Elevatferd i ungdomsskolen : en studie av sammenhenger mellom elevatferd og elevenes sosiale kompetanse og relasjoner til medelever og lærere

Abstract

i Sammendrag Hensikten med oppgaven har vært å se på omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd, sosial isolasjon og utagerende atferd blant elever i ungdomsskolen, og vurdere hvilken sammenheng slik atferd har med elevenes opplevelse av sosial kompetanse og relasjoner til medelever og lærere. Sosial kompetanse er forstått som elevenes samhandling, selvhevdelse og empati overfor jevnaldrende, selvkontroll overfor voksne og tilpasning til skolens normer og regler. Elevenes relasjoner til medelever og lærere skulle gi et bilde av elevenes oppfatning av forholdet mellom medelever i klassen, og eget forhold til medelever og lærere. Teoridelen belyser distinksjonen mellom problematferd og atferdsproblemer. Risikofaktorer i forhold til ulike typer atferd og skolebaserte tiltak mot problematferd blir tatt opp. Videre blir det sett på psykologiske, sosialpsykologiske og medisinske forklaringsmodeller i forhold til ulike typer atferd. I teoridelen har også ulike perspektiver på sosial kompetanse, sosial læring, skolefaglig mestringskompetanse og sosiale ferdigheter blant barn og unge blitt belyst.

Problemstillinger og spørreskjema I hvilket omfang forekommer problematferd blant elever i ungdomsskolen? Hva kjennetegner elevenes sosiale kompetanse? Hvilke sammenhenger er det mellom elevenes problematferd og sosiale kompetanse? Hvilke sammenhenger er det mellom elevenes problematferd og deres relasjoner til medelever og lærere?

For å besvare problemstillingene er spørreskjemaet utformet for å kartlegge ulike typer av problematferd, og ulike sider ved elevenes sosiale kompetanse og deres relasjoner til medelever og lærere.

Metode Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av et spørreskjema med faste svaralternativer. Undersøkelsen ble gjennomført blant 9. og 10. klassinger ved to ungdomsskoler på Østlandet. Svarprosenten er på 88,7 prosent.

Dataanalyse I analysen benyttes hovedsakelig frekvenstabeller, bivariate korrelasjonsanalyse og Cronbach’s Alpha, t-test og faktoranalyse.

Resultater Funnene i undersøkelsen indikerer at omfanget av aktiv og passiv lærings- og undervisningshemmende atferd blant elevene er mest omfattende, med henholdsvis 11,4 prosent og 16,9 prosent gjennomsnittlig frekvensskåre. Utagerende atferd blant elevene forekommer i mindre grad (4,4 prosent). Elevene som deltok i denne undersøkelsen hadde gjennomsnittlig høy frekvensskåre på sosial kompetanse (85 prosent). Den gjennomsnittlige frekvensskåren for relasjoner til medelever og lærere var noe lavere (66,4 prosent). Resultatene for øvrig gir holdepunkter for å hevde at elever som skårer lavere på sosial kompetanse, vil ha en høyere skåre på problematferd. Elever med en lavere skåre på relasjoner til medelever og lærere, vil ha en høyere skåre på problematferd.