Risiko og resiliens : hvordan mestrer barn risiko, og hvordan utvikles reilient tilpasning?

Abstract

Problemstilling Oppgaven retter søkelyset mot barn og unge som blir utsatt for risiko og som greier seg bedre enn man hadde forventet. Det overordnede spørsmålet for denne oppgaven er: Risiko og resiliens: Hvordan mestrer barn risiko, og hvordan utvikles resilient tilpasning?

Denne hovedproblemstillingen er så delt inn i tre underproblemstillinger: - Hva er risiko og hva er resiliens? - Hva er det som gjør at enkelte barn greier seg bra til tross for motgang? - Hvordan kan et resiliensparadigme brukes praktisk i forhold til tiltaksutforming overfor barn i risiko?

Siden dette er en teoretisk oppgave, har jeg valgt å presentere innholdet ved å ta utgangspunkt i problemstillingene. Oppgaven har fem kapitler som består av en innledning, et kapittel for hver av de tre underproblemstillingene og en avslutning.

Hva er risiko og hva er resiliens? Oppgavens teoretiske fundament er resiliens med det ressursorienterte utgangspunktet begrepet impliserer. Resiliens er et todimensjonalt begrep som tilsier at man utsettes for motgang (risiko) og at man mestrer den på en positiv måte. Hvordan man takler ulike former for risiko, avgjøres av et komplisert og sammensatt samspill mellom ulike faktorer på individ- og miljøsiden.

Det råder en viss uklarhet med hensyn til operasjonalisering av risiko. Dette drøfter jeg i oppgaven. En annen viktig faktor jeg tar opp, er hvorvidt barnet blir utsatt for risiko eller ikke. Barn i risiko er ingen homogen gruppe. Man må ikke ta for gitt at alle opplever en bestemt risiko på samme måte, til tross for at de havner i samme "risikogruppe". I forbindelse med dette drøfter jeg temaet risikofaktorer og mekanismer.

Resilient tilpasning er ikke et individuelt trekk eller en karakteristikk. Man kan heller si at barn kan vise resilient tilpasning i forhold til noen typer stress, men ikke i forhold til alle typer. Jeg forsøker meg på en begrepsavklaring, siden resiliens defineres på mange måter i faglitteraturen. For å se hvilken rolle risiko og resiliens spiller i forhold til hverandre, drøfter jeg interaksjons- og hovedeffekter.

Man har gradvis fått et paradigmeskifte innen risikoforskningen, både nasjonalt og internasjonalt. Dette omtales som "risiko- og kompetanseforskning" eller "risk and protective factors". Ved å studere barn som har en bedre utvikling enn forventet, har man fått kunnskap om barns mestring og kompetanse samt hvilke forhold som beskytter mot problemutvikling. Innenfor resiliensparadigmet ser man i dag på barn som aktive agenter som i betydelig grad kan påvirke sine egne livsomstendigheter. Denne perspektivendringen vil også gjøre noe med innstillingen til de som jobber med barn i risiko. Det vil kjennes annerledes å betrakte et menneske som en "overlever" enn å se vedkommende som en som er skadet.

Hva er det som gjør at enkelte barn greier seg bra til tross for motgang? Beskyttelsesfaktorene endrer (forbedrer) en persons reaksjon på en situasjon som vanligvis kunne føre til mistilpassede resultater. Beskyttelsesfaktorer kan være faktorer i individet, miljøet eller samfunnet. Disse faktorene er av begrenset verdi hvis man ikke spør hvorfor enkelte individer trosser oddsene de har mot seg. I den forbindelse drøfter jeg betydningen av beskyttelsesprosesser og –mekanismer. Jeg kommer også inn på ulike modeller som brukes for å forklare resiliens.

Hvordan kan et resiliensparadigme brukes praktisk i forhold til tiltaksutforming overfor barn i risiko? Resiliensparadigmet kan være et supplement til det medisinske perspektivet som har hovedfokus på problemer og diagnoser. Resiliensparadigmet mangler imidlertid (fremdeles) et systematisk teorifundament som kan fungere veiledende for praktiske tiltak. Det vil si at intervensjonene kan bli forskjellige avhengig av hvordan man operasjonaliserer resilient tilpasning og risiko. En del av utfordringen ligger også i å få kunnskapen fra forskning ut i praksisfeltet. Dette drøftes i oppgaven. Risiko kan føre til positiv utvikling ved å redusere stress- eller risikopåvirkningen, redusere negative kjedereaksjoner, øke positive kjedereaksjoner, utvikle selvtillit, erfaringer som åpner opp nye muligheter samt ved nøytraliserende eller kompenserende erfaringer. Disse punktene drøftes i oppgaven.