| dc.description.abstract | 1. Problemområde/problemstilling
Tema for denne oppgaven er videreutdanning hos voksne studenter. Bakgrunnen for valget er samfunnets økende kompetansekrav. Bedre tilrettelegging for videreutdanning med mulighet
for å søke på realkompetansegrunnlag, samt økte rettigheter til utdanningspermisjon og lån i Lånekassen er tiltak som er satt i verk for å få flere voksne til å ta utdannelse. Til tross for de
økte mulighetene til utdannelse, har det vist seg at ikke så mange som ønskelig benytter seg av denne muligheten. Oppgavens praktiske betydning ligger altså i å kunne bidra til en økt forståelse for hvorfor voksne tar seg utdannelse.
Teorigrunnlaget i oppgaven er motivasjonsteori med vekt på mestringsmotivasjon. Sentrale teoretikere er blant annet McClelland, Atkinson, Weiner, Bandura, Deci og Ryan.
2. Metode
Oppgavens problemstilling er belyst via en empirisk studie. Jeg har valgt en kvalitativ metodetilnærming med spørreskjema og intervju. Utvalget er på 12 personer, 8 kvinner og 4 menn. Alle går på sykepleierutdannelsen. Grunnen til at en kvalitativ metode ble valgt henger sammen med problemstillingen; Jeg søkte å få innsikt i de voksnes beveggrunner for å velge en utdannelse. Jeg har valgt å bruke Kvale`s syv stadier for forskningsintervju som teoribakgrunn for undersøkelsen. Dataene er analysert og drøftet i forhold til teorigrunnlaget.
3. Data/Kilder
Hensikten med oppgaven er å få mer innsikt i hva det er som får voksne til å ta seg utdannelse.
I den forbindelse har fokus vært rettet mot følgende tre områder: realkompetansereformens betydning for å velge en utdannelse, informantenes begrunnelser for hvorfor de ikke tok mer utdannelse tidligere, og hvilke motivasjonsfaktorer som fremmer eventuelt hemmer valget av videre utdannelse.
Under bearbeidelsen av datamaterialet var det enkelte trekk som fremhevet seg som mer aktuelle. Disse vil jeg kort oppsummere her.
4. Resultater/ Hovedkonklusjoner
Det har vist seg at flere voksne tar høyere utdannelse som følge av realkompetansen, men ikke så mange som ønskelig. Undersøkelsen viste at for noen av informantene var realkompetansemuligheten avgjørende for deres valg av videre studier.
Realkompetansereformen har likevel visse begrensninger. Kravet om fem års relevant utdannelse medfører at studievalget er begrenset. Det er ikke mulig å velge studier utenfor det fagfeltet informantene tidligere har arbeidet. Vi kan derfor anta at de voksne enten liker yrket sitt så vidt godt at de ønsker å videreutvikle seg i form av mer kunnskaper, ellers så vil de godene en høyere utdannelse gir, i form av høyere lønn, mer innflytelse samt mer respekt, oppveie for det faktum at de ikke kan velge fritt.
Voksne som søker på realkompetansegrunnlag står med andre ord ikke fritt til å velge alle slags videre studier. Siden kvinner i hovedsak arbeider innenfor helse- og omsorgsyrker, så er det naturligvis disse studieretningene de har mulighet til å søke videre på. For dem som har sin praksis innenfor omsorgsyrker vil de da i stor grad være `dømt` til videre omsorg, med mindre de tar studiekompetanse, noe som vil være utenkelig for mange. Det er nettopp det at de slipper å ta studiekompetansen som gjør at mange tør/orker å søke videre studier.
I forhold til hva det er som er årsak til at informantene ikke har tatt mer utdannelse tidligere, var det flere begrunnelser som kom frem. Noen informanter fikk barn tidlig, og prioriterte barn
fremfor utdannelse. Flere ønsket ikke noe mer utdannelse utover den fagutdannelsen de den gang tok, ambisjonsnivået var ikke så høyt. Dette kan henge sammen med hvilken oppdragelse de fikk. Nesten alle informantene oppga at foreldrene hadde hatt lite forventninger til dem om videre skolegang, og at valget om utdannelse helt og holdent var opp til dem selv. I følge McClelland vil oppdragelse til selvstendighet føre til økt prestasjonmotiv, og det er mulig at det
er slik, men da blir spørsmålet i forhold til hva. Informantene i denne undersøkelsen hadde ikke noe stort prestasjonsmotiv i forhold til utdannelse, så prestasjonsmotivet deres var i så fall
rettet mot andre ting. Vi kan derfor anta at i tillegg til selvstendighetstrening er konkrete forventninger i forhold til hvor man skal prestere viktig.
Når det gjelder valget om å studere så viste det seg at de fleste hadde et pragmatisk syn på sine studier. Flere oppga en kombinasjon av det å få seg en utdannelse samt høyere lønn som de viktigste begrunnelsene. Ønske om medbestemmelse, mer respekt, bli hørt, og større valgmuligheter var andre viktige faktorer. Grovt sett kan vi dele hovedgrunnene inn i to hovedårsaker; et nytteperspektiv i forhold til bedre arbeidsmuligheter, og et selvrealiseringsønske i forhold til å få seg en utdannelse, eller å få oppfylt en `gammel drøm`.
Et gjennomgående trekk ved de voksne studentene er at studiet ikke har hovedprioritet.
Studiene er noe som kommer i tillegg til alt annet. Det er langt viktigere å fullføre studiet enn å få gode karakterer. Når det gjelder karakterer årsaksforklarer påfallende mange informanter sine karakterer med egen innsats relatert til livssituasjonen. Voksne har gjennom årene opplevd at de kan, at de mestrer det de går inn for, noe som vil gi dem en indre trygghet.
Samtidig har de familie, og kanskje en jobb ved siden av. Det vil gi dem en ytre trygghet som kan årsaksforklare dårlige prestasjoner i forhold til studiene som omverdenen vil respektere og forstå. Ut fra disse to betingelsene, livserfaring samt livssituasjon, vil man kunne få trygghet i prosessen og trygghet hvis man skulle mislykkes. Det kan synes som at vi med alderen kan bli i stand til å justere vår prestasjonsangst og/eller vårt behov for å prestere, ikke i forhold til hva som er ønskelig, men hva som er mulig for oss å gjennomføre. | nor |