| dc.description.abstract | Problemområde:
Mennesker begår til stadighet overgrep mot sine medmennesker, både individ mot individ og grupper mot grupper. Det er den sistnevnte formen jeg bruker som utgangspunkt for oppgaven, jeg bruker eksempler om overgrep begått av grupper av mennesker mot andre mennesker i krigssituasjoner. Men jeg håber likevel at man kan lære noe humant av dette som kan anvendes også i dagliglivet. Jeg har med eksempler fra andre verdenskrig, om mennesker som var del av overgrepene mot det jødiske folket og om mennesker som valgte andre handlinger mot sine medmennesker.
For å vise aktualiteten av temaet har jeg også med historien om de amerikanske soldatene som mishandlet fangene som var overlatt i deres varetekt under USAs krigføring mot Saddam Hussein i 2003. Stanley Milgrams lydighetseksperiment og Browns redegjørelser (2000) for flere undersøkelser av gruppeprosesser er tatt med for vise hva psykologisk forskning mener kan påvirke menneskers handlinger.
Hovedspørsmålene i oppgaven er om menneskene har lært noe av overgrepene i historien så som Holocaust, om mennesker som er en del av slike overgrep er vanlige mennesker og hva det kan være i menneskenes miljø som får dem til å sette sine egne standarder for rett og galt til side og bli en del av overgrep mot sine medmennesker. Disse spørsmålene er sett i forhold til ansvar, frihet, menneskesyn og selvforståelse, samt et teoretisk grunnlag i Jean-Paul Sartres eksistensialisme og Axel Honneths anerkjennelsestenkning.
Metode:
I oppgaven vil jeg nærme meg temaet mennesker og overgrep ved å se det i forhold til andres teorier, eksempler om mennesker som har levd i krigssituasjoner og bidrag fra andres psykologiske forskning. Gjennom tolkning og refleksjon vil arbeidsformen være påvirket av hermeneutisk inspirert metodikk. De ulike spørsmålene og temaene blir gjort rede for og drøftet underveis i oppgaven, samt at de blir mer utførlig drøftet i oppgavens siste kapitel.
Kilder:
Jeg har brukt andres beskrivelser av hendelser og handlinger i form av artikler og bøker når det gjelder eksemplene om mennesker som har levd i krigssituasjoner. Beskrivelsene av Adolf Eichmann og Anton Schmidt er i hovedsak hentet fra Arendt (2000) og Vetlesen (2003). Bartholomeus Schinks historie er skrevet av Goeb (1985). Fremstillingen om de amerikanske soldatene i Irak er utarbeidet på grunnlag av diverse artikler fra tiden etter at overgrepene fant sted i 2003, Heard (2004), Aune (2005), Skau (2005), Karlsen (2005). Sartres eksistensialisme er gjort rede for etter arbeid med Sartre (1993), Nygård (2000) og Løvlie Schibbye (2002). Som kilde for Honneths anerkjennelsesteori har jeg brukt Honneth (2003). Utgangspunktet for min redegjørelse for Milgrams eksperiment om menneskers lydighet i forhold til autoriteter er Atkinson m fl (1996), Bauman (1997) og Milgram (1977), de andre psykologiske forskningsresultatene som er tatt med i teksten er hentet fra Moghaddam (1998), Bauman (1997) og Brown (2000).
Resultater/hovedkonklusjon:
Har menneskene lært noe av overgrepene som har funnet sted i historien?
Overgrep som folkemordet på kosovoalbanere i Kosovo på 1990-tallet og historien om de amerikanske soldatene i Irak som mishandlet krigsfangene i Abu Ghraib kan tale for at menneskene ikke har lært så mye av historien. Overgrep forekommer til stadighet.
Men samtidig foregår det i store deler av verden forbyggende arbeid som kan tyde på at historiens overgrep har påvirket menneskene. Arbeidet pågår for eksempel i Norge på alle nivåer i samfunnet, fra holdningskampanjer og informasjonsarbeid i barneskoler til politisk samarbeid mellom Norge og andre land for å forebygge overgrep, samt gripe inn der overgrep finner sted. Så til tross for at ikke alle har lært av historien slik at overgrep ikke lenger finner sted, er problematikken kommet på dagsordenen. Mennesker og overgrep er blitt et tema som påvirker hverdagen til mange mennesker.
Er mennesker som deltar i overgrep mot sine medmennesker vanlige mennesker?
Mennesker flest finner det antagelig mest beroligende å anse overgripere, så som eksemplene i denne teksten, som monstre. Ved å anslå at de ikke er vanlige mennesker får man kanskje en komfortabel avstand mellom seg selv og overgriperne, de er annerledes enn en selv. Men undersøkelser av mennesker med og uten historie av overgrep, både i reelle situasjoner og mer kunstige omgivelser i psykologiske eksperimenter viser at overgriperne ikke skiller seg merkbart fra andre mennesker. Overgriperne er stort sett vanlige mennesker. Man må dermed søke andre steder enn bare i personen for å finne ut hva det er som gjør at mennesker kan delta i vonde handlinger mot sine medmennesker.
Hva er det i miljøet som kan gjøre at mennesker kan bli del av overgrep mot sine medmennesker?
Milgram (1977) trekker frem fire elementer han mener påvirker menneskers villighet til å adlyde en tilsynelatende autoritet i den grad at man tilsidesetter sine egne standarder til fordel for autoritetens, selv når denne lydigheten innebærer handlinger som skader andre mennesker. Han mener at sosiale normer som forpliktelse til det man har gitt seg ut på og tilstedeværelse av autoriteten har denne effekten. Buffere av fysisk eller psykisk art kan også øke lydigheten, i form av faktisk eller følt avstand til offeret. Det fjerde elementet er ideologisk rettferdiggjørelse, hvor målet helliger middelet i den grad at man kan handle vondt mot andre mennesker for oppnå dette målet. Søker man en forklaring med Sartre vil man kunne anslå at det er andre menneskers definisjoner av rett og galt som kan få et menneske til å bli overgriper. Følger man sine egne standarder vil man ikke kunne handle vondt mot andre, da man vil ha reflektert over hvordan den andre vil oppfatte situasjonen når man utarbeidet sine standarder. Honneth vil kanskje også forklare hvordan mennesker kan bli overgripere med menneskene i omgivelsene, at disse opptrer krenkende overfor hverandre og opprettholder et miljø med inhumane verdier.
Det kan med støtte i Milgram, Sartre og Honneth synes som det er det sosiale aspektet i menneskenes miljø som får dem til å begå overgrep mot hverandre. | nor |