| dc.description.abstract | Kommunikasjonsbarrierer i organisasjoner
Sammendrag
Kommunikasjon i organisasjoner er et omfattende tema med mange mulige innfallsvinkler og problemområder. Det å nå frem med et budskap er viktig både i forhold til å bli anerkjent som person, bli forstått og få kontakt med andre. Kommunikasjon er altså essensielt i forhold til oss som individer, og samfunnet som helhet. Tema for denne oppgaven falt etter egen interesse på kommunikasjonsbarrierer. I tillegg til at dette er et svært aktuelt tema for kommunikasjon generelt, er det også et meget viktig tema innen organisasjoner. Med organisasjoner siktes det til alle slags bedrifter som produserer en vare eller tjeneste. For at en organisasjon skal fungere, å kunne levere den varen eller tjenesten den har å tilby er kommunikasjon en del av prosessen. Blant annet er informasjon, beslutninger og tilbakemeldinger deler av virksomheten i organisasjoner.
Kommunikasjonsbarrierer i organisasjoner ble da tema for denne oppgaven. Sentrale spørsmål er: Hva er grunnen til at budskap mistolkes eller at man unngår å kommunisere? Hvordan kan man eventuelt arbeide med kommunikasjonsbarrierer i organisasjonen? Dette er overordnede spørsmål som danner kjernen i denne oppgaven.
Problemstillingen er da som følger:
Kan coaching og kommunikativ kompetanse bidra til å redusere og bearbeide kommunikasjonsbarrierer i organisasjoner?
For å diskutere dette valgte jeg et teoretisk studium etter råd fra veileder. Jeg valgte å studere kommunikasjonsteori, organisasjonsteori og coaching. Dette ble så de tre første kapitlene i oppgaven hvor enkelte områder innen disse temaene ble belyst for å kunne drøfte problemstillingen. Innen kommunikasjon er innkoding og avkoding, relasjonen mellom partene, kontekst, metakommunikasjon og nonverbal kommunikasjon lagt frem. Grunnlaget for teorien i dette kapitelet baserer seg på Watzlawick (1967), Grenness (1999), Rommetveit (1992) og Øyslebø (1992).
Coaching er brukt i denne oppgaven som et kommunikasjonsteoretisk verktøy. Coachingverktøyene aktiv lytting og effektfulle spørsmål, og tanken om tillit og nysgjerrighet blir her presentert som deler av coachingen som er relevant for denne oppgaven.
Jeg har også stilt meg ganske kritisk til coachinglitteraturen i forhold til å anvende coachingverktøy som en ferdighet uten innsikt. Med det mener jeg at forfatterne som har skrevet de bøkene (innen coaching) jeg har lest berører alt for lite kommunikasjonsteori i forhold til at coaching baserer seg på kommunikasjon. Coachingen i denne oppgaven baserer seg på Gjerde (2003), Schussel (2000) og Gåserud (2000).
I organisasjonsteori er områdene struktur, beslutningsmyndighet, samordning, organisasjonsformer og organisasjonskultur valgt ut. Hva slags strukturelle former kan kjennetegne organisasjonen? Hva er beslutningsmyndighet og samordning, og hvilket forhold er det mellom disse og strukturen i organisasjonen? Hva kan man si organisasjonens kultur består i, og hvor stor betydning har kulturen for organisasjonen som helhet?
I organisasjonsteori finnes det utallige bøker og teorier å velge mellom. Fremstillingen i denne oppgaven baserer seg i hovedsak på bøkene til Erlien (2003), Jacobsen og Thorsvik (2002), Mintzberg (1979), Bolman og Deal (2004), Goldhaber (1993) og Busch og Vanebo (1995).
Hva menes så med kommunikasjonsbarrierer, og hvorfor oppstår de? For å forklare dette valgte jeg selv ut med grunnlag i all teori jeg har lest å fokusere diskusjonen rundt to situasjoner der kommunikasjonsbarrierer medfører svikt i kommunikasjon. Disse to situasjonene er mistolkning av budskap, og unngåelse av kommunikasjon. I forhold til mistolkning av budskap fokuserer jeg på et informasjonsteoretisk tolkningsperspektiv, dvs. hvor i prosessen innkoding/avkoding er det mistolkning oppstår? Og hvorfor? Hvorfor kan være mange grunner som det nesten er umulig å gi et uttømmende svar på. I denne oppgaven sentreres dette rundt et relasjonsmessig perspektiv mellom partene i en samtale, og organisasjonsmessige faktorer som struktur og kultur. I situasjoner der kommunikasjon unngås diskuteres også dette ut i fra et relasjonsmessig perspektiv mellom partene, da spesielt med tanke på forsvarsmekanismer. Både personlige forsvarsmekanismer og organisasjonsmessige. Hva slags personlige eller organisasjonsmessige forsvarmekanismer kan være årsak til eller bidra til at vi unngår å kommunisere? Argyris (1990) ble brukt her som grunnlag for diskusjon av forsvarsmekanismer i organisasjoner, og Grenness (1999) i forhold til personlige forsvarmekanismer. Utover dette er Watzlawick (1967) brukt mye for å belyse det pragmatiske rundt kommunikasjonshandlinger, da spesielt med tanke på relasjonsperspektivet.
Etter å ha analysert og diskutert disse problemene kommer siste kapitel som en løsningsorientert og læringsmessig tilnærming.
Kan så kommunikativ kompetanse og coaching bidra til å redusere og bearbeide kommunikasjonsbarrierer i organisasjoner? Her finnes det mange mulige løsninger, og hvordan man velger å angripe dette innad i organisasjonen har mye å si for resultatet. Blant annet kommer jeg inne på ulike ledelsesstrategier for å belyse dette spørsmålet. Argyris (1990), Goldhaber (1993) og Spurkeland (1998) om ledelsesfilosofier blir da anvendt.
Drøftelsen dreier seg i hovedsak om hva slags kunnskap og kompetanse som er nødvendig for deltagerne i organisasjonen for å kunne forstå og arbeide med kommunikasjonsbarrierer. Her kommer coaching og kommunikativ kompetanse inn. Kunnskap om kommunikasjonsteori for å opparbeide sin kommunikative kompetanse, og for å forstå hvordan kommunikasjon fungerer er nødvendig som teoretisk kunnskap. I tillegg er det helt essensielt for deltagerne og ha kunnskap om organisasjonen. I denne oppgaven blir det argumentert for at denne kunnskapen i alle fall bør ligge innenfor kultur, struktur, samordning og beslutningsmyndighet. Hvor kommer så coaching inn? Coaching kan bidra som et verktøy for å oppøve den kommunikative kompetansen hos deltagerne. I tilegg kan muligens coachingverktøyene bidra til økt innsikt i egen kommunikasjonsstil, og forståelse for hva slags mekanismer og krefter som preger kommunikasjonen innad i organisasjonen. Men det er viktig at coaching blir benyttet sammen med teoretisk kunnskap om kommunikasjon og organisasjonen, ellers kan den stå i fare for å bli benyttet som en ferdighet uten innsikt. | nor |