| dc.description.abstract | 1. Problemstilling
Hvordan kan fokus på medmenneskelighet gi retning til barnevernsarbeid? Dette er oppgavens problemstilling. Det skal dreie seg om den utfordring det er for en barnevernsarbeider på samme tid å være en profesjonell med kunnskap om barnevern, en systemrepresentant og et medmenneske. Barnevernets generelle oppgave er å hjelpe barn og familier i en vanskelig livssituasjon.
Barneverntjenesten som kommunal instans har vært under stor utvikling og forandring de siste ti årene. Med den nye barnevernsloven av 1992 har vi fått strengere krav til rapportering i den hensikt å styrke rettssikkerheten. Det har samtidig skjedd en effektivisering av barnevernsarbeidet. Vi har fått elektronisk saksbehandling, der et fast dataprogram skal sikre at enhver saksbehandlers arbeid holder en viss standard. Imidlertid er skjønnsutøvelse en betingelse for å kunne ta hensyn til de variasjonene som finnes i hver enkelt sak. Det er problematisk når det ikke gis rom for å se disse variasjonene, som når saksbehandleren, bak dekke av gitte maler og standarder unnlater å bruke sin dømmekraft. Vi får på denne måten en instrumentell tilnærming til barnevernsarbeidet; noe som bidrar til å undergrave muligheten for at saksbehandleren også opptrer som et medmenneske.
Det teoretiske grunnlaget for arbeidet med problemstillingen, er Knud Eilert Løgstrups filosofi. Hensikten med oppgaven er å undersøke begrepet medmenneskelighet nærmere ved hjelp av teori, tolkning, refleksjon og analyse, for derigjennom å kunne ta stilling til temaet medmenneskelighet som relevant og aktuelt fokus i barnevernsarbeid i praksis.
2. Metodisk tilnærming
Med utgangspunkt i Løgstrups filosofi, har jeg anvendt en hermeneutisk-konstruktivistisk tilnærming. Jeg har utlagt Løgstrup på en kildenær måte, men underveis med korte kommentarer kontekstualisert hans filosofi ved å fortolke dens aktualitet for barnevernet. Jeg har videre konstruert et case fra barnevernsarbeid i praksis. Dette caset bruker jeg til å vise hvordan Løstrups filosofi kan inspirere til medmenneskelighet i barnevernet. Etter utlegningen av Løgstrups filosofi og tolkningen av caset, foretas en drøfting av forholdet mellom profesjonalitet og medmenneskelighet. Drøftingen tar utgangspunkt i spørsmål en som saksbehandler etter min oppfatning vil konfronteres med i praksis og har som formål å utdype, understøtte og dels kritisere Løgstrup som kilde til inspirasjon for barnevernet.
3. Kilder
Løgstrup har skrevet en rekke bøker om etikk og religionsfilosofi. Han tematiserer mange samfunnsområder i sine tekster. I det utvalget av primærlitteratur som er gjort, har jeg holdt meg til de begreper og de tema som jeg oppfatter som sentrale hos Løgstrup og som representative for hans tenkning. Jeg har valgt å avgrense meg til Løgstrups filosofi om medmenneskelighet, slik den kommer til uttrykk som den enkeltes ansvar, i det relasjonelle møtet med den andre.
Av sekundærlitteratur har jeg valgt Svein Aage Christoffersens bok ”Etikk, eksistens og modernitet – innføring i Løgstrups tenkning” fra 1999 og Svend Andersens bok ”Løgstrup” fra 1996.
4. Hovedkonklusjon
Jeg har i denne oppgaven, med Løgstrups filosofi som inspirasjonskilde, søkt å vise hvordan fokus på medmenneskelighet kan gi retning til barnevernsarbeid. Medmenneskelighet synes å være viktig i en tid der de rådende føringer innen offentlig forvaltning i tiltagende grad handler om å effektivisere og rasjonalisere tjenestestedene gjennom målstyring og resultatkontroll.
Slik problemstillingen er utformet er det ikke relevant å tale om ”funn” i denne sammenheng. Det jeg imidlertid har gjort, er å ”gi svar” på problemstillingen, i form av refleksjon, analyse og innspill over temaet medmenneskelighet som relevant og aktuelt fokus i barnevernet.
Løgstrup bidrar med en begrepsverden som fanger opp situasjoner der en fordres som medmenneske overfor den andre. Han forteller om hva det konkret innebærer å fordres som medmenneske i møte med den sårbare, hjelpetrengende andre. Jeg har forsøkt å analysere fram mulige konsekvenser av dette for en saksbehandler i barnevernet.
En medmenneskelighet som vi ikke har begreper for, som vi ikke ordsetter innenfor profesjonen, vil etter min mening vanskelig nå fram til den egentlige dagsorden der beslutninger tas og skjebner avgjøres innenfor handlingsrommet mellom saksbehandler og klient. Det å forholde seg medmenneskelig til en klient på måter som Løgstrups begreper inspirerer til, utfordrer profesjonsutøvelsen. Å ta denne utfordringen, vil derfor for barnevernet si å sette medmenneskelighet på dagsorden og bevisstgjøre seg om dens etiske implikasjoner. Utfordringen lar seg ikke besvare en gang for alle, men kreves løpende diskutert, både i de utdanninger som skal forberede til saksbehandling i barnevernsfeltet og på den enkelte arbeidsplass ut fra den rådende situasjon. Slik kan medmenneskelighet bli en del av den personlige beredskap for den kvalifiserte yrkesutøvelsen i barnevernet. | nor |