| dc.description.abstract | SAMMENDRAG AV HOVEDOPPGAVEN I PEDAGOGIKK
TITTEL:TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE ELEVER – KAN INDIVIDUELLE UTVIKLINGSPLANER VÆRE EN FRUKTBAR TILNÆRMING?
AV:Christine BIRKNES FLØGSTAD
EKSAMEN:Hovedoppgave i pedagogikk.Profesjonsstudiet i pedagogisk-psykologisk rådgivning.Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo. SEMESTER: Vår 2005
STIKKORD:- Pedagogisk psykologi- Tilpasset opplæring- Individuelt planarbeid
1. TEMA OG PROBLEMSTILLING.
Tema for oppgaven er tilpasset opplæring. Forskning på områder knyttet til tilpassning i norske skoler viser at vi enda har en lang vei å gå før vi når målet i opplæringsloven (§ 1-2) om at ” Opplæringa skal tilpassas evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten”. I Stortingsmelding nr. 30 (2003 – 2004) Kultur for læring, blir det foreslått en nasjonal satsning for å skape en bedre tilpasset opplæring. Et viktig virkemiddel i denne satsningen, vil i følge stortingsmeldingen være forskning og metodeutvikling på feltet som angår hvordan opplæringen kan organiseres og gjennomføres for å få en best mulig tilpasset opplæring.
Tilpasset opplæring er et veldig stort og omfattende temaområde, som jeg har belyst gjennom en bestemt innfallsvinkel. Flere skoler rundt i landet har allerede begynt sitt utviklingsarbeid knyttet til tilpasset opplæring, og en av tilnærmingsmåtene er å finne nye planleggings- og dokumentasjonsredskap i den elevtilpassede opplæringen. Eksempler kan være mappearbeid, IKT-baserte arbeidsplaner, målbok, refleksjonslogg og individuelle utviklingsplaner. I denne oppgaven har jeg valgt å rette oppmerksomheten mot det sistnevnte av disse redskapene; individuelle utviklingsplaner. Dette er en individuell planleggingsstrategi som allerede er etablert i Sverige. Fra vårsemesteret 2006, skal alle elever i ”grundskolan”, ”särskolan”, ”specialskolan” og ”sameskolan” få rett til å få utarbeidet en individuell utviklingsplan.
Også i Norge har behovet for et individuelt planleggingsverktøy blitt løftet frem som en mulig tilnærming for å tilpasse og differensiere opplæringen til den enkelte elev. I NOU 2003:16 I første rekke drøfter Kvalitetsutvalget ideen om å la alle elever få en individuell opplæringsplan. Individuelle opplæringsplaner for alle elever, ble først og fremst knyttet til Kvalitetsutvalgets forslag om å fjerne spesialundervisningen (NOU 2006:16 I første rekke). I Stortingsmelding 30 (2003 – 2004) Kultur for læring ble det ikke gått inn for å fjerne retten til spesialundervisning. Det blir allikevel understreket at flere elever bør få tilpasset opplæring innenfor det ordinære tilbudet skolen gir, og at spesialundervisningen skal være nødvendig for en lavere andel elever enn hva tilfellet er i dag. Kanskje et individuelt planleggingsverktøy kan være en fruktbar løsningsstrategi for å systematisere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for den enkelte elev, på tross av at noen elever fortsatt har rett til spesialundervisning?
I denne oppgaven vil jeg drøfte hvordan tilpasset opplæring kan tilnærmes gjennom å utvikle et individuelt planleggingsverktøy, med spesiell vekt på individuell utviklingsplan, for alle elever i skolen. Den overordnede problemstillingen blir som følger: Tilpasset opplæring for alle elever – Kan individuelle utviklingsplaner være en fruktbar tilnærming?
2. METODISK TILNÆRMING.
Denne oppgaven er i hovedsak en litteraturstudie, med hovedvekt på drøfting og analyse av faglitteratur, forskning og utdanningspolitiske dokumenter fra Norge og Sverige. Et forskningsmetodisk tema som vil ha betydning for oppgavens legitimitet er kildekritikken. Som Knut Kjeldstadli (1999) skriver, er kildekritikk ”et sett av håndverksregler som sier hvordan en skal behandle kilder for ikke å forvri den informasjon en får ut av dem”. Disse ”håndverksreglene” har vært viktige å ta hensyn til gjennom oppgaven.
3. KILDER.
Sentrale kilder i oppgaven er: svenske utdanningspolitiske dokumenter og rapporter om innføringen av individuelle utviklingsplaner i Sverige, norske utdanningspolitiske dokumenter om tilpasset opplæring og faglitteratur om tilpasset opplæring og individuelt planarbeid (som for eksempel individuelle opplæringsplaner og individuelle utviklingsplaner).
4. KONKLUSJONER.
For å belyse problemstillingen, har jeg forsøkt å gjøre rede for og drøfte følgende forhold:
For det første ville jeg forsøke å etablere en bakgrunnsramme for oppgavens problemstilling, ut fra utdanningspolitiske retningslinjer, historisk utvikling, eksempler på individuelle planer og dagsaktuell skoleforskning knyttet til tilpasset opplæring. Jeg redegjorde for og drøftet spørsmålene: Hva er skolens oppdrag i henhold til tilpasset opplæring? Hvilke prinsipielle tilnærminger til tilpasset og inkluderende opplæring har historisk sett vært aktuelle i Norge, og finnes det eksempler på at individuelle planer har blitt anvendt for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev? Videre drøftet jeg dagens situasjon i skolen i henhold til tilpasset opplæring, og hva som har blitt foreslått for å gjøre den tilpassede opplæringen bedre. På bakgrunn av disse betraktningene kom jeg med et forslag til hvordan individuelle utviklingsplaner kan knyttes til skolens oppdrag, og de utfordringene skolen og dens støttespillere står ovenfor i arbeidet med tilpasset opplæring. Jeg presenterte to perspektiver som kan relateres til behovet for en individuell utviklingsplan: elevens rettigheter til å få en tilpasset opplæring og behovet for å styrke måloppnåelsen i skolen.
For det andre gjorde jeg rede for Sveriges tilnærming til individuelle utviklingsplaner i skolen. Jeg begynte med å gi en kort sammenlikning av forhold i Norge og Sverige for å skape en forståelse for skolemessige forhold i de to landene. Deretter gjorde jeg rede for hva som kom frem som formålet med individuelle utviklingsplaner i skolen, ut fra følgende perspektiver: målstyringsperspektivet, elevperspektivet, skole-hjem-perspektivet og lærer- og skoleorganisasjonsperspektivet. Til slutt ga jeg eksempler på hva en individuell utviklingsplan kan inneholde.
For det tredje drøftet jeg hvilke muligheter og utfordringer som kan knyttes til individuelle utviklingsplaner i skolen. Forhold som ble drøftet var: Hvilke muligheter og utfordringer kan individuelt planarbeid innebære i henhold til prinsippet om målstyring? Hvordan kan elevsyn påvirke vårt arbeid med individuelle utviklingsplaner? Hvordan kan foreldre-hjem-samarbeid være en viktig faktor i arbeidet med å tilpasse opplæringen til den enkelte elev? Og hvilke muligheter og begrensninger er knyttet til IUP som samarbeidsverktøy i skole – hjem samarbeidet? Kan individuelle utviklingsplaner støtte lærernes og skoleorganisasjonens arbeid med å tilpasse opplæringen til alle elever?
Kan IUP være en fruktbar tilnærming til tilpasset opplæring? Slik jeg ser det, representerer IUP kun en mulighet til å være en fruktbar tilnærming til tilpasset opplæring. Det er hvordan vi som pedagoger tilegner redskapet en hensikt, et innhold og en bruksmåte som får en avgjørende betydning. Som jeg har forsøkt å belyse, er IUP som redskap i skolen et spørsmål som krever refleksjon og drøfting knyttet til grunnleggende verdier og intensjoner i skolen som virksomhet. I tråd med PP-tjenestens kompetanseutviklende oppgave i skolen, mener jeg det kan rettes søkelys på hvordan redskap og metoder kan påvirke skolens forutsetninger for å drive tilpasset opplæring. Når PP-tjenesten og skolen skal samarbeide om å gi et tilpasset opplæringstilbud til alle elever, kan det bli viktig å skape et felles refleksjonsgrunnlag. IUP kan være et utgangspunkt for å skape et felles fokus. | nor |