Måling av leseforståelse i den nasjonale leseprøven for 10. og 11. trinn : en teoretisk drøfting av hvilke aspekter ved begrepet leseforståelse som måles i den nasjonale prøven i lesing for 10. klasse og grunnkurs for videregående opplæring 2005

Abstract

Stikkord: Leseforståelse Testing

Problemområde: Oppgavens overordnede problemområde er leseforståelse. Nærmere bestemt er oppgavens siktepunkt å belyse hvilke deler innen kunnskapsområdet tilknyttet leseforståelse som ”Den nasjonale prøven i lesing våren 2005 for grunnskolens 10. klassetrinn og grunnkurs i videregående skole” måler. Med leseforståelse sikter jeg primært til meningsdimensjonen ved det skrevne ord, og ikke selve avkodningen av tekst. På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til følgende problemstilling: ”Hvilke aspekter ved leseforståelse måler ”Den nasjonale prøven i lesing våren 2005 for 10. klassetrinn i grunnskolen og grunnkurs i videregående opplæring”?”. Denne problemstillingen har blitt løst ved hjelp av teori med forskjellig vektlegginger innen kunnskapsområdet leseforståelse, strukturert ved hjelp av en bred definisjon på leseforståelse som åpner opp for flere ulike tilnærminger til feltet. På bakgrunn av denne redegjørelsen har så den nasjonale leseprøven blitt vurdert. Informasjon om selve den nasjonale prøven er hentet fra det teoretiske rammeverket rundt prøven. Hensikten med denne oppgaven har først og fremst vært å bidra til en klarere forståelse av hvilke aspekter ved leseforståelse den nasjonale prøven i lesing faktisk måler. En slik forståelse vil kunne være av praktisk betydning blant annet for lærere som skal vurdere resultater fra den nasjonale prøven med tanke på egne elever.

Metode Denne oppgaven har et teoretisk utgangspunkt og det er derfor ikke samlet inn og analysert egne data. Oppgavens problemstilling har blitt løst med utgangspunkt i en redegjørelse for sentrale teorier og forskningsresultat innen kunnskapsområdet leseforståelse. Utvalget av relevant kunnskap har blitt strukturert og avgrenset ved hjelp av en definisjon på leseforståelse utviklet av The RAND Reading Study Group (RRSG). Nærmere bestemt kjennetegnes det synet på leseforståelse som har blitt lagt til grunn i denne oppgaven av at leseforståelse anses for å innebære at en leser aktivt henter ut samt konstruerer mening med utgangspunkt i tekst. Videre er det lagt til grunn fire hovedelementer som er helt sentrale for leseforståelse i følge RRSG , nemlig leseren, teksten, aktiviteten og konteksten. Med dette teoretiske utgangspunktet har så den nasjonale prøven i lesing 2005 for 10. trinn og grunnkurs videregående opplæring blitt drøftet. Denne drøftingen har primært vært sentrert rundt sentrale forhold knyttet til innholdsvaliditet og operasjonalisering. I tillegg har de intenderte formålene og målgruppene for resultatet i den nasjonale leseprøven blitt redegjort for. Dette ble så brukt som utgangspunkt for å vurdere hvorvidt disse intensjonene ble fulgt opp av operasjonaliseringen av begrepet leseforståelse i selve prøven.

Kilder I og med at denne oppgaven har en teoretisk utforming består oppgavens innhold av kilder av ulik art. Den teoretiske drøftingen av kunnskapsområdet leseforståelse har tatt som mål og primært benytte førstehåndslitteratur av betydningsfulle forfattere innen de ulike feltene på området. Disse har videre i flere tilfeller blitt komplettert ved hjelp av annen relevant litteratur, for eksempel med tanke på å presentere ny forskning eller gi et oversiktsbilde. Sekundærlitteratur har blitt brukt i de tilfeller hvor primærlitteratur har vært vanskelig å oppdrive, eller som et supplement til ulike primærkilder. Når det gjelder selve den nasjonale prøven har denne blitt belyst ved hjelp av kilder i det teoretiske rammeverket rundt prøven. Dette innebærer informasjon fra Utdannings- og Forskningsdepartementet, interne notater fra faggruppa som utviklet selve prøven samt informasjon om og fra OECDs PISA program (Programme for International Student Asessment). Det sistnevnte har blitt benyttet fordi den nasjonale prøvens utforming i stor grad bygger på PISA undersøkelsen.

Resultater RRSG definisjonens vekt på at leseforståelse innebærer å aktivt hente ut samt konstruere mening fra tekst, ble funnet å korrespondere med den nasjonale prøvens overordnede forståelse av leseforståelse. Med utgangspunkt i problemstillingen er et av hovedfunnene at den nasjonale prøvens mål om å kartlegge de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for å møte krav til lesing i dagens samfunn i stor grad korresponderer med den teoretiske forståelsen innen fagområdet som ble presentert med utgangspunkt i RRSG definisjon på leseforståelse. Disse ferdighetene innebærer å identifisere viktig informasjon, forstå og tolke teksten samt reflektere over tekstens form og innhold. Imidlertid er det argumentert for at resultatene fra den nasjonale prøven ikke i like stor grad klargjør hvilke spesifikke kognitive prosesser som leseren benytter i forbindelse med disse ulike ferdighetene. Disse kognitive prosessene utgjør blant annet metakognitive strategier som overvåkning og regulering av egen lesing, bruk av bakgrunnskunnskap forstått som kognitive skjema, samt evne til å analysere tekst på ulike forståelsesnivåer. Dette vil være problematisk med tanke på målrettet pedagogisk intervensjon med utgangspunkt i prøvens resultater. Dette begrunnes særlig med at dersom man ikke har en klar formening om hvilke kognitive prosesser som utgjør problemet er det vanskeligere å tilpasse undervisningen til å jobbe konkret med bestemte problemer. Siden pedagogisk intervensjon ovenfor den enkelte elev ved hjelp av resultat fra den nasjonale prøven er pekt på som et viktig formål med denne prøven fra Utdannings- og Forskningsdepartementet sin side, anser jeg dette for å være problematisk.