| dc.description.abstract | Tema og problemstilling:
Hensikten med oppgaven er å forstå aktørenes opplevelse av læring og organisasjonsomsorg i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), samt tolke SNDs intensjoner og aktørenes forståelse av disse i lys av perspektiver om læring, organisasjonsomsorg og organisasjonstrender. Ifølge Stortingsmelding nr.36 (2000-2001) er det viktig å opprettholde verdiskapningen i samfunnet ved at SND blant annet satser på nye næringer. SND må heller satse på anvendelse av teknologi og kunnskap, istedenfor markedsnærhet, kapitaltilgang og råvarer. Som følge av denne utviklingen og trendene innenfor nye næringer har SNDs strategi (2002-2005) blant annet reflektert intensjoner og mål om endring, læring og kunnskapsdeling. Min interesse for organisasjoner utenom skole og helsevesenets bruk av begreper som læring og SNDs formuleringer av intensjoner og mål er bakgrunnen for problemstillingen:
Hva er SNDs intensjoner og mål, og hvordan forstås disse av aktørene i organisasjonen?
For å besvare problemstillingen på best mulig måte ønsker jeg å ta utgangspunkt i fire delproblemstillinger:
Del 1: Hva er SNDs intensjoner og mål?
Del 2: Hvordan forstår aktørene organisasjonsomsorg i SND?
Del 3: Hvordan opplever aktørene læring i SND?
Del 4: Hvilke funksjoner har SNDs formuleringer av intensjoner og mål?
Perspektiver som benyttes i oppgaven er organisasjoners fortolkningsrammer (Bolman og Deal 2002) og organisasjonstrender (Røvik 1998), dette for å danne en forståelse av organisasjoner. Deretter presenteres ulike perspektiver på læring. Det situerte læringsperspektivet er hovedsakelig utviklet av Lave og Wenger (2003), og begrepene legitim perifer deltagelse og praksisfellesskap er i senter av deres teori og i oppgaven. Teorien inneholder blant annet en forståelse av hvordan nyansatte lærer i organisasjoners praksisfellesskap. Overføringsmetaforen av læring blir belyst av Kvale og Nielsen (1999). Til slutt belyses organisasjonsomsorg. Hva er organisasjonsomsorg, og hvilke konsekvenser har et arbeidsmiljø preget av omsorg i forhold til et miljø der omsorg er fraværende, dette beskrives i følge Von Krogh, Ichijo og Nonaka (2001).
Metoder og kilder
Den metodiske tilnærmingen er basert på kvalitativ forskningsmetode. Her presenteres og diskuteres ulike muligheter og begrensninger kvalitativ metode fører til, med det kvalitative forskningsintervjuet i sentrum. Det ble gjennomført ti forskningsintervjuer i SND. Stikkord for metodedelen i min oppgave i tillegg til intervju er forskningsdesign, intervjuguide, transkribering, informanter, validitet, reliabilitet, analytisk generalisering, analyse og etikk. Kvale (1997) er sentral i kapitlet. Videre benytter jeg også dokumentanalyse.
Resultater
Min hovedoppgave har ikke som hensikt å bevise noe, men å belyse temaer og utfordringer som kan knyttes til organisasjonen Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Noen tendenser gjennom analysens 4 deler skilte seg likevel ut:
Del 1: SNDs strategis intensjoner og mål inneholder implisitte ideer om læring og organisasjonsomsorg. Strategien fremstår med intensjoner om endring, læring, samspill, samhandling og kunnskapsdeling i SND. Disse begrepene er viktige prinsipper i situert læringsteori og organisasjonsomsorg, og det kan se ut som om deler av SNDs strategi implisitt er forankret i disse perspektivene.
Del 2: Organisasjonsomsorg i organisasjonene synliggjøres av Von Krogh, Ichijo og Nonaka (2001) gjennom fem omsorgsdimensjoner: gjensidig tillit, aktiv empati, adgang til hjelp, ingen fordømmelse og pågangsmot. Disse omsorgsdimensjonene kunne gjenspeiles i SNDs strategi, og omsorgsdimensjonen gjensidig tillit opplevde alle aktørene også i praksis. De fire andre dimensjonene var ifølge aktørene ikke sterkt tilstede i SND.
