| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Problemstilling
Med et pedagogisk utgangspunkt har jeg i Den lærende menighet sett nærmere på hvilke prosesser og relasjoner som kan spille inn og utvikles i menigheter i Den norske kirke. Ut fra temaet Strategisk prosessutvikling og nettverksbygging i menigheter - som grunnlag for menighetsvekst har det vært tanken å finne mer ut av hvordan menigheten som organisasjon og fellesskap kan utvikles til på en enda bedre måte å kunne fylle sin hensikt. I arbeidet med dette har jeg valgt å se nærmere på hvordan det kan arbeides med sosiale og organisatoriske nettverk på en strategisk og målrettet måte. Særlig har det for meg vært interessant å se på hvordan dette strategiske arbeidet kan være med å bygge relasjoner, tydeliggjøre en felles identitet og inspirere til tjeneste. På dette grunnlaget ble følgende problemstilling formulert:
Hvordan kan strategisk oppbygging av sosiale og organisatoriske nettverk i en menighet være med å utvikle mellommenneskelige relasjoner, styrke menighetens identitet og frigjøre menneskelige ressurser i menighetsarbeidet?
Metode
I arbeidet med problemstillingen er det i hovedsak lagt vekt på å finne relevant litteratur som på en hensiktsmessig måte kan belyse problemstillingen. Selv om oppgaven har et pedagogiske utgangspunkt har jeg funnet det nødvendig å trekke inn litteratur og kilder som mer naturlig faller inn under andre fagdisipliner som organisasjonsteori eller teologi. En interessant side ved oppgaven opplever jeg er nettopp denne sammenstillingen av faglitteratur på tvers av ulike fagdisipliner. Med til dels sammenfallende grunnsyn kan ulike fagdisipliner være med på å tydeliggjøre sider ved oppgaven, samtidig som problemstillingen belyses med bakgrunn i ulike faglige tilnærminger.
Fokus for det strategiske arbeidet som det legges opp til i denne oppgaven har vært trosfellesskapet. Metoder og teorier er valgt ut med bakgrunn i at det etablerte fellesskapet skal videreutvikles ved å styrke relasjoner internt og samtidig utvikle relasjoner til nye mennesker utenfor fellesskapet.
Som et supplement til teoristudiene har jeg valgt å se nærmere på fire utvalgte menigheter innenfor Den norske kirke. Ved å innhente informasjon om prosesser og erfaringer i til dels ulike lokale settinger, har jeg ønsket å finne praktiske eksempel og erfaringer som det kan bygges videre på. Informasjonsinnsamlingen er ikke gjort og tenkt benyttet på en vitenskapelig måte, men snarere med tanke på å belyse og konkretisere sider ved oppgaven.
Kilder
I særlig grad har jeg valgt å benytte Peter M. Senges (1990) teorier om den lærende organisasjon som grunnlag for oppgaven. Teorier og forskningsresultat rundt menighetsvekst fra Institute for Natural Church Development (Schwarz 1998) har også hatt en sentral betydning. Samtidig er disse teoriene supplert med tanker fra organisatorisk kunnskapsbygging (Nonaka og Takeuchi 1995, Krogh, Georg von m.fl. 2001), 3. generasjons virksomhetsteori (Yrjö Engeström 1987, 2002) samt tanker fra mesterlære og erfaringsbasert læring (Nielsen og Kvale 1999, Lave og Wenger 1991). Av tidligere forskning på Den norske kirke og religiøsitet støtter oppgaven seg noe til undersøkelsene Folkekirke 2000 (Høgh m.fl. 2000), Undersøkelse om religion 1998 (Lund 1998), NSDs kirkedatabase, samt andre relevante forskningsresultat fra KIFO (Hegstad 1996, Botvar 2001, Hegstad og Repstad 2002).
Fra de fire menighetene som i særlig grad er trukket frem i oppgaven er det innhentet informasjon fra menighetenes hjemmesider på Internett og annen skriftlig dokumentasjon. Den viktigste kilden til informasjon har likevel vært samtaler med ledende prester i disse menighetene. I og med at jeg til daglig har mitt arbeid i en av de aktuelle menighetene har også mine egne erfaringer vært en kilde til informasjon som jeg har forholdt meg til.
Konklusjon
Et strategisk nettverksarbeid som er fundert i menighetens grunnleggende verdier vil på mange måter kunne ha trekk som er sammenfallende med Senges teorier om Den lærende organisasjon. I arbeidet med å legge til rette for verdibasert menighetslæring må det settes fokus på fem viktige dimensjoner i det strategiske nettverksarbeidet:
· En helhetlig tenkning i menighetsarbeidet
· Tilrettelegging for personlig frihet og utvikling i menigheten
· Arbeid for å oppnå en felles menighetsforståelse
· Visjonsarbeid i menigheten
· Utnyttelse av menighetsfellesskapet som læringsressurs
Svært mye av den læringen som foregår i menigheten skjer uten å være planlagt. Den vil skje i samhandling mellom mennesker i ulike aktiviteter, roller og settinger. Dette leder til en forståelse av læring som en både kontekstavhengig og sammensatt prosess. Den lokale struktur og kultur som til en hver tid preger menigheten vil kunne være vel så avgjørende for i hvor stor grad læringsmål kan nås, som den formelle undervisningen og opplæringen som det legges til rette for. Ut fra en helhetlig tilnærming vil også den skjulte læringen være av stor interesse. Utvikling og vekst i menigheten forutsetter at det skjer læring. På samme måte vil læring eller skapt kunnskap kunne presse gjennom en endring eller utvikling. Egenskaper ved menigheten kan i ulik grad legge til rette for at læring eller utvikling skjer. Ett viktig forhold i utviklingen av en lærende menighet vil omhandle avdekking av de faktorer som virker begrensende på læring og utvikling i den aktuelle menigheten.
En lærende menighet har behov for å utvikle nye lederroller der lederen har som hovedoppgave å konstruere en funksjonell organisasjon, sette i verk nødvendige læreprosesser og forvalte ressursene på en helhetlig og målrettet måte. I dette ligger det også et behov for ledere til å komme bort fra en illusjon om kontroll, samtidig som det i størst mulig grad legges til rette for å etablere en desentralisert maktstruktur i menigheten. Nettverk med base i menighetens grunnleggende verdier vil utgjøre sentrale læringsarenaer der kunnskap, verdier, visjoner og felles forståelse kan etableres og utvikles i trygge, åpne og omsorgsfulle omgivelser. Den målrettede utviklingen må tilrettelegges ved at enkeltmennesker og de ulike grupper og fellesskap inkluderes i de læringsprosesser som iverksettes.
En lærende menighet kan gjennom de relasjoner og fellesskap som eksisterer i menigheten søke å legge til rette for at verdibasert menighetslæring bidrar til å tydeliggjøre personlige drømmer, etablere en felles forståelse om hensikten ved menighetsarbeidet og utvikle en felles visjon for arbeidet i menigheten. Denne prosessen vil også kunne bidra til at enkeltpersoner gjennomgår en identitetsutvikling ved å finne mening eller oppdage hensikten i livet. Prosessen vil ha som målsetning at samholdet og målfokuseringen i fellesskapet styrkes. Denne styrkingen av menighetens identitet vil kunne motivere til felles innsats og tjeneste i arbeidet med menighetens oppdrag med å formidle evangeliet til nye mennesker. I en lærende menighet vil nye medlemmer i fellesskapet fortløpende kunne ta del i læringsprosessene, få del i de verdier og regler som gjelder, og samtidig få anledning til å tilføre fellesskapet nye ideer, inspirasjon og ressurser.
Tanker om den lærende menighet kan være et nyttig perspektiv å bygge videre på i arbeidet med å utvikle nettverk og prosesser som kan gjøre den lokale menighet bedre i stand til å fylle sin hensikt. | nor |