En undersøkelse av aktørperspektivets komposisjon, stabilitet og muligheter

Abstract

SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I PEDAGOGIKK

TITTEL: EN UNDERSØKELSE AV AKTØRPERSPEKTIVETS KOMPOSISJON, STABILITET OG MULIGHETER

AV: Rune ØDEGAARD

EKSAMEN: Master i Ped. Allmenn studierettning: Ped 4390

SEMESTER: Høst 2005

STIKKORD: Motivasjon, differensiering, pedagogisk psykologi

PROBLEMOMRÅDE

Dagens samfunn er i stor grad preget av raske forandringer, og et stadig høyere krav til individuelle prestasjoner og funksjonsnivå. Dette viser seg eksempelvis i form av universitetsreformen, og en gradvis forandring fra et mer kollektivistisk arbeidsliv med samlede avtaler og felles lønn, til et nytt arbeidsliv med større grad av individuelle avtaler og belønningsmekanismer.

I et slikt samfunn blir mestringsmotivasjon en viktig faktor for hvordan man greier å tilpasse seg. Om man spiller en aktiv eller passiv rolle, om man opplever seg som styrt av ytre omstendigheter, eller om man opplever seg selv som sine handlingers opphav. Dette er spørsmål som i følge deCharms konstituerer forskjellen på en origin og pawn, eller som Nygård kaller det: Aktør eller brikke (deCharms 1968, Nygård 2000).

I masteroppgaven ’En undersøkelse av aktørperspektivets komposisjon, stabilitet og muligheter’, behandles dette temaet, med fokus på hva som konstituerer en aktør og en brikke, hvilke elementer begrepene er oppbygd av, og hvordan de fungerer. Den behandler videre muligheten til å forandre disse forutsetningene, og legger der vekt på deres stabilitet. Til slutt er disse funnene trukket inn i sosiologiske beskrivelser av det nye arbeidslivets fremvekst, og det gis en vurdering av hvilke utfordringer som finnes der i forhold til aktør og brikke perspektiv.

Hensikten med avhandlingen er å undersøke hva aktør og brikke fenomenet består av, og å undersøke muligheter for å lære bort aktøregenskaper, da det ser ut til at det er disse egenskapene som i større og større grad blir ettertraktet i det utviklende arbeidsliv.

TEORIGRUNNLAG OG KILDER Teorigrunnlaget for en undersøkelse av aktør og brikke perspektivene er basert i hovedsak på empirisk forskning innen mestringsmotivasjon og attribusjon. Det er innen dette feltet at begrepene først oppstår, ved at de presenteres i full form av Richard deCharms i hans bok Personal Causation fra 1968. Der begrepene kalles origin og pawn. Han utfører sammen med sine medarbeidere et program for utvikling av origin mønstre på en skole noen år senere. Resultatet publiseres i 1976. Funnene viser at det er mulig å lære barn å forandre holdning fra å være passiv og reaktiv, til å bli en aktiv, realistisk og ansvarlig leder for sitt eget liv.

Disse funnene kan allikevel være problematiske i forhold til faktoren stabilitet. For det ble ikke gjort oppfølgingsstudier av disse barna videre i oppveksten, og i overgang til arbeidslivet. Grunnen til at denne tvilen reises er at det enda ikke er påvist noe sikkert forandringsprogram for stabil forandring av mestringsmotivasjon og attribusjonsmønstre. Det er dette som problematisk, da nærmest samtlige av bestanddelsende av origin og pawn begrepene er knyttet til mestringsmotiv og attribusjon.

Undersøkelsen av aktør og brikke har i avhandlingen vært en teoretisk behandling av allerede foreliggende empirisk materiale. Det vil si at metoden som er blitt brukt er en komparativ studie av teori og empiri innen feltet, med det for øye å klargjøre fenomenenes komposisjon og innhold, og legge frem konsekvenser av dette i forskningen har i dagens samfunn.

Kildene til studien har derfor vært hentet fra klassisk mestringsmotivasjons teori, og helt ferske data om utviklingstrender i arbeidslivet, som gav nye konsekvenser og aktualiserte problematikken i dagens Norge.

Det er blitt gjort en rekke studier av forandringsmulighet i forhold til mestringsmotivasjon som er lagt til empirisk grunn for avhandlingen (McClelland & Winter 1969, Krug og Hanel i Rand 2003), der ingen gir noen entydige svar. Der resultatene virker positive, er stabiliteten ikke til stede, da den lærte holdningsendringen gradvis forsvinner i tiden etter endt program.

KONSEKVENSER Resultatene av denne forskningen kan tyde på at det er svært vanskelig å forandre et menneskes aktør eller brikke komposisjon, selv om det trolig ikke dreier seg om absolutte fenomener.

Praksis konsekvensen av dette kan være at man må opprettholde det pedagogiske presset på de brikke dominerte individene, for at de skal kunne agere som aktører over tid. En slik funksjonen kan det nye arbeidslivet muligens ha, da det øver et fleksibilitets press på arbeidstakerne. Dette presset er et tveegget sverd, da det trolig enten vil ha denne funksjonen, eller virke avmaktsfremmende, om presset blir større enn hva den enkelte kan greie å imøtekomme.

Et annet alternativ ville være å lage et nytt program basert på den samlede kunnskapen og erfaringene fra de tidligere programmene. Dette ville i så tilfelle kreve en omfattende longetudinell studie.

I den grad et individ er aktør eller brikke dominert, vil dette trolig påvirke denne videre i livet, på tross av motivasjonelle program som vi kjenner dem i dag. Det kan heller tyde på at brikkedominerte individer kan strekke seg mentalt under trening, og vil derfor kunne påvise aktøregenskaper etter endt program. Effekten vil muligens gradvis avta etter at stimuleringen fjernes, som hos McClelland og Winter (1969).