Det var funn om fraværelse av aktiv empati og mye fordømmelse som bemerket seg. Aktørene påpeker at en sterk utredningskultur kan forklare hvorfor aktørene opplever fordømmelse i forhold til å dele kunnskap som strategien ønsker. Utredningskulturen legger føringer for nøyaktighet og gode forberedelser, derfor var det å dele kunnskap en risiko for at de ansatte skulle bli oppfattet som unøyaktige og lite kunnskapsrike ved å dele kunnskapen før den var nøye bearbeidet. En aktør beskriver et miljø der de ansatte ikke føler seg trygge til å ytre ideer uten ”å gjøre hjemmeleksen sin først”. Mangel på aktiv empati, det vil si mangel på innlevelse i andres arbeidssituasjon kan også ses i sammenheng med den politiske rammemodellen der de fleste viktige beslutninger angår fordeling av knappe ressurser og hvem som skal få hva (Bolman og Deal 2002). Det gir en forklaring på hvorfor aktørene opplever liten deling av kunnskap og innlevelse i hverandres situasjon, fordi i aktørenes jakt etter ressurser for videre drift er det lett å forstå at det kan oppleves som truende å måtte dele kunnskapen seg i mellom.
Del 3: Aktørene opplever læring i SND, men læringen er mer i tråd med en overføringsmetafor (Kvale og Nielsen 1999) som muligens ikke kjennetegner strategien. Overføringsmetaforen gjenspeiles av SNDs aktører, og de knytter læring i SND tett sammen med det å gå på kurs på utdanningsinstitusjonen BI. Ifølge Wenger (2004) og situert læringsteori er ikke hensikten at kurs på blant annet BI skal unngås, men at både kurs og praksis skal supplere hverandre, ikke erstatte det læringspotensialet som ligger i praksisen. Det kan tolkes som om SND ifølge aktørene ikke alltid benytter seg av integrerende kurs fordi det påpekes at det ikke har vært så mye av interne kurs, og at SND er veldig glad i å sende folk ut på kurs. Stemmer dette funnet kan det tolkes som om SND muligens kan miste det læringspotensialet som ligger i praksisen når de sender ansatte ut på kurs.
Del 4: Gjennom analysen av del 1, 2 og 3 fremsto det en avstand mellom SNDs formuleringer av intensjoner og aktørenes opplevelse av praksis. Ut fra Røviks organisasjonstrender i et verktøyperspektiv kan det tolkes at SNDs intensjoner om læring, omsorg og kunnskapsdeling er en effektiv oppskrift for å løse dagens krav til organisasjonens form.
SNDs positive holdning til utdanningsinstitusjonen BI sett ut fra verktøyperspektivet kan mulig forklares ved at BI er en seriøs forskningsinstitusjon som produserer effektive verktøy for kunnskapsdeling. I realiteten ifølge aktørene har funnene i analysen vist at SNDs intensjoner om læring og omsorg ikke fungerer optimalt i praksis.
Ut fra symbolperspektivet kan intensjoner og mål om læring og organisasjonsomsorg i strategien være et symbol som viser at SND satser kontinuerlig på fornyelse og verdier som er skiller seg fra det gamle. Symbolperspektivet belyser SND som nytenkende og innovative. Organisasjonsoppskriftene fremstår i dette perspektivet som meningsbærende symboler, uavhengig av organisasjonens praksis. De har fått et meningsinnhold mye dypere enn det å bare være et verktøy for effektiv problemløsning. SND kan som konsekvens av dette etablere en sterk posisjon i samfunnet, og bli oppfattet som innovative. Den symbolske oppfattelsen er med på å gi en forklaring på hvorfor det er en avstand mellom SNDs intensjoner og praksis. Fordi det kan vise hvorfor det er viktig for en organisasjon å benytte oppskrifter som reflekterer symboler og verdier de vil bli assosiert med uten å vektlegge organisasjonens praksis, så lenge de oppnår en sterk posisjon i samfunnet. Dette kan være en grunn til å fremheve ideer om læring og omsorg gjennom organisasjoners strategi, men utfordringene oppstår når de ansatte i SND opplever en for stor avstand til SNDs intensjoner og mål. Likevel er det viktig å huske at symbolske verdier som læring og organisasjonsomsorg kan være innovative og posisjonerende i samfunnet i dag, men disse symbolene oppfattes som trender. Det betyr at symbolene er tidsbegrensete, og at de ikke gir garanti for fremtiden. | nor |