppfatning : hva er innagerende atferd, og hvordan kan skolen bidra til å styrke selvoppfatningen hos elever som viser slik atferd?

Abstract

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK

TITTEL: Innagerende atferd og selvoppfatning.

”Hva er innagerende atferd, og hvordan kan skolen styrke selvoppfatningen hos elever som viser slik atferd?

AV: Hanna LIND

EKSAMEN: Profesjonsstudiet i pedagogikk

SEMESTER: Høsten 2005

STIKKORD:

- Pedagogisk psykologi - Problematferd - Selvoppfatning

Problemområde Denne oppgaven omhandler temaet innagerende atferd og selvoppfatning. Min problemstilling er:

”Hva er innagerende atferd, og hvordan kan skolen bidra til å styrke selvoppfatningen hos elever som viser slik atferd?”

Temaet problematferd får i dag stor oppmerksomhet både i samfunnet og innenfor vårt fagområde. Det er imidlertid utagerende elever som har fått mest fokus. Innagerende elever som blant annet kan være stille, passive, ensomme, engstelige og sjenerte, har imidlertid ikke fått den samme oppmerksomheten. Dette selv om atferden er relativt vanlig og kan være belastende for eleven det gjelder. Derfor bør et økt fokus rettes mot denne eleven med vekt på forståelse og utvikling av egnede tiltak.

Negativ selvoppfatning blir gjerne assosiert med denne elevgruppen. Tiltak som går på å styrke disse elevenes selvoppfatning kan derfor være gunstige, og eventuelt forbedre elevens fungering og trivsel i skolen. Sosial-kognitiv teori og Banduras ”self-efficacy”- begrep er en anerkjent tilnærming til selvoppfatning, og det sentrale anliggendet i oppgaven handlet om hvordan skolen kan øke innagerende elevers forventning om mestring

Metode Problemstillingene har blitt belyst gjennom en teoretisk tilnærming, og den bygger derfor på et studium av relevant teori og empiri. Kvalitetssikring og kildekritikk har derfor vært viktige prinsipper.

Kilder Den teori og empiri jeg har brukt har i hovedsak omhandlet temaer som problematferd, innagerende atferd, selvoppfatning, relasjoner og sosial kompetanse. Når det gjelder norske forfattere har jeg benyttet meg av for eksempel Thomas Nordahl, Ingrid Lund, Terje Ogden, Mari-Anne Sørlie, Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik. I forhold til utenlandsk litteratur har Albert Bandura vært særlig sentral.

Resultater Begrepet innagerende atferd sikter til elever som for eksempel er stille, passive i forhold til undervisning og sosialt liv i skolen, ensomme, engstelige og sjenerte. Forskning har også vist at disse elevene gjerne har en negativ selvoppfatning, særlig på det sosiale og relasjonelle området.

Årsaken til innagerende atferd kan ses på fra forskjellige synsvinkler, og teorier om årsaker til problematferd kan overordnet deles opp i biologiske, psykologiske og sosiologiske teorier. Mens arv og medfødte disposisjoner, samt individuelle forskjeller slik som sårbarhet, er i fokus i de to første teoriene, er miljøet og konteksten rundt barnet den viktigste forklaringsverdien i sosiologiske teorier. I dag har det blitt vanlig med en mer helhetlig tenkning i forhold til problematferd, både når det gjelder forståelse av den samt utvikling av tiltak. En sosialøkologisk tilnærming og et systemteoretisk perspektiv er eksempler på slike innfallsvinkler.

Generelt sett eksisterer det lite dokumentasjon for at innagerende atferd hos barn predikerer alvorlige vansker senere. Innagerende atferd assosieres likevel med usikkerhetsfølelse, negativ selvoppfatning og avhengighet. Atferden kan også ha en rekke konsekvenser for elevens fungering i skolen, både når det gjelder fag og det sosiale liv.

Min antagelse var at tiltak som går på å styrke selvoppfatningen hos disse elevene vil kunne ha en positiv innvirkning på deres fungering og trivsel i skolen. Ved å ta utgangspunkt i Banduras ”self-efficacy”- begrep, kan skolen bidra til å styrke innagerende elevers selvoppfatning. Dette ved å hjelpe eleven med å sette seg utfordrende men realistiske mål, samt fokusere på hvordan vi danner oss ”self-efficacy”- vurderinger.

To områder kan ses på som særlig sentrale når det gjelder tiltak for denne elevgruppen. For det første kan relasjonen mellom lærer og elev være selve grunnlaget og forutsetningen for et vellykket arbeid med å styrke innagerende elevers selvoppfatning. I denne forbindelse er det å se eleven, empati og anerkjennelse særlig viktig. Disse sidene ved relasjonen mellom lærer og elev kan være en forutsetning for å identifisere styrker og svakheter hos eleven, og dermed kunne gi en tilpasset opplæring.

Det sosiale livet i skolen representerer gjerne en stor utfordring for innagerende elever, og det er også på dette området de ofte har en negativ selvoppfatning. Dessuten viser forskning at innagerende elever har gjerne har mangelfull sosial kompetanse, særlig i forhold til selvhevdelse og aktiv samhandling med medelever, enn sine jevnaldrede. Ved å være oppmerksom på det sosiale livet til elevene, kan læreren legge til rette for en styrket selvoppfatning hos elevgruppen. Dette ved å blant annet legge vekt på et trygt læringsmiljø og klasseromsklima, styrke elevenes sosiale kompetanse, samt å stimulere til samhold og vennskap i klassen.