| dc.description.abstract | Tema og problemstiling
Dagens arbeidsliv er preget av å måtte tilpasse seg stadig skiftende omgivelser, noe som nødvendiggjør virksomheters og arbeidstakeres tilgang til å kontinuerlig lære og utvikle seg. En måte arbeidstakere kan imøtekomme tiltagende behov for endring og utvikling, er å lære av erfaringer de erverver gjennom sitt daglige arbeid. I følge John Dewey (1969 [1938]) forutsetter erfaringslæring deltakelse. Dette er utgangspunktet for hovedoppgaven som omhandler forholdet mellom arbeidstakeres deltakelse og deres tilgang til å lære av sine erfaringer i det daglige arbeidet. Hovedoppgavens problemstilling er; Er deltakelse en forutsetning for arbeidstakeres erfaringslæring? Det vil bli redegjort for ulike dimensjoner ved deltakerbegrepet, som blir drøftet i forhold til hvilken tilknytning det har til arbeidstakeres mulighet for erfaringslæring i sitt arbeid.
Metodisk tilnærming
Hovedoppgaven består av to hoveddeler, som har ulike metodiske tilnærminger til problemstillingen. I den første delen blir problemstillingen belyst med en teoretisk og konseptuell drøfting av erfaringslæring og ulike dimensjoner ved deltakerbegrepet. Tilknytningen mellom arbeidstakeres deltakelse og erfaringslæring blir fortløpende drøftet ut fra deltakerbegrepets ulike meningsinnhold. Den konseptuelle drøftingen av deltakerbegrepet blir videreført i oppgavens andre hoveddel, som har en diskursanalytisk tilnærming til problemstilingen. I diskursanalyser blir en bestemt måte å oppfatte og omtale deler av samfunnet på, en diskurs, analysert, noe som i denne oppgave er deltakerbegrepet som kommer til uttrykk i den offentlige diskurs. Det blir fortløpende drøftet hvilke følger denne forståelse av deltakerbegrepet kan få for arbeidstakeres tilgang til å lære av sine erfaringer. Det er altså den gjensidige innflytelse mellom språkbruk og den konteksten språkbruken finner sted, som er vesentlig i diskursanalyser.
Litteratur og kilder
Som et teoretisk rammeverk for hovedoppgaven blir John Deweys læringssyn videreført til læring i arbeidslivet, da jeg mener det har mye å tilføre dette området. Dewey (1969 [1938]) betraktet individets egne erfaringer som utgangspunkt for all sann læring, noe han mente fordret deltakelse. For å styrke aktualiteten ved Deweys læringssyn, blir det gjennomgående referert til litteratur fra forskningsprogrammet Bedriftsutvikling mot år 2000, der sentrale temaer samsvarer med aspekter ved Deweys læringssyn. Den offentlige diskurs som blir analysert i oppgavens andre del, blir konkretisert til offentlige dokumenter som angår forslag til ny lovgivning i arbeidslivet. Det er hovedsakelig NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget som blir analysert, da det er utredningsdokumentet som ligger til grunn for den nye loven. For å vise en bredere diskurs analyseres også utvalgte høringsuttalelser og Arbeids- og sosialdepartementets påfølgende Odelstingsproposisjon nr 49 (2004-2005).
Hovedkonklusjoner
I den konseptuelle drøfting av problemstillingen fremkommer det at meningsinnholdet i deltakerbegrepet er meget omfattende og mangesidig. Dette vanskeliggjør et entydig svar på om arbeidstakeres deltakelse er en forutsetning for deres erfaringslæring. Tilgangen til å erverve erfaringer, og dermed muligheten for å lære av dem, øker når den enkelte arbeidstaker er direkte involvert i deltakelsen. En nyansering av deltakerbegrepet viser at ikke alle forståelser og former for deltakelse gir arbeidstakere erfaringer.
Dette blir illustrert i diskursanalysen, der deltakerbegrepet som kommer til uttrykk i utredningsdokumentet, innebærer at det er arbeidstakeres representanter som skal sikre den enkeltes deltakelse i virksomheten, altså indirekte deltakelse. Til grunn for en slik forståelse av deltakerbegrepet, ligger et instrumentelt deltakerperspektiv og en nytteargumentasjon, der deltakelse betraktes som et middel til å nå mål utover selve deltakelsen. Arbeidstakeres direkte deltakelse blir med dette i liten grad anerkjent og tilrettelagt for i NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget. Dette kan begrense arbeidstakeres tilgang til å erverve erfaringer og lære av dem. En slik oppfatning av deltakerbegrepet blir bekreftet i analysen av arbeidsmiljøbegrepet som fremstår i utredningsdokumentet. Organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer, som innbefatter forhold som fremmer arbeidstakeres direkte deltakelse og erfaringslæring, blir i betydelig mindre grad omtalt og behandlet i forhold til fysiske og psykiske arbeidsmiljøfaktorer. Dette kan gjenspeile et forslag om en beskyttelseslov fremfor en utviklende og læringsfremmende lov. Et slikt deltaker- og arbeidsmiljøbegrep kan forstås dithen at deltakelse betraktes som et middel til å få innflytelse i virksomheten, og ikke som en forutsetning for arbeidstakeres erfaringslæring. | nor |