Studiemotivasjon : en empirisk undersøkelse av endring i målorientering ved tilbakeslag i studiene

Abstract

SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I PEDAGOGIKK

STUDIEMOTIVASJON - en empirisk undersøkelse av endring i målorientering ved tilbakeslag i studiene

Teoretisk bakgrunn Målorientering ble opprinnelig utviklet for å forklare prestasjonsrelatert atferd og dreier seg om årsaker til at elever eller studenter arbeider med studiene. Opprinnelig var det vanlig å skille mellom to hovedtyper av mål; mestringsmål som orienterer studenter mot å utvikle sin kompetanse, og prestasjonsmål der fokuset enten er på å utkonkurrere andre eller å unngå å fremstå som inkompetent. Mestringsmål assosieres med en rekke hensiktsmessige konsekvenser som for eksempel bruk av effektive læringsstrategier, positive attribusjonsmønstre, selvregulering og høy forventning om mestring. Forskningsresultatene i forhold til prestasjonsmål er noe mer inkonsistente.

I den senere tid har flere teoretikere påpekt behovet for å utvikle mer nyanserte skiller mellom de ulike målene, spesielt når det gjelder prestasjonsmål. Det er foreslått å skille mellom to former for prestasjonsmål; performance-approach goals der målet er å utkonkurrere andre og performance-avoidance goals der målet er å klare seg såpass at andre ikke oppfatter en som dum eller inkompetent. Denne revideringen av de opprinnelige teoriene har ført til debatt som har forgått i Journal og Educational Psychology. Debatten har primært dreiet seg om hvorvidt en orientering mot performance-approach goals kan oppfattes som hensiktsmessig.

Problemstilling og metode I dag er skillet mellom de to formene for prestasjonsmål vidt akseptert, men det er fremdeles en del uavklarte spørsmål rundt performance-approach goals. Blant annet har enkelte forskere pekt på mulige risikofaktorer ved en slik målorientering. Midgley, Kaplan og Middleton (2001) har for eksempel stilt spørsmål ved om en slik målorientering kan gjøre studenter spesielt utsatte for en uhensiktsmessig utvikling, særlig når de får negativ tilbakemelding eller opplever akademisk tilbakeslag. Kanskje vil en student som har høy grad av performance-approcah goals og som opplever tilbakeslag i studiene (for eksempel i form av dårlig karakter på eksamen) orienteres mot performance-avoidance goals?

Jeg ønsket å undersøke dette, altså i hvilken grad performance-approach goals endres ved tilbakeslag i studiene. Min hypotese er at hvor sterkt en student er orientert mot performance-approach goals vil predikere hvor sterkt denne studenten orienteres mot performance-avoidance goals etter tilbakeslag i studiene. For å undersøke dette har jeg brukt data som er samlet inn i forbindelse med prosjektet Selvregulert læring og tekstforståelse (SRLTC). Utvalget består av en gruppe lærerstudenter fra en høgskole på Østlandet. Jeg har sett på rapportering av målorientering hos studentene i første år av utdannelsen, eksamenskarakterer på slutten av første år og ny rapportering av målorientering andre år av utdannelsen. Min forskningshypotese er:

For studenter som opplever tilbakeslag i studiene gjelder det at hvor høyt man skårer på performance-approach goals første år forutsier hvor høyt man skårer på performanceavoidance goals andre år når man kontrollerer for mestringsmål og performance-avoidance goals første år.

For å teste hypotesen har jeg identifisert grupper med studenter som kan ha opplevd tilbakeslag i studiene. Dette gjorde jeg på grunnlag av eksamenskarakterer. Jeg analyserte dataene ved hjelp av multippel regresjon fordi en slik metode gir mulighet til å undersøke unik prediksjonskraft. Jeg argumenterte for å gjøre separate analyser for hver av eksamenene, blant annet fordi det er mulig at studentene har ulike grenser for hva som oppleves som tilbakeslag i de ulike fagene. I tillegg gjorde jeg en separat analyse for en gruppe studenter som fikk dårlige resultater på alle eksamenene.

Konklusjon Resultatene støtter ikke min hypotese. Derimot indikerer de at det er en negativ sammenheng mellom mestringsmål første året og performance-avoidance goals andre året. Det vil si at jo høyere en student skårer på mestringsmål første året, jo lavere vil studenten skåre på performance-avoidance goals andre året, noe som antyder at jo mer fokusert en student er på å utvikle sin kompetanse og faktisk lære, jo mindre vil denne studenten være opptatt av ikke å dumme seg ut og fremstå som inkompetent. I tillegg indikerer resultatene at performance-avoidance goals målt første og andre året henger sammen, noe som innebærer at en student som første året er opptatt av hvordan andre oppfatter en og som har som mål å klare seg såpass at han ikke fremstår som dum og inkompetent, antakelig vil fortsette å ha dette som mål andre året. Disse mønstrene ser ut til å gjelde uavhengig av eksamenskarakterer, altså både for studenter som gjør det dårlig på eksamen og for de som gjør det bra på eksamen.

Jeg identifiserte i tillegg en ”tilbakeslagsgruppe” på grunnlag av alle eksamenene, altså studenter som fikk dårlige karakterer på alle de tre eksamenene, og gjorde en separat analyse for disse. Her oppstod et mønster som nærmer seg min hypotese, men resultatet var ikke signifikant, muligens på grunn av et for lite antall deltakere i denne analysen. Jeg foreslår at fremtidig forskning gjør lignende analyser for større grupper studenter for å undersøke om denne tendensen kan være reliabel.