På sporet til lærelysten : klassen utgjør arbeidsfellesskapet og gylne øyeblikk byr på særlige muligheter for ettertraktet læringsutbytte

Abstract

SAMMENDRAG Studien handler om å skape større oppmerksomhet og bidra med pedagogiske innspill i forhold til hvordan lærelyst kan oppnås som læringsutbytte for elevene. Med den nye reformen Kunnskapsløftet forsvant en del innarbeidete skolebegreper. Klassebegrepet var ett av dem. Jeg retter søkelyset mot den betydningen klassen kunne ha for elevenes læring og utvikling og spør hvordan man i dag kan gi elevene tilgang til samme type opplevelser. Det gis mange muligheter for å gripe situasjoner i hverdagen som egner seg til pedagogisk bruk. Jeg løfter fram ”gylne øyeblikk” som utgangspunkt for elevenes læreprosesser. Gjennom skolearbeidet kan det skapes forutsetninger for at elevene får muligheter til å oppleve sine gylne øyeblikk. Studien ønsker å supplere og gjerne utfordre perspektivene Kultur for læring St.meld. nr 30 (2003-04) presenterer for hvordan lærelysten skal oppnås hos elevene. Meldingen analyseres nærmere i lys av problemstillingen jeg reiser og brukes som referanse for å knytte kontakt mellom studiens interesseområde og den pågående skolereformen.

De teoretiske perspektivene som velges, har fokus rettet mot forhold som har betydning for barns selvutvikling. Det legges et dialektisk dannelses- og læringssyn til grunn for oppgaven. Lærelysten studeres indirekte gjennom de ytre faktorer læreren kan påvirke. Derfor har jeg valgt en sosiokulturell tilnærming for å forstå bedre hvilke forhold i det sosiale fellesskapet som bidrar til å styrke lærelysten. To ulike pedagogiske innfallsvinkler gir innblikk i hva læreren kan være med å påvirke gjennom ytre rammer og bestemte vilkår. Jeg bruker et sosiologisk perspektiv for å undersøke ulike krefter som settes i sving når elevene bestemmer seg for å framføre en innstudert presentasjon for andre etter nøye planlegging. Møter med eksistensiell karakter i skolen undersøkes ved hjelp av eksistensfilosofiske begreper.

De forskjellige perspektivene bidrar til å belyse hvordan utviklingen av selvet kan forstås. Jeg trenger dem alle for å få tilgang til hvordan de gylne øyeblikk kan benyttes i pedagogiske sammenhenger for å oppnå lærelyst som læringsutbytte med klassen som arbeidsfellesskap. Dette er hovedspørsmålet i problemstillingen for studien. De ytre forholdene jeg konsentrerer meg om gjelder klassen som arbeidsfellesskap og forhold som har betydning for at arbeidet med lærestoffet kan gi elevene lærelyst. For meg knyttes utvikling av lærelyst til elevenes selvutvikling. Jeg ønsker å finne ut hvordan læring av lyst kan oppnås som læringsutbytte og inngå som del av barnets selvbilde eller identitet. ”Jeg er en lærelysten person!”

Det empiriske grunnlaget for studien baserer seg på skolefortellinger fra en bestemt periode av lærerpraksisen min. De brukes som referanse underveis for de spørsmålene jeg reiser i problemstillingen og skaper en gjenkjennelig ramme å analysere teorien i lys av. Perioden jeg henter skolefortellingene fra strekker seg over 6 år og handler om en bestemt klasse der jeg har vært klassestyrer.

For å styrke troverdigheten i materialet og for å øke tilfanget på innspill til undersøkelsen, er tidligere elever og to sentrale foreldre kontaktet. De tidligere elevene ble bedt om å komme med sine innspill og synspunkter i forhold til klassemiljø og spesielle episoder de kunne huske som sine ”gylne øyeblikk” fra barneskolen.

Siden studien er av kvalitativ karakter, er hermeneutisk metode valgt som tilnærming til problemstillingen. Også abduksjon som metode er blitt et hjelpemiddel i undersøkelsen fordi jeg har hatt en spesiell forforståelse å møte praksisfeltet med.

Ved å bruke metodene som er beskrevet, trekkes tråder til skoleeksemplene og mellom skoleeksemplene og teorien for å belyse problemstillingen. I tillegg flettes utsagnene fra tidligere elever og foreldre inn.

De funnene jeg kommer fram til gjennom studien forteller om at gylne øyeblikk brukt i en pedagogisk sammenheng først kan bli til gylne øyeblikk når elevene får tro på seg selv og har lyst til å bruke talentene sine. Jeg viser hvordan læring av lærelyst kan inngå som del av hva elevene skal ha med seg av læringsutbytte fra skolen. De tidligere elevene får fram gjennom sine svar hvordan det kan skje. Studien rundes av med noen pedagogiske innspill til den pågående skolereformen, der lærelysten inngår som ettertraktet læringsutbytte.