| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE
Denne studien har fokus på klasseledelse, og handler om hvilke utfordringer lærere
opplever i skolen i dag i forhold til deres rolle som ledere. Hensikten har bl.a.
vært å undersøke om de endringer vi kan se i samfunn og skole i dag stiller andre
krav til lærerens lederoppgave.
Det har også vært et mål å studere hvordan en kan utvikle klasseledelse. I studien
blir det i den sammenheng prøvd ut en refleksjonsmodell for å undersøke om denne kan
ha en funksjon for utvikling som klasseleder.
Målet med studien har vært:
få bedre innsikt i klasseledelse og hva lærerne opplever som utfordrende i forhold
til deres rolle som ledere i klassen
å undersøke om innholdsfokusert refleksjon ved hjelp av CLASS har en funksjon som
metode for utvikling som klasseleder.
TEORI:
Siden studien har flere innfallsvinkler til klasseledelse, har det vært nødvendig
med flere teoretiske perspektiv. Det teoretiske grunnlaget om endringer i skolen
bygger i hovedsak på Andy Hargreaves teorier. Han viser hvordan lærerne og
læreryrket har endret seg de siste årene, og peker på det postmoderne samfunnets
motstridende muligheter og krav. Lærerens lederrolle må betraktes i lys av disse
endringene.
Skolen er også preget av endringer i synet på læring. I dag er det vanlig å snakke
om å legge til rette for læring, og at elevene lærer på forskjellige måter. Hvilke
konsekvenser vil dette få for lærerrollen? Det nye læringssynet har ført til større
vektlegging av læreren som veileder. Større grad av veiledning kan begrunnes i Lev
Vygotskys teori om læring og utvikling. Vygotsky tillegger samarbeidet eller
samhandlingen med mer kompetente personer avgjørende betydning i elevens
læringsprosesser. Begreper som den nærmeste utviklingssonen, stillasbasert læring og
situert læring har derfor fått en sentral plass i denne oppgaven.
I oppgaven defineres klasseledelse som det arbeidet læreren i samarbeid med elevene
gjør for å utvikle positive læringsmiljø. Dette viser at klasseledelse og teorier om
undervisning og læring må ses på under ett. En klassiker innen teori om
klasseledelse er Walter Doyle. Hans teorier er framdeles aktuelle, og er blitt
videreutviklet av andre forfattere det vises til i denne studien.
Teori knyttet til refleksjonsopplegget bygger i hovedsak på Handal og Lauvås teori
om reflekterende veiledning, og på Staub og Wests teori om Content-Focused Coaching.
Refleksjonene har hatt utgangspunkt i et bestemt innhold, og har vært knyttet til
videoopptak av undervisning.
METODE:
Jeg har valgt det kvalitative forskningsintervju som metode for å innhente
informasjon om hva lærerne opplever som utfordrende som ledere i klassen. Fem lærere
ved en ungdomsskole har deltatt i undersøkelsen. Intervjuene har hatt fokus på
begreper knyttet til deres rolle som ledere.
For å undersøke om innholdsfokusert refleksjon kunne føre til utvikling innen
klasseledelse, reflekterte lærerne over videoopptak av deres undervisning med
utgangspunkt i begrepene i CLASS. CLASS er en forskningsbasert observasjonsmanual
som består av 10 begreper som skal vurderes ved hjelp av videoopptak. Data
fremskaffet gjennom observasjon ble dermed brukt som metode både for å skaffe
informasjon om hva som skjer i klasserommet, og som grunnlag for refleksjon.
Data som forteller noe om en eventuell utvikling, er basert på informantenes og min
subjektive oppfatning av tiltaket.
RESULTATER:
Teorien i oppgaven viser at man må fokusere på utvikling av læringsmiljø i skolen i
arbeidet for å fremme læring. I dette arbeidet ser det ut til at klasseledelse er en
viktig faktor. Dermed er det mye som taler for at det fortsatt er aktuelt å fokusere
på dette temaet.
Resultatene viser at lærerne er opptatt av sin rolle som veiledere i samtalene om
klasseledelse. De opplever motstridende krav og forventninger, og disse
utfordringene ser ut til å være knyttet til endringer i undervisnings- og
arbeidsmåter. På den ene siden føler de seg bundet av et detaljert og innholdsrikt
pensum i læreplanen, en læreplan som på den andre siden legger opp til stor grad av
elevaktivitet, elevmedbestemmelse og elevansvar. De gir uttrykk for forståelse for
at elevene lærer på forskjellige måter, men ser ut til å finne det vanskelig å ta så
mye hensyn til dette som en burde på grunn av organisatoriske og læreplanmessige
forhold. Noen av læreruttalelsene kan tyde på at mye av deres daglig virke strider
mot det de egentlig tror på.
Refleksjonsopplegget ble prøvd ut for å undersøke om det kunne brukes som metode for
utvikling som klasseleder. Resultatene tyder på at refleksjonene kan ha ført til en
utvikling innen visse felter, og at klasseledelse er ett av disse feltene. En viktig
betraktning i denne sammenheng er at tiltaket omfatter både intervjuene og
refleksjonene. Mye tyder på at intervjusamtalene utgjorde et viktig element i
refleksjonsprosessen. Forskningsdesignet er imidlertid av en slik art at resultatene
baserer seg på informantenes og mine subjektive oppfatninger, og må dermed sies å gi
usikre data.
Den mest positive effekten av tiltaket slik det ble gjennomført ser likevel ut til å
være erfaringer lærerne gjorde ved å reflektere over sin egen og andres undervisning
sammen med kolleger. Informantene gir uttrykk for at de syntes det var interessant
og lærerikt å delta i undersøkelsen, de opplevde begrepene i CLASS som relevante og
meningsfulle, og de gir uttrykk for at tiltaket virket bevisstgjørende i forhold til
mange sider ved deres rolle i klasserommet. Resultatene kan tyde på at man ved å
fokusere på et bestemt innhold på ulike måter gjennom systematisk refleksjon kan
oppnå utvikling innen et felt.
Svarene tyder på behov for tilsvarende former for lærersamarbeid, og at denne form
for lærersamarbeid kan fremme utvikling og læring. | nor |