Hvordan opplever foreldre til barn med Nonverbale lærevansker møte med hjelpetjenester? : hvordan kan det legges til rette for positive opplevelser for foreldre til barn med Nonverbale lærevansker i møte med hjelpetjenester?

Abstract

Problemområder Nonverbale lærevansker (NLV) er et styrke- og vanskebilde blant lærevansker som ennå er forholdsvis ukjent både i fagmiljøer og i befolkningen generelt. NLV kjennetegnes ved et spekter av forstyrrelser som antas å ha sammenheng med senmodning eller uregelmessigheter i høyre hjernehalvdel. Det kan vises hos barnet ved vansker med psykomotorisk koordinering og manglende utforskende atferd. I tillegg til dette kan det sees problemer innen aktivitetsnivå, språk, emosjoner, sosial atferd og tilpasningsevne. Jo eldre barnet er, jo tydeligere er vanskene. Styrkene finnes innen enkel motorikk, auditiv persepsjon og mekanisk innlæring. Disse styrkene kan, mens barnet ennå er lite overskygge vanskene og det er derfor ikke uvanelig at NLV-problematikken avsløres først ved 8-årsalder. Det opereres med forskjellige tall i forhold til forekomst. Flere forfattere mener imidlertid man kan regne med at 2-3 % av befolkningen kan ha NLV.

Byron Rourke og hans forskerteam ved University of Windsor, Canada regnes som ledende forskere innen NLV-feltet. Rourke beskriver NLV som et syndrom, knyttet til en nevropsykologisk og pedagogisk funksjonsprofil. Han antar vanskene har sammenheng med senmodning spesielt i høyre hjernehalvdel.

Fordi NLV er en relativ ukjent problematikk, møter foreldrene til barn med NLV mange steder manglende kunnskap om sine barns vansker. Jeg har ønsket å høre foreldrenes historie om å ha et barn med NLV, om deres opplevelser i møte med hjelpetjenester og hva de mener kan ligge til grunn for gode møter med hjelpere. For selv å få en forståelse av foreldrenes situasjon har jeg valgt å benytte litteratur om NLV spesielt og om det å ha et barn med funksjonsvansker generelt. Jeg har også trukket inn litteratur om mestring i tillegg til aspekter om hva god hjelpeatferd kan bygge på. Disse temaene mener jeg kan være viktige å vurdere når det skal legges til rette for at foreldre opplever gode møter med hjelpere.

Mine problemstillinger er følgende: ”Hvordan opplever foreldre til barn med Nonverbale lærevansker møte med hjelpetjenester?”

”Hvordan kan det legges til rette for positive opplevelser for foreldre til barn med Nonverbale lærevansker i møte med hjelpetjenester?” Metode For å få en forståelse for foreldrenes opplevelser i deres møte med hjelpetjenester, mener jeg den mest passende metoden er det kvalitative intervjuet. Det kvalitative forskningsintervjuet har som mål å beskrive den intervjuedes livsverden. Jeg har intervjuet foreldre til to barn som har fått betegnelsen NLV.

Hovedkonklusjoner Med støtte i den litteraturen jeg har valgt å benytte samt de opplysninger intervjuene gav meg har jeg valgt å dele funnene inn fire kategorier.

1.Barnet – hva trenger hun, hva kreves det av foreldrene? Et barn med NLV trenger tilrettelegging for læring av ferdigheter som er nødvendige for fungering i dagliglivet. Læring skjer best ved repetering og auditiv stimulering. Barnet vil lære best av personer hun føler seg trygg sammen med og er svært avhengig av tett oppfølging fra sine foreldre. Dette krever tid og tålmodighet fra foreldre. Den omfattende oppgaven foreldre har i forhold til utviklingen av sitt barn med NLV, kommer i tillegg til merbelastninger de deler med foreldre til andre barn med funksjonsvansker.

2. Samarbeid mellom foreldre og hjelpetjenester. Foreldrenes erfaringer fra samarbeid med hjelpetjenester har vært varierende. De har opplevd gode møter men de har også opplevd mye vondt. Særlig har møtene med skolen medført belastninger. De ønsker en pedagogisk tilrettelegging som baseres på NLV-problematikken i tillegg til det særegne ved det enkelte barn. Da kan barnet få en tilrettelegging som er optimal for sitt utviklingspotensiale.

3. Hvilken kompetanse kan fremme god hjelpeatferd? Det fremgår av litteratur og av intervjuene at kompetanse innen flere områder er ønskelig for å legge til rette for gode møter mellom foreldre og hjelpere. Kompetanse som er viktig i forhold til barn med NLV er kunnskap om syndromet og hva som kreves av tilrettelegging. Det er også nødvendig med kompetanse som gir grunnlag for å se barnet som en del av en familie og som gir forståelse for at også foreldre og søsken påvirkes av NLV-barnets problematikk.

4. Faktorer som kan fremme mestring. I sine møter med foreldrene kan hjelpere være med på å fremme mestring ved å støtte opp om foreldrenes ressurser og strategier. Ved å lytte til foreldrenes erfaringer vedrørende deres mestring av dagliglivet og bygge videre på det de får til, viser hjelpere anerkjennelse for foreldrenes betydning for sine barn.

Arbeidet med dette tema har gitt meg forståelse for hvilken betydningsfull rolle foreldrene spiller i utviklingen av sitt NLV-barn. Jeg mener det er svært viktig at hjelpere legger vekt på dette når det skal legges til rette for gode møter mellom foreldre og hjelpetjenester. Torshov Kompetansesenter som driver kompetanseheving på NLV retter sin virksomhet spesielt mot Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Dette danner et grunnlag for at kunnskap om NLV spres videre til andre hjelpetjenester og til befolkningen generelt. Videre kan det føre til at barn med NLV og deres familie oftere opplever forståelse for barnets styrker og vansker samt hvilke utfordringer de gir.