Det estetiske mennesket : betingelser for en mer estetisk pedagogikk

Abstract

SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVE I PEDAGOGIKK

STIKKORD:

Denne oppgaven er en teoretisk- filosofisk diskusjon om den estetiske dimensjonens plass og rolle i skolen. Oppgaven er resultat av et ønske om å sette det estetiske høyere opp på den utdanningspolitiske dagsordenen. Den kan også leses som en pedagogisk-filosofisk kritikk av utdanningsreformen R 2006 og dens markeds -instrumentalistiske dreining. Oppgaven har et særlig fokus på forholdet mellom estetikk og pedagogikk og har følgende problemstilling: Har vi en estetisk dimensjon i skolen i dag som bidrar til å gi elevene en estetisk kompetanse, og hvorfor er dette en viktig oppgave for skolen?

Problemstillingen belyses og besvares gjennom teoretisk- filosofisk diskusjon og dokumentanalyse. Den pedagogisk- filosofiske diskusjonen har som siktemål å klargjøre og reflektere over det estetiske samt å legitimere for en estetisk dimensjon i skolen og en mer estetisk pedagogikk. Implisitt ligger det en kritikk av en pedagogikk som ikke rommer det estetiske. Dokumentanalysen relaterer det teoretisk-filosofiske materialet til samtidens utdanningspolitiske bakteppe. St.meld.nr.30 ”Kultur for læring” ligger til grunn for analysen.

Avhandlingens teoretiske grunnlag omhandler både kunstfilosofi, estetikkfilosofi, kunstdidaktikk, pedagogisk filosofi samt læreplanteori. Hovedtyngden ligger på kunstdidaktikk og pedagogisk filosofi. Kildematerialet baserer seg både på primær- og sekundærkilder og omhandler essays, teoretiske avhandlinger, fagartikler, fagbøker, avisartikler og politiske dokumenter. Kildematerialet representerer både historiske autoriteter og nyere bidragsytere innenfor de aktuelle fagområdene og forsøker å fange opp dynamikken i den stadige pågående diskursen innenfor fagfeltet.

Nyere hermeneutisk metode ligger til grunn supplert med kritisk hermeneutikk. Oppgaven er inspirert av Alvesson og Sköldberg forståelse av refleksiv tolkning. De er opptatt av at det stadig foregår en veksling mellom ulike tolkningsperspektiver som det empirinære, det hermeneutiske, det kritiske og det refleksive og at tolkning og refleksjon må sees i lys av sin kontekst.

Oppgaven tar utgangspunkt i den filosofiske motsetningen mellom danning og nytte og relateres til det (post)moderne samfunns komplekse kompetansekrav. Dagens rådende utdanningspolitiske verdigrunnlag forankret i en restaurativ pedagogikk står i et motsetningsforhold til en mer estetisk forankret pedagogikk der danning står sentralt.

Oppgavens ståsted i forhold til det estetiske er en tro på at det har allmennpedagogisk verdi og at det spiller en viktig rolle i skolens danningsoppdrag. Det argumenteres for at det estetiske kan bidra til å gi elevene en mer kompleks og helhetlig erkjennelse av verden i tråd med samfunnets dynamikk. Dette forutsetter imidlertid at det satses på å gi elevene en estetisk kompetanse som må forankres i kunstfagenes egenverdi. Elevenes erfaringer med å skape, utøve, oppleve og vurdere ulike kunstuttrykk bygger opp en slik kompetanse. En god estetisk dimensjon i skolen handler om å tilrettelegge for estetisk kompetanse. En slik kompetanse vil i neste omgang kunne bidra til at elevenes danning blir mer helhetlig og kompleks.

Oppgavens analyse peker på at det estetiske og kunstfagene står svakt i norsk skole. Det estetiske mangler legitimitet og autonomi i dagens utdanningspolitikk og i den nye utdanningsreformen. Møtet med det estetiske og kunstfagene blir kun et middel til å oppnå utenomestetiske målsetninger. Det estetiske blir redusert til pustefag, pyntefag og trivselsfag. Gamle fordommer og myter om kunstfagene som en motsetning til rasjonalitet og kunnskap, som ledd i en leke-, omsorgs- og kunnskapsløs pedagogikk synes stadig levende. Det unike potensialet som finnes i det estetiske blir ikke verdsatt eller utnyttet i dagens skole.