| dc.description.abstract | Tema og problemstilling
Arbeidet blir en stadig viktigere del av livet, og er derfor en stadig mer sentral kilde for selvforståelse og identitetskonstruksjon (Beck 2004, Giddens 1996, Bauman 2002, Illeris 2002). For å forstå hvilken betydning arbeid har for identitet, må man sette det inn i en større sammenheng av gjeldende utviklingstrekk og tendenser som kjennetegner dagens samfunn og arbeidsliv. Vi har en forestilling om at samfunnet vi lever i er i rask og kontinuerlig endring. Gjentatte begrep i beskrivelsene av samtiden er flyktighet, oppløste tradisjoner, sosial differensiering og økt individualisering. Dette påvirker både sosiale, økonomiske, kulturelle og individuelle forhold, og medfører blant annet at individet står i en friere og mer ubundet relasjon til prosessene som omgir deres liv. I et samfunn som preges av stadig sterkere individualisering, kan både utdanning og arbeid dermed forstås som en del av et identitetsprosjekt (Giddens 1996; Beck 2004). Arbeidslivet blir da en arena for å både ”finne” og for å realisere seg selv. Universitetsutdannede akademikere er en interessant gruppe i denne sammenheng, fordi de ikke har klart definerte posisjoner eller roller som venter dem i arbeidslivet etter endt utdannelse. Utfordringer knyttet til hvordan de oversetter og omsetter sin kunnskap, og slik konstruerer en arbeidsrelatert identitet er bakgrunnen for temavalget i denne oppgaven. Oppgaven tar sikte på å belyse følgende problemstilling, dels teoretisk og dels empirisk:
Hvordan konstrueres arbeidsidentitet hos nyutdannede akademikere i dagens arbeidsliv?
Teoretiske perspektiv
Tiden vi lever i betegnes som senmoderne, og sentrale kjennetegn ved senmoderniteten skisseres ved perspektivene det refleksive moderne (Giddens 1996), risikosamfunnet (Beck 1992) og det flytende moderne (Baumann 2000). Et differensiert, fragmentert og individualisert samfunn danner bakgrunnen for forestillingen om kunnskapssamfunnet og om det ”nye” arbeidslivet. Både samtiden og arbeidslivets organiseringsformer vil ha konsekvenser på individnivå, og identitet blir et organiserende prinsipp i samfunnet når identitetskonstruksjon skifter fra å være styrt av tradisjon til å foregå gjennom bevisste valg hos individet. For å belyse identitetsprosesser på individnivå, anvendes teoretiske perspektiv på identitetskonstruksjon og kunnskapsorientering som konkrete analyseverktøy. Utgangspunktet er Giddens forestilling om en refleksiv selvidentitet, Goffmanns perspektiv på rolleidentitet, og diskursteoriens syn på identiteter som noe som er konstruert innenfor og gjennom diskurser. Arbeidsidentitet kobles videre til individets kunnskapsorientering, ut fra en antagelse om at akademikere gjennom en lang utdannelse implisitt har valgt å la kunnskap spille en sentral rolle i sitt liv. Måter å forholde seg til kunnskap kan si noe om relasjonen mellom kunnskapsverden og subjekt, noe som kan være et viktig premiss for konstruksjon av arbeidsidentitet hos den nyutdannede akademiker. Sentrale kunnskapsdiskurser i denne sammenheng er den akademiske diskurs versus arbeidslivsdiskursen.
Det vitenskapsteoretiske ståstedet i oppgaven er sosialkonstruksjonistisk, noe som gav konsekvenser både for valg av teoretiske perspektiv, design og gjennomføring av den empiriske undersøkelsen og samt oppgavens generelle ambisjoner. Oppgavens overordnede ambisjon er å belyse hvordan arbeidsidentitet kan forstås som et fenomen i dagens arbeidsliv.
Empiri
Arbeidsidentitet blant nyutdannede akademikere belyses empirisk gjennom kvalitative forskningsintervju med seks informanter. Informantene er ”nyutdannede akademikere” med høyere samfunnsvitenskaplig eller humanistisk universitetsutdannelse, noen års arbeidserfaring og fellesnevneren i at de har studert Prosjekttforum ved Universitetet i Oslo.
Oppgaven er organisert som en integrert fremstilling, der kapitlene er gjensidig avhengige av hverandre for å oppnå en samlet forståelse av problemstillingen. Intervjuene fremstilles i ”fortellinger” som viser hvordan hver enkelt presenterer seg selv og relasjonen til sitt arbeidsliv. Fortellingene er konstruksjoner og skrevet på bakgrunn av informantenes selvpresentasjon og mine fortolkninger. I lys av oppgavens teoretiske perspektiv belyser det empiriske materialet ulike prosesser relatert til konstruksjon av arbeidsidentitet hos nyutdannede akademikere, og slik utgjør fortellingene menneskelige illustrasjoner på hvordan nyutdannede akademikere navigerer i et landskap som er i kontinuerlig endring. Oppgaven beveger seg så over i en bredere tematisert drøfting knyttet til kunnskapsorientering hos informantene, for så å oppsummere med ulike spenningsfelt som nyutdannede akademikere konstruerer sin arbeidsidentitet innenfor.
Konklusjoner
Arbeidsidentitet blir til i et samspill mellom individ, arbeidsliv og i høyere utdannedes tilfelle – kunnskap. Arbeidsidentiteters ”natur” tilsier at de blir til i prosesser når individ møter arbeidsliv, snarere enn å være et ”ferdig produkt” som nyutdannede akademikere har med seg når de trer inn i arbeidslivet. Diskusjonen og samspillet mellom teori og empiri er sentralt gjennom hele oppgaven, og i stedet for å produsere klare funn konstrueres det gjennom oppgaven forståelse for hvilke spenningsfelt eller diskurser nyutdannede akademikere forhandler og posisjonerer sin arbeidsidentitet innenfor. Det er arbeidsidentitet som fenomen som diskuteres, og ikke den enkeltes personlige identitet. Spenningene tar delvis utgangspunkt i de teoretiske perspektivene, særlig sentrale kjennetegn ved identitetsforståelsene fra Goffmann, Giddens og den diskursive identitetsforståelse, og handler om hvordan identitet konstrueres ved å iscenesette eller påpeke likheter og forskjeller, deretter hvordan den enkelte bygger opp sin selvbiografi i streben etter kontinuitet eller ved å akseptere brudd i fortellingen, og tilslutt hvordan man kan markere tilknytning eller motstand til de ulike diskursene man omgis av som nyutdannet akademiker i dagens arbeidsliv.
Det synes å være noen felles kjennetegn i informantenes forhandlingsprosesser som kan trekkes frem som tendenser ut fra deres fortellinger. For det første at den nyutdannede akademiker i arbeidssammenheng og i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv forsøker å opprettholde en form for stabilitet gjennom å konstruere en sammenhengende fortelling om seg selv. På tvers av situasjon, relasjon og kontekst syntes det viktig for den enkelte å inneha en gjenkjennelig kjerne. For det andre er senmodernitetens forestilling om den totale individuelle frihet kun en begrenset frihet i forhold konstruksjon av arbeidsidentitet. Friheten begrenses både av arbeidslivets grenser, men også gjennom den enkeltes opplevelse av mening i arbeidet.. For det tredje kan det synes som opplevelsen av mening i arbeidet knyttes til hvorvidt det er relevant i forhold til utdannelsesbakgrunn. Flere omtalte jobben sin som meningsfull, men det er grunn til å påpeke at flertallet jobbet med sitt spesialiserte kunnskapsfelt. Fire av seks jobbet relatert til eller innenfor det kunnskapsfeltet de fordypet seg i på hovedfag. For det tredje vil arbeidslivet alltid til en viss grad være preget av iscenesettelse av rolleidentiteter. Å være seg selv og realisere seg selv gjennom arbeid, synes å være vår tids mantra for arbeidslivet (Beck 2003). Realiteten er at slett ikke alle får muligheten til å realisere seg selv gjennom drømmejobben, Kun to av seks informanter følte at de hadde eller hadde hatt noe som kunne i nærheten av en drømmejobb. For det fjerde uttrykker informantene en bevissthet i forhold til kunnskapsorientering i sitt identitetsprosjekt. Dette kan være en indikator på at oppgavens antagelse om kunnskapens sentrale plass i akademikerens arbeidsidentitet var holdbar. Bevisstheten ble relatert til forskjeller og likheter, både mellom kunnskapsdiskursen under utdannelse kontra i arbeidsliv – men også ulike kunnskapsdiskurser de hadde møtt i sitt arbeidsliv.
Kjennskap til hvordan identitetsprosesser settes i spill hos nyutdannede akademikere gir selvsagt ikke svar på generelle identitetsutfordringer i det senmoderne samfunn og arbeidsliv. Det kan imidlertid understreke behovet for et bredere kunnskapsgrunnlag om akademikere i arbeidslivet. De er en gruppe arbeidstakere som investerer i høyere utdanning, og arbeider i et kunnskapsintensivt arbeidsliv som er i stadig endring og utvikling. Hvordan de konstruerer en arbeidsidentitet, blant annet gjennom sin kunnskapsorientering, kan si noe generelt om hvilke kunnskapsdiskurser som gjør seg gjeldende i dagens arbeidsliv. Dette kan på sikt skape nye, eller revidere de gjeldende posisjoner og kunnskapsdiskurser nyutdannede akademikere som gruppe møter i overgangen mellom utdannelse og arbeidsliv. | nor